– Da jeg begynte å studere for over 40 år siden, var det 100.000 studenter i Norge. I dag er dere 300.000 studenter, sa statsminister Jonas Gahr Støre til et fullsatt auditorium med økonomi- og administrasjonsstudenter på Oslo Met onsdag.
Det var tydelig at statsministeren følte seg hjemme og trivdes i rollen som gjesteforeleser. Selv studerte han tidlig på 1980-tallet statsvitenskap med spesialisering i økonomisk historie ved eliteuniversitetet Science Po i Paris. Siden har altså studentveksten i Norge økt kraftig, mens oppslutningen om Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre bare har sunket år for år.
– Riktig utvikling
På spørsmål fra Dagsavisen om arbeiderklassens barn har utdannet seg bort fra en «naturlig» tilhørighet til Arbeiderpartiet, og dermed ikke lenger ser vitsen med å stemme på hans parti, svarer Støre:
– Dette er en riktig utvikling, at man gjør kunnskap tilgjengelig for alle. Jeg har tro på at vi som sosialdemokrati ikke skal frykte at folk får kunnskap til å utføre jobbene sine, og til å ta informerte valg når de stemmer. Hvis vi skulle være inne på tanken at vi ikke vil gi folk utdanning fordi det skulle være negativt for partiet, da har ikke partiet livets rett. Siden 1980 og fram til i dag har vi gått fram 100.000 til 300.000 studenter. Det tyder på at det moderne sosialdemokratiet og andre partier ser betydningen av kunnskap, slår Støre fast.
Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin
Statsråd, eller bud
«Professor» Støres forelesning på OsloMet handlet om hvordan han som statsminister ser på et Norge mange tiår fram i tid, med tanke på arbeid, økonomi, grønt skifte og befolkningssammensetning. Han pekte på at i 2060 vil Norge ha minst 6 millioner innbyggere, men at det da vil være flere eldre og færre i arbeid. Og han snakket om den norske utdanningseksplosjonen.
– For 60 år siden var de 20.000, og i 1950 var de 7.500 studenter, sa statsministeren, og kom med en anekdote om en annen statsminister, Trygve Bratteli (1910-1984). Bratteli kom fra fattige kår i Tønsberg, og hadde bare sju års folkeskole. Da han senere ble finansminister på 1950-tallet, sa han at i hans departement kunne han bare ha to jobber: Statsråd, eller bud.
– «Alt det imellom er jeg ikke utdannet til», sa Bratteli, ifølge Støre, som la til:
– Det den generasjonen brant for, var at deres barn og barnebarn og oldebarn skulle få den muligheten de ikke fikk. Derfor har det norske samfunnet satset på utdanning som er tilgjengelig for alle.
Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene
Drømmen om utdanning
På Trygve Brattelis tid kunne Ap få godt over 40 prosent av stemmene i valg. Men Aps ledende skikkelser drømte altså om å gi alle, også arbeiderklassens barn, tilgang til utdanning.
– Trygve Bratteli og Einar Gerhardsen ikke bare drømte om, men gjorde grep som skulle gjøre det mulig for deres barn, barnebarn og oldebarn å få utdanning, sier Støre til Dagsavisen.
– Utdanning skulle være tilgjengelig for alle lag i samfunnet. Den generasjonen av Ap-politikere var jo også veldig målbevisste på å tiltrekke seg de som hadde utdanning, for å gjøre jobber for staten eller i viktige selskaper. De så betydningen av det, mener Støre.
Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)
– Jeg er meg
Kritikken mot Støre i valgkamper har gjerne gått ut på at han mangler troverdighet og appell som leder for et sosialdemokratisk parti, med sin familieformue, vestkanttilhørighet og bakgrunn fra et eliteuniversitet i Frankrike. Oslos tidligere byrådsleder Raymond Johansen, derimot, får gjerne ekstra kred fordi han i sin tid jobbet som rørlegger og vokste opp på Tveita.
– Tror du at du ville hatt større appell i Aps velgermasse om du hadde vært en vanlig håndverker, som Raymond Johansen?
– Det kan jeg ikke spekulere i, for jeg er meg! sier Støre.
– Jeg har blitt valgt av Ap til å være utenriksminister, partileder og statsminister. Styrken ved Ap er at alle ikke er som meg, eller som Raymond. Partiet viser bredden i folket. Og hvis det er en som ser betydningen av å gjøre kunnskap for alle, så er det Raymond Johansen.
Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din
Gratisprinsippet
Statsministeren mener alle investeringer i kunnskap er i ettertid er riktige.
– De kaster av seg både for mennesker, for økonomi og for samfunn, sier Støre, og framhever verdien av at høyere utdanning i Norge er gratis.
– Jeg for min del hadde foreldre uten universitetsutdanning. Jeg fikk muligheten til å studere fire år i Frankrike i den tiden utdanning var like gratis som det er her. Nå har Frankrike endret seg, nå koster det mye penger å gå på læresteder der, mens vi fortsatt har gratisprinsippet som hovedprinsipp her. Det mener jeg er viktig å stå opp for.
Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)
