– Denne undersøkelsen understreker betydningen EØS-avtalen har for norsk økonomi og det norske samfunnet, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid til Dagsavisen.
I år feirer EØS-avtalen 30 år. Under Arendalsuka, som starter mandag, planlegger NHO en storslått bursdagsfeiring for avtalen, som de mener har vært helt avgjørende for norsk økonomi og næringsliv.
Til anledningen har de bestilt en rapport fra analysebyrået Menon Economics, som har regnet på EØS-avtalens betydning for Norge. Dagsavisen har fått tilgang til rapporten, som gir noen klare konklusjoner:
- 2/3 av norsk eksport går til EU/EØS. I 2023 representerte dette en verdi på 1.600 milliarder kroner. Fastlands-Norges eksport til det indre markedet, altså eksport ekskludert olje og gass, beløp seg til 675 milliarder kroner. Det er den høyeste fastlandseksporten til det indre markedet noensinne.
- Eksport understøttet cirka 630.000 årsverk i Norge i 2023. Av dette understøtter eksport til EU/EØS-landene rundt 410.000 årsverk, noe som tilsvarer omtrent 65 prosent av alle årsverk understøttet av eksport.
- Eksport til EU/EØS per sysselsatt er betydelig høyere for distriktskommuner. Det indre markedet er også betydelig viktigere. Etterspørsel fra EU/EØS-land er derfor viktigere for arbeidsplasser i distriktene enn i sentrale kommuner.
- Vestland er det fylket som eksporterte mest til EU/EØS i 2023 til en verdi på 130 milliarder kroner. Møre og Romsdal har størst andel av sysselsatte understøttet av eksport
- I 2023 var kraftintensiv industri Norges største eksportnæring utenom olje og gass til EU/EØS-landene, med en eksportverdi på over 130 milliarder kroner. Kraftintensiv industri var etterfulgt av maritim næring og sjømatnæringen, med henholdsvis 110 og 100 milliarder kroner i eksportverdi
– Nå må vi legge debatten om vi skal ha en EØS-avtale eller ikke bort en gang for alle. I stedet må vi diskutere hvordan vi kan bruke EØS-avtalen enda mer, og ha et tettere samarbeid og bedre integrasjon med EU for å utvikle Norge mer, sier Almlid i NHO.
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
Viktig for distriktene
NHO-direktøren biter seg særlig merke i at verdien av EØS-avtalen, målt i både kroner og arbeidsplasser, særlig er viktig for de små kommunene i Norge.
«Dette illustrerer hvor viktig eksport er for distriktskommunene i Norge, hvor grunnlaget for hver enkelt arbeidsplass i langt høyere grad er knyttet til etterspørsel fra utlandet enn i sentrale kommuner. Dette viser også at eksporten til EU/EØS er veldig viktig for de mindre sentrale kommunene» står det i rapporten.
– Rapporten viser tydelig hvordan distriktskommuner er særlig avhengige av eksporten til EØS-området. Det er en bekreftelse på at EØS-avtalen har enorm betydning for mange små kommuner, som er helt avhengige av arbeidsplassene dette skaper. Litt enkelt fortalt kan vi si at EØS-avtalen er aller viktigst der færrest folk bor, sier Almlid.
Men det er særlig én ting NHO er bekymret for når det gjelder Norges forhold til EU.
– Vi må ikke bli treigest i klassen med å implementere forordninger og direktiver fra EU. Og vi må som nasjon jobbe aktivt for å fremme norske interesser i EU mye tidligere, gjennom hele prosessen. EØS-utredningen, som ble lagt fram i vår, viser at vi er alt for seint inn i alle fasene. I mitt hode gir det oss et enormt potensial. Vi i næringslivet vil også kobles på mye tidligere, og vi må hele tiden følge med på hva som står på dagsordenen i EU. Det vil tjene alle godt, ikke minst de små kommunene, sier NHO-sjefen.
Les også: Opptøyer i Storbritannia: – Sinne og aggresjon som har ventet på å få utløp (+)
– Ingen alternativer
En meningsmåling Norstat gjennomførte for Dagsavisen i april viser at selv om det er langt større tilslutning for EØS-avtalen i den norske befolkningen enn det er aktiv motstand mot avtalen, er det stadig større tvil blant nordmenn om EØS er rett for Norge eller ikke.
I april kom også EØS-utvalget, ledet av Fellesforbundets Line Eldring, med sin utredning om alternativer til EØS-avtalen. De konkluderte med at EØS-avtalen har tjent Norge godt.
Almlid mener at summen av dette er at de som roper på et alternativ til EØS-avtalen, for eksempel gjennom en handelsavtale med EU, tar feil.
– I dag har vi en unik avtale som har tjent oss godt, noe som er godt dokumentert. Skal vi bruke masse tid og energi på å forhandle fram en dårligere avtale? Utredningen fra i vår var krystallklar: Det finnes ingen bedre tilknytningsavtaler til EU enn EØS-avtalen. Både UK, Sveits og Canada har dårligere avtaler. Det som på sikt i stedet kanskje blir en diskusjon er om Norge skal melde oss inn i EU. EU er en progressiv kraft som gjennomfører store endringer raskt, og som prøver å få til mye. Vi må ha et mer aktivt forhold til EU, ikke mindre.
– EU har truet Norge med sanksjoner fordi vi er treige med å implementere for eksempel fjerde energimarkedspakke. Bekymrer det deg?
– Ja, det bekymrer meg når EU opplever at vi ikke er så raske som vi skal være, og oppfyller forpliktelsene våre. Vi skal implementere de pakkene og direktivene som kommer, det er en forpliktelse vi har. Vi er en energinasjon, og vi ønsker en avgjørelse om ren energipakke snart. Når EU rasler med sablene må vi ta det på alvor, og vi er bekymret for konsekvensene. Samtidig er det regjeringen og Stortinget som skal styre med dette, og vi må respektere at prosessene må gå sin gang. Det viktigste er at vi ikke kommer dit at det svekker norske bedrifters evne til å konkurrere med andre land i EØS, sier Almlid.
---
Fakta om EØS-avtalen
- 1. januar 1994 trådte avtalen om et europeisk økonomisk samarbeid (EØS) mellom EU og Efta-landene Norge, Sverige, Finland, Østerrike, Sveits, Island og Liechtenstein i kraft.
- I 1995 gikk Østerrike, Sverige og Finland inn i EU. I Sveits ble EØS-avtalen nedstemt. Dermed ble avtalen kun gjeldende for Norge, Island og Liechtenstein.
- Avtalen sikrer full adgang til EUs indre marked. Til gjengjeld må Efta-landene godta prinsippet om fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital og akseptere alle regler som EU vedtar for de områdene som EØS-avtalen omfatter.
- I 1994 inneholdt avtalen 1875 rettsakter. I årenes løp har Norge innlemmet over 14.000 EU-lover. Litt over halvparten gjelder fortsatt.
- Fisk og landbruk faller utenfor EØS-avtalen. Her er handelen regulert gjennom separate avtaler.
- 1. desember ble Efta-landene enige med EU om å betale 38,5 milliarder kroner i såkalt EØS-bidrag for årene 2021–2027. Norge står for 97 prosent av midlene.
---
Les også: Venstres Ola Elvestuen reagerer på utvisning: – Helt uforståelig (+)
Les også: Forsikringstips før ferien: – Tre ting som er viktig å huske på (+)
Les også: Kommentar: Pøblene i Englands gater (+)
