Ergoterapeuter som har overtatt legeoppgaver og følger opp pasienter etter operasjon. Forbundsledere i Helse-Norge som snakker engasjert om å dele mer på oppgavene på tvers av fag- og profesjonsgrenser. Det var noe av det som møtte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre da han mandag besøkte Aker sykehus.
Statsråden var fornøyd da han kunne presentere en ny avtale med fagforeningene i Helse-Norge, der det etter flere måneders arbeid har blitt enighet om en liste over aktuelle områder for oppgavedeling. Listen har blitt sendt til alle norske sykehus, med forslag til hvordan man lokalt kan samarbeide. Slik vil Vestre frigjøre ressurser slik at man kan prioritere pasientbehandling og i siste instans få ned ventetidene for folk som står i lang sykehuskø.
– Vi blir flere eldre og vi vet vi kommer til å ha mangel på helsepersonell i årene framover. Da må vi løse oppgavene smartere, sier Vestre.
– Kan frigjøre kapasitet
Han presiserer at oppgavedeling har blitt diskutert i helsevesenet i en årrekke, og at det allerede finnes mange lokale eksempler på at sykehusavdelinger har fått det til. Nå har Vestre og hans samarbeidspartnere løftet oppgavedeling opp på nasjonalt nivå, og tiltaket skal på en systematisk måte innføres i alle norske sykehus i samarbeid med store arbeidstakerorganisasjoner som Norsk Sykepleierforbund, Delta, Psykologforeningen, Fagforbundet og Den norske legeforening.
Sammen foreslår de blant annet at helsefagarbeidere kan utføre kliniske prosedyrer som blodprøver, sårskift og kontakt med kommunen om overføring, og at forsyningsmedarbeidere kan klargjøre operasjonssaler.
– Her på Aker har vi i dag fått høre om oppgaver som overføres fra sykepleier til fagarbeider, fra lege til ergoterapeut, og fra lege til sykepleier. Dette kan frigjøre kapasitet slik at fagfolk blir brukt til akkurat det de skal, mener forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.
Hun sier at Sykepleierforbundet har arbeider for oppgavedeling i mange år, og gir uttrykk for at det har vært vanskelig å få til en enighet. Nå som enigheten er oppnådd, tror hun Vestres grep tiltak kan bidra til å bøte på mangelen på helsepersonell.
– Men det alene er ikke nok, understreker Larsen.
Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere
Trepartssamarbeid i Helse-Norge
Vestre nikker til at oppgavedeling har vært diskutert i en årrekke i flere organisasjoner.
– Det finnes også mange gode eksempler på at man allerede fått det til. Vi på vår side har vært opptatt av at vi på nasjonalt hold kunne bli enige om noen oppgaver. Det har vi nå fått til, sier Vestre, som bare hadde vært helseminister i noen uker da han i mai lanserte sitt «ventetidsløfte». «Regjeringen vil snu trenden og få ned ventetidene til sykehusene», het det i pressemeldingen, og Vestre fikk med seg både arbeidstaker. og arbeidsgiverorganisasjonene på laget. I tillegg til fagforeningene i Helse-Norge er også Spekter, Virke, NHO og helseforetakene med.
– Dette er godt, gammeldags trepartssamarbeid på sitt aller beste, mener Vestre.
– Nå sitter arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverne, sykehusene og Helsedepartementet sammen rundt det samme bordet for å identifisere noen utfordringer og finne noen løsninger. Trepartssamarbeidet er gull i Norge, og nå bruker vi trepartssamarbeidet for alt det er verdt for å få ned helsekøene.
Fagforbundets leder Mette Nord er enig med Vestre i at arbeidet med Ventetidsløftet ligner trepartssamarbeidet vi kjenner fra arbeidslivet, bare at modellen er overført til Helse-Norge.
– Det vi gjør nå, er å arbeide for Ventetidsløftet ved å spre prinsippet om oppgavedeling til andre sykehus. Trepartssamarbeidet og arbeidet på lokalt nivå er helt avgjørende for den videre utviklingen, sier Nord til Dagsavisen.
Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)
– Dyp kjærlighet
Vestre virker fullt klar over at han som helseminister har lagt hodet på blokka når han så tydelig lover å få ned ventetidene i norske sykehus.
– Vi har sagt at vi i løpet av året skal snu trenden slik at ventetidene begynner å falle. Så har vi lovet at vi igjennom det neste året skal få til en markant reduksjon. Det er ambisiøst, fordi ventetidene begynte å stige i 2017, og vi har ikke klart å få dem ned, sier Vestre til Dagsavisen.
– Jeg mener dette er en alvorlig utfordring, fordi dette handler om at folk skal ha tillit til at velferdsstaten er den beste helseforsikringen vi har i her i Norge. Blir du akutt syk, tror jeg ikke det er noe annet land enn Norge som gir deg bedre hjelp. Men det er for lange ventetider på andre oppgaver. De må ned, slår han fast, og legger til at regjeringen i år har bevilget to milliarder ekstra til sykehusene.
– Om ikke lenge legger vi fram neste års statsbudsjett, og der vil også sykehus være en prioritering, sier Vestre.
– Å få ned ventetidene er det absolutt viktigste prosjektet, og jeg følger dette veldig tett opp personlig. Jeg er hands on hver eneste uke, for dette skal vi få til sammen. Dette handler ikke om at jeg har lagt hodet på blokka. Det handler om en genuin overbevisning om at skal velferdsstaten bestå, og skal oppslutningen om vår felles helsetjeneste være sterk i befolkningen, da må vi vise folk at vi klarer å løse denne utfordringen og få ventetidene ned. Dette handler om dyp kjærlighet til velferdsstaten.
Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: – Det er så trist å lese disse historiene (+)
