For en snau måned siden besluttet Utlendingsnemnda (UNE) og Utlendingsdirektoratet (UDI) å stanse tvangsreturer til Afghanistan fram til 15. september. Avgjørelsen betyr at personer som har fått endelig vedtak om retur til Afghanistan, ikke har plikt til å forlate Norge så lenge returstoppen varer.
Den midlertidige bestemmelsen gjelder for personer som enten har fått avslag på asylsøknaden, har blitt utvist fra Norge, har fått oppholdstillatelsen tilbakekalt eller oppholder seg i Norge og har fått avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
Fra januar og fram til 21. juli da UNE og UDI stanset tvangsreturene, hadde åtte afghanere blitt returnert til Afghanistan fra Norge. Den siste uttransporteringen skjedde i begynnelsen av juli.
150 afghanere berørt
Dagsavisen har vært i kontakt med Politiets utlendingsenhet (PU) og spurt om hvor mange det midlertidige vedtaket om stans i tvangsreturer gjelder.
PU opplyser at det var i underkant av 150 afghanske borgere som hadde utreiseplikt til Afghanistan da den midlertidige stansen ble innført.
«Dette antallet inkluderer hovedsakelig personer som har fått avslag på søknad om beskyttelse (asyl), men også enkelte utvisningssaker og enkelte tilbakekallssaker. Videre tar vi høyde for at en andel av de i underkant av 150 kan ha dratt fra Norge og befinner seg et annet sted i Schengen-området», skriver PU i en e-post til Dagsavisen.
PU kunne ikke si noe mer om hvor mange av disse afghanerne som befinner seg i Norge. Statistikk fra UDI viser at det bor 17 afghanere med utreiseplikt på norske mottak. Det har også vært saker om afghanere i media som viser at det er flere i denne gruppen som med sikkerhet befinner seg i landet.
[ Vil ha flere kvoteflyktninger til Norge ]
– Fristen må forlenges
Pål Nesse, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), mener norske myndigheter må forlenge den midlertidige stansen i tvangsreturer.
– Med alt som har skjedd den siste tiden, er det åpenbart at man må forlenge denne fristen. Det blir selvfølgelig også aktuelt å se på sakene på nytt siden situasjonen i Afghanistan har endret seg, sier Nesse.
I tillegg til dem som har fått endelig returvedtak, har UNE i dag 150 saker til behandling fra afghanske borgere.
«Av disse er det omtrent 50 saker som kan medføre utreiseplikt, som er stilt i bero», skriver UNE på sin hjemmeside.
Nesse er opptatt av at de som nå har fått stilt sine saker i bero, ikke må vente i lang tid før de får behandlet sin søknad og at det må gjøres en «rimelig vurdering, gitt den usikre situasjonen».
Han forteller at det er mange afghanere som har kontaktet NOAS den siste tiden.
– Vi er opptatt av at alle som har fått sakene sine stilt i bero og at de som man vet er her og har utreiseplikt, får god informasjon. Det er også en del som kontakter oss om familiegjenforening. Saksbehandlingstiden for slike saker er nå på 20 måneder. Disse sakene bør nå få en raskere behandling, sier Nesse.
Advarer mot usikker situasjon i lang tid
Afghanistankomiteen forventer også at stansen i tvangsreturer blir forlenget.
– Afghanistankomiteen mener at vi må stanse all retur av asylsøkere til Afghanistan. Vi har lenge ment at sikkerhetssituasjonen er så kritisk at det ikke er forsvarlig å returnere barnefamilier og andre sårbare grupper til Afghanistan, sier Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen.
– Vi blir veldig overrasket dersom UNE og UDI igjen åpner for utsendelser i den situasjonen vi nå ser utspiller seg, der det internasjonale samfunn flykter hals over hode ut av landet, sier hun og legger til:
– UNE og UDI må dessuten gjøre en ny vurdering av forholdene i landet, noe som også kan medføre nye vurderinger av beskyttelsesbehov for enkelte etter at Taliban har kommet til makten.
Hun påpeker at situasjonen i Afghanistan kan bli uoversiktlig og usikker i lang tid framover.
– Derfor vil det være bedre å gi et forlenget opphold til disse 150 personene, slik at de kan få mulighet til å blant annet få seg en jobb. Asylinstituttet bygger på en fremtidsrettet vurdering av hjemlandets myndigheters vilje og evne til å gi beskyttelse ved retur, derfor må asylsaker fra afghanere stilles i bero inntil vi vet hvordan situasjonen vil utvikle seg de neste månedene, sier Kjølseth.
Dagsavisen har også vært i kontakt med Utlendingsnemnda og spurt om hvor sannsynlig det er at stansen i tvangsreturer blir forlenget og hva slags vurderinger de nå gjør.
– Vi følger svært nøye med på den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen og utviklingen i Afghanistan. Alle saker som kan resultere i at klageren får et vedtak som medfører utreiseplikt til Afghanistan, er nå stilt i bero. Innen 15. september vil UNE på ny ta stilling til om utreiseplikten til Afghanistan fremdeles skal suspenderes, eller om suspensjonen skal oppheves og saksbehandlingen gjenopptas. Vi kan ikke si noe nå om hvor sannsynlig det ene eller andre resultatet er, skriver Ingun Halle, som er avdelingsleder i UNE.
[ Hvordan blir Afghanistan under Taliban? ]
Vil ikke hente tilbake tvangsreturnerte
Siden 2015 har norske myndigheter tvangsreturnert 843 personer til Afghanistan som har fått endelig avslag på asylsøknaden i Norge.
Partiene SV og Rødt mener Norge må vurdere å hente tilbake asylsøkere som har blitt tvangsreturnert, men det har statsminister Erna Solberg (H) avvist.
– Nei, det er ingen av dem som har avslag som har personlig grunnlag for at de skal være forfulgt i Afghanistan, uttalte Solberg til VG.
Til samme avis uttalte også Ap-leder Jonas Gahr Støre seg om SV og Rødts ønske om å hente tilbake afghanere som er blitt tvangsreturnert.
– Jeg følger ikke resonnementet deres fullt ut. Internflukt var basert på at du ble sendt til en del av Afghanistan som var trygg. Det at Taliban tar over, endrer ikke det spørsmålet automatisk. Det må vurderes ut ifra hvordan situasjonen utvikler seg framover, sa Støre.
Tirsdag oppfordret FN alle land om å stanse tvangsreturer til Afghanistan.
– I lys av den raske forverringen av sikkerhets- og menneskerettssituasjonen i store deler av Afghanistan og den humanitære krisen, ber UNHCR om stans i tvangsretur av afghanske borgere som man tidligere har fastslått ikke trenger beskyttelse, uttalte Shabia Mantoo, talskvinne hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Genève.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her
