Representanter for Taliban kommer til Norge for forhandlinger førstkommende søndag, mandag og tirsdag, bekrefter Utenriksdepartementet fredag.
Den enorme humanitære krisa som er under oppseiling i Afghanistan blir den viktigste enkeltsaken for møtene, skriver VG. Det er første gang siden Taliban i august i fjor igjen tok makta i Afghanistan at de sender en delegasjon til et vestlig land for å forhandle med aktivister og diplomater.
Afghanistan-kjenner og forsker Arne Strand ved Chr. Michelsens institutt (CMI) mener det er veldig positivt at Taliban kommer til forhandlinger.
– Det er av to grunner. Den ene er så klart at det trengs en dialog nå på grunn av den humanitære situasjonen og utviklingen i Afghanistan nå, sier Strand til Dagsavisen.
Det andre er at de også vil møte representanter for det afghanske sivilsamfunnet, ikke bare diplomater, sier han.
– Det er rett og slett en anerkjennelse av at man er nødt til å komme videre for å få en løsning som ikke setter flere enn 30 millioner afghanere i ekstrem fare i vinter.
[ FN-topp frykter total kollaps i Afghanistan ]
På randen av kollaps
Utenriksdepartementet har bekreftet at Norge har invitert representanter for Taliban til Oslo for møter med norske myndigheter, representanter for det internasjonale samfunn og andre afghanere med bakgrunn fra det sivile samfunn. Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier i en pressemelding at det ikke er en legitimering eller anerkjennelse av Taliban.
– Men vi må snakke med de som i praksis styrer landet i dag. Vi kan ikke la den politiske situasjonen føre til en enda verre humanitær katastrofe, sier Huitfeldt.
Taliban tok igjen makta i Afghanistan i midten av august. Landets økonomi har lenge vært veldig avhengig av internasjonal hjelp, men verdenssamfunnet har frosset milliarder av dollar i bistand siden maktovertakelsen.
FNs utviklingsfond (UNDP) har advart om at den politiske og økonomiske krisa i Afghanistan er så alvorlig at hele 97 prosent av befolkningen risikerer å havne under grensa for det som kalles ekstrem fattigdom innen midten av 2022.
Som Dagsavisen har skrevet tidligere var Afghanistans økonomi allerede svak, men etter at Taliban igjen tok makta har situasjonen blitt stadig vanskeligere. Det er stigende priser på basisvarer og matvarer, det økonomiske systemet er på randen av kollaps og mange har mistet både jobb og levebrød. Tusenvis av afghanske familier opplever tørke og nød, og dyp fattigdom har gjort at foreldre velger å selge døtrene sine.
Vinter og kulde er en tilleggsbekymring for landets innbyggere, og David Beasley, sjefen for Verdens matvareprogram, advarte i fjor om at 95 prosent av innbyggerne ikke har nok mat, og at de sto overfor 23 millioner mennesker som var på vei mot sult.
– De neste seks månedene kommer til å bli katastrofale. Det kommer til å bli helvete på jord, sa Beasley til BBC.
[ Kriser i kø for Afghanistan: Nesten hele landets befolkning risikerer fattigdom ]
Klare forventninger
Huitfeldt sier Norge vil være tydelig i forventningene til Taliban, særlig når det gjelder jenters skolegang og menneskerettigheter som kvinners deltakelse i samfunnet.
Det blir også møter mellom Taliban og aktivister, som flys inn både fra Afghanistan og land de har gått i eksil i. I tillegg skal Taliban ifølge VG møte spesialrepresentanter for Afghanistan fra Norge, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, EU og USA.
Arne Strands CMI-kollega Torunn Wimpelmann er klar på at fredagens nyhet er veldig viktig.
– Taliban har ikke vært i noe Nato-land etter at de tok makta, så at Norge nå har invitert på offisielt besøk er oppsiktsvekkende. Men det kan komme veldig mye positivt ut av det. Det er viktig å ha en strukturert dialog med Taliban om både menneskerettigheter og kvinners rettigheter, men også den humanitære krisa.
Det er interessant at Taliban i det hele tatt er interessert i å komme til Norge, mener Wimpelmann.
– Spesielt de første månedene etter at de tok makta var de veldig avvisende til vestlige krav og brydde seg lite om hva det internasjonale samfunnet tenkte. At de nå kommer på offisielt besøk tyder kanskje på at de skjønner at det ikke går, sier hun.
Hun tror det først og fremst er den humanitære krisa som ligger bak det som kan se ut som en kursendring, men understreker at Taliban alltid har vært en bevegelse der det er vanskelig å vite sikkert hva som foregår.
[ Rop om hjelp fra Afghanistan: – Familiene har begynt å selge døtrene for å få råd til mat på bordet ]
Fjær i den norske hatten
At Taliban nå kommer til Oslo kan bety at Norge blir et nøkkelland i Nato i den politiske prosessen rundt Afghanistan, tror Wimpelmann.
– Det er på en måte den rollen vi har ønsket oss siden vi begynte. Jeg er usikker på om de skal videre til vestlige land, men bare det at de begynner i Norge er en fjær i hatten for det norske diplomatiet.
Wimpelmann mener likevel at det er noen fallgruver å følge med på. Selv om utenriksminister Huitfeldt har vært tydelig på at invitasjonen ikke betyr at Norge legitimerer eller anerkjenner Taliban-regimet, kan det av noen bli tolket som en slags legitimering, sier hun.
– Hvis det ikke blir gjennomslag for bedring i menneskerettssituasjonen og for kvinner, vil mange kunne hevde at vi ikke har noen påvirkningskraft og at det fungerer bare som en slags legitimering.
Wimpelmann har jobbet mye med kjønnsproblematikk i Afghanistan. Etter at Taliban igjen tok makta har de innført omfattende restriksjoner på kvinners yrkesdeltakelse og mange millioner har mistet livsgrunnlaget og strever med å skaffe penger til mat. Skolegang og utdanning for jenter og kvinner ble raskt innskrenket etter maktovertakelsen.
Selv om jenteskoler nå visstnok skal åpne igjen, sier Wimpelmann at det kan virke som om store deler av Taliban mener at kvinner bare skal være lærere eller sykepleiere.
[ Tusenvis flykter fra Afghanistan hver eneste dag ]
– Norge spiller en helt sentral rolle
Arne Strand ved CMI svarer «ja og nei» på spørsmål om han er overrasket over at Taliban har takket ja til norgesbesøket. Han har lenge argumentert for å gå i dialog med gruppa.
– Det er den eneste måten å gå videre med ting. Sånn sett er jeg ikke så overrasket. Men jeg er mer overrasket over at de nå plukker opp en tråd som har ligget der i flere år. Det har vært tett kontakt mellom Taliban og Norge, blant annet har det vært møter i Norge før mellom Taliban og kvinneaktivister, fortsetter han.
Selv om det ikke er mulig å spå utfallet av samtalene, gjentar forskeren at han synes at fredagens nyhet er ekstremt positiv.
– Hvis man skal løse problemet må man løfte noen av sanksjonene som er innført og få inn penger for å få økonomien til å fungere. Får man løst noe av det, blir det lettere å jobbe med andre utfordringer. Det krever politiske løsninger som er langt utenfor det Norge alene kan stå for. Men Norge spiller nå en helt sentral rolle i FNs sikkerhetsråd.
1. januar overtok Norge det roterende presidentskapet i Sikkerhetsrådet. Strand tror Norges rolle kan ha bidratt til at møtene nå har kommet på plass. Sikkerhetsrådet kan bli en viktig arena for diskusjoner om sanksjoner, sier han. Blant annet skal rollen til FNs kontor i Afghanistan (UNAMA) tas opp.
[ Frykter en million barn kan dø i vinter ]
– Nå må de styre et land
Et kjernespørsmål framover er om det kan bli dannet en mer inkluderende regjering i Afghanistan, sier Strand. Det kan gjøre det enklere å ta opp bedre integrering av afghanske minoriteter, jenters utdanning og kvinners rettigheter, tror han. Det er viktig at signaler fra Taliban, for eksempel om gjenåpning av skoler i mars, følges opp.
– Det er klart at det blir mye enklere for Taliban å gå med på noe sånt hvis de også får indikasjoner på at det kan komme internasjonal støtte. Det er noe å forhandle ut fra, sier Strand.
Fra bakken i Afghanistan har får han rapporter om det han beskriver som en ekstremt vanskelig situasjon. I Qaisar-distriktet i Faryab-provinsen i nord sier nesten 79 prosent at de har tatt opp lån av slektninger eller venner for å klare seg. 40 prosent har solgt eiendeler eller dyr, og 24 prosent har familiemedlemmer som har forsøkt å emigrere, mest sannsynlig til Iran, for å tjene penger. Selv om det er forskjeller i nord og sør, sier Strand at tallene gir et bilde av dagens Afghanistan.
– Det legger enormt press på Taliban. Det er greit nok å vinne en krig, nå må de styre et land. De må bidra med noe til vanlige afghanere også.
Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken sier behovet for dialog med Taliban er enormt. Han tror gruppa kan være forhandlingsvillig, kanskje særlig når det gjelder å åpne videregående skoler for kvinner, skriver NTB. Bakgrunnen er den humanitære og økonomiske situasjonen, og at Taliban trolig frykter at det skal oppstå en væpnet opposisjon i landet som potensielt kan få støtte utenfra.
– De andre kravene, som for eksempel en mer inkluderende regjering, tror jeg sitter veldig mye lengre inne for Taliban. De har ingen respekt for demokratiet som styreform, sier Harpviken, som mener det var feil av vestlige land å trekke seg ut av Afghanistan da Taliban overtok i sommer.
Han tror møtet nå kommer som resultat av en modningsprosess, og trekker blant annet fram at norske diplomater har vært i Qatars hovedstad Doha hele tida. Der har det pågått løpende forhandlinger.
