Samveldet av nasjoner består av 54 stater, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier. Lørdag rundet stats- og regjeringssjefene i det som tidligere var kjent som Det britiske samveldet, av sitt toppmøte i Rwandas hovedstad Kigali.
Samtlige medlemsland, med unntak av India, var tidligere monarkier, men i dag er flertallet republikker. Også i de 14 gjenværende monarkiene, der britenes dronning Elizabeth formelt er overhode, blir kravet om republikk stadig sterkere.
I 2021 tok Barbados farvel med det britiske kongehuset, og flere andre stater i Karibia ønsker nå å følge etter.
Opp til hver enkelt
Britenes tronarving prins Charles understreket i Kigali at han har forståelse for dette.
– Det må utelukkende være opp til hvert enkelt medlemsland å avgjøre om de vil være republikk eller monarki, sa han fredag,
Dette er ikke noe nytt standpunkt, understreker eksperter på det britiske kongehuset.
– Det er ikke avgjørende for dem om land forblir monarkier, det er opp til hvert enkelt land å bestemme. Det som er avgjørende for dem, er at de forblir i Samveldet, sier Philip Murphy ved Institute of Historical Research i London.
Nye land
Flere nye land, som i utgangspunktet ikke hadde bånd til Storbritannia, har de siste årene sluttet seg til Samveldet. Sist ut var Rwanda i 2009 og Mosambik i 1995, henholdsvis tidligere belgiske og portugisiske kolonier.
De to fransktalende landene Togo og Gabon i Vest-Afrika ble lørdag nye medlemmer, noe som ble et høydepunkt på toppmøtet.
– Togos medlemskap er motivert av ønsket om å utvide sitt diplomatiske, politiske og økonomiske nettverk, samt komme tettere på den engelskspråklige verden, sier Togos utenriksminister Robert Dussey.
– Stadig flere land ønsker å slutte seg til. De ser verdien av det, sier Storbritannias statsminister Boris Johnson.
På toppmøtet ble det også gitt løfter om å bruke nesten 40 milliarder kroner på kampen mot malaria og andre tropiske sykdommer.
Kritiseres
Samveldet av nasjoner omtaler seg selv som «en familie» av land som streber etter godt styresett, respekt for menneskerettighetene og demokrati.
Ifølge menneskerettsorganisasjoner er det langt fra alle medlemsland som lever opp til dette, og Rwandas mangeårige leder Paul Kagame anklages blant annet for å ha skapt «et klima av frykt» for å holde opposisjonen nede. At samveldelandene er samlet nettopp i Kigali, har derfor vakt reaksjoner.
Kritikere viser også til at samveldelandene ikke har forpliktet seg til egne konvensjoner, og at Samveldet av nasjoner derfor har små muligheter til å blande seg inn i indre anliggender.
Samveldet kritiseres også for å sky vanskelige spørsmål, blant annet britenes ansvar for utplyndring og lidelser i mange land under kolonitida.
– Samveldet kan ikke være alt for alle og kan heller ikke gå løs på alle spørsmål, sier Jamaicas utenriksminister Kamina Johnson Smith, som mener FN er en mer naturlig arena for slike spørsmål.
