Den svenske valgkampen har gått på høyrepopulistene i Sverigedemokraternas vilkår, sa politisk sjefredaktør Anders Lindberg i Aftonbladet til Dagsavisen før helgen. 11. september er det tid for nytt svensk valg, og Sverigedemokraterna (SD) ligger an til å bli nest største parti. De har på en rekke målinger klatret forbi det tradisjonelle høyrepartiet Moderaterna, og bare regjeringspartiet Socialdemokraterna er nå større.
Diskusjonen i Sverige har i lengre tid gått på hvordan, og om, de andre partiene har tilpasset seg høyrepopulistenes retorikk og politikk i håp om å sanke velgere.
Sverigedemokraterna har økt oppslutningen jevnt siden de ved valget i 2010 kom inn i Riksdagen for første gang. Med kamp mot innvandring som kjernesak, har partiet også markert seg i spørsmålet om gjengkriminalitet og vold – saker som i flere år har gitt svenske politikere hodebry. I år har også andre partier lovet å slå hardt ned på kriminalitet. Statsminister Magdalena Andersson i Socialdemokraterna har lovet å «knuse gjengene», og nesten alle partiene går til valg på økte straffer.
– Nesten alle har allerede tilpasset seg SD. Det er veldig tydelig, sa Lindberg.
Sverigedemokraterna, som har røtter i den svenske nazistbevegelsen, ble lenge oppfattet som for ekstremt av de andre partiene. Partiet har imidlertid jobbet for å bli mer stuereint.
[ Sverigedemokraterna i sentrum i svensk valgkamp ]
Endret standpunkt
Kriminalitet og lov og orden ble tidlig utpekt som den viktigste saken for svenske velgere i årets valg. Socialdemokraterna har fått kritikk av samarbeidspartier for å koble gjengkriminalitet og innvandring. Professor Carl Dahlstöm ved Göteborgs universitet mener også at regjeringspartiet har endret måten de snakker om innvandring på. Det har skjedd gradvis siden flyktningkrisen, sier han til Aftenposten. Han minner samtidig om at partiet også før 2006 var for en streng innvandringspolitikk.
Men med stigende strømpriser, og varsler om fortsatt økte kraftpriser utover høsten og vinteren, har strøm seilt opp som den store saken i valginnspurten. El-prisene bunner i diskusjon om kjernekraft, og om Sverige skal ha det eller ikke. Nylig endret Socialdemokraterna standpunkt i saken og ser nå på utbygging som «ganske bra», ifølge SVT.
I flere europeiske land har høyrepopulister og ytre høyre-partier gått kraftig framover de siste årene. Nasjonal samling knivet i år nok en gang om presidentmakta i Frankrike, mens Italia i valget 25. september kan få en statsminister fra ytre høyre for første gang siden den fascistiske diktatoren Benito Mussolini.
I noen land har etablerte partier forsøkt å tilpasse egen politikk, mens andre steder har det samlet opposisjonen. Her er det som har skjedd i noen av landene som har avholdt valg de seinere årene:
[ Uker igjen til svensk valg: – Virkelig helt åpent ]
Tyskland
Høyreradikale Alternativ for Tyskland (AfD) har de siste årene bygd seg opp i det tyske politiske landskapet. AfD ble stiftet i 2013 av en samling økonomer og professorer med motstand mot eurosamarbeidet som hovedsak. Etter hvert tok fløyen i partiet over, og ekstrem nasjonalisme, fremmedfiendtlighet og ufarliggjøring av nasjonalsosialismen har fått plass.
Også AfD har påvirket de andre partiene, sier Astrid Sverresdotter Dypvik. Hun er redaktør i tidsskriftet Syn og Segn, og ga i fjor ut boka Det mørke Tyskland- ei reise blant høgreekstremistar.
– Det er veldig annerledes enn slik jeg forstår det i Sverige. I Tyskland er det veldig konfronterende. Måten AfD påvirker politikken på er i liten grad at posisjonene blir overtatt av andre. Det er mer at de polariserer politikken og gjør at man får et veldig høyt konfliktnivå, sier hun til Dagsavisen.
Det er ingen av partiene som kan tenke seg å samarbeide med AfD, selv om det er en diskusjon som går blant enkelte i det kristenkonservative partiet CDU. Men det er så uglesett at det er veldig usannsynlig at det vil skje foreløpig, sier Dypvik. Også i det tyske samfunnet generelt er det en brei del som ikke aksepterer det AfD står for.
[ Tyske sosialdemokrater kan gjøre som både Norge og Spania ]
– Ikke én løsning
Den konfronterende tonen overfor AfD tas av både det politiske miljøet og mediene, i tillegg til en juridisk konfrontasjon mot partiet. Tyskland har en streng lovgivning om politisk ekstremisme, og en del av AfDs velgermasse faller inn i kategorien «politiske ekstremister» etter tysk lov, forklarer Dypvik.
– AfD påvirker politikken i veldig stor grad og hvordan man diskuterer alle kontroversielle saker. De går inn i de sterkeste samfunnskonfliktene; de gikk hardt inn i spørsmål om flyktningpolitikk, og seinere korona. Nå er det energipolitikk og krigen i Ukraina som er deres store saker og der de går mot det som er mainstream.
Dypvik sier at AfD har klart å «treffe» i en del konflikter, og selv partiet gikk noe tilbake i fjorårets valg, har de gått fram igjen siden. Det kan bli trangere økonomisk for mange også i Tyskland i tida framover, med stigende priser på både drivstoff, energi og andre varer. Som protestparti har dermed AfD fått ny vind i seilene.
– Et spørsmål er om man skal ta dem litt inn i varmen og gi dem noe, eller forsøke fullstendig konfrontasjon. Nå er Sverigedemokraterna det største paritet på borgerlig side i Sverige, og andre har åpnet døra på gløtt for dem. Det er en strategi som kanskje ikke fungerer så godt hvis man vil gjøre det vanskeligst mulig for dem som parti. Men den typen totalkonfrontasjon som i Tyskland løser heller ikke problemene, sier Dypvik, og fortsetter:
– Jeg er kritisk til å tro at det er ett svar på hvordan håndtere høyrepopulisme og ytre høyre.
[ Ny innsikt om høyreekstremisme: – Noen er kanskje mer overraskende enn andre ]
Spania
Sist Spania holdt valg var i oktober 2019, det fjerde valget siden desember 2015. Sosialdemokratiske PSOE ble største parti og Pedro Sanchéz fikk fortsette som statsminister. Men ytre høyre-partiet Vox mer enn doblet antall seter i nasjonalforsamlingen og ble Spanias tredje største parti.
Vox, som ble dannet i 2013, økte oppslutningen i rakettfart etter et regionalvalg i Andalucia i 2018. Spanias enhet, kulturelle arv og tradisjonelle verdier var viktige saker for dem i valgkampen året etter. Et annet valgløfte var summarisk utvisning av ulovlige innvandrere og bygging av en «uoverstigelig vegg» mellom Marokko og Spanias nordafrikanske eksklaver Ceuta og Melilla, ifølge NTB.
Under lederskapet til høyrepartiet Partido Populars (PP) forrige leder, Pablo Casado, prøvde partiet seg å tekkes Vox’s velgere gjennom å stramme inn egen innvandringspolitikk, sier Spania-kjenner Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø (UiT).
– Med Russlands angrep på Ukraina og den påfølgende energikrisen, har PPs lederskap under Alberto Feijoo ikke hatt behov for å bruke innvandring som lokkemiddel overfor Vox’s velgere ganske enkelt fordi innvandring ikke lenger er en så viktig sak for spanjolene. Saken er dog viktig for Vox’s kjernevelgere som uansett ikke ville gått til PP.
Bortsett fra PP, det konservative partiet som sist satt med regjeringsmakt i 2018, er det ingen andre partier som har gjort tilpasninger overfor Vox, fortsetter han.
– Den siste store velgerundersøkelsen utført av 40dB. og publisert i El País mandag, viser at Vox’s velgere nå er alene om å bekymre seg over innvandringen.
[ Spanske medier: Enighet om avtale som skal sikre ny regjering ]
Danmark
I Danmark måtte det en koalisjon til da Mette Frederiksen tok over som statsminister i 2019. Partiet hennes, Socialdemokratiet, hentet før valget inn velgere fra høyresida, deriblant høyrepopulistiske Dansk Folkeparti, gjennom stram innvandringspolitikk.
– Det har også kostet dem velgere som har sett mot andre røde partier. Socialdemokratiet har beveget seg mot høyre i innvandringsspørsmål, og mot venstre i fordelingspolitikken, sa Rune Stubager, professor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet, til Dagsavisen i 2019.
Flere danske partier hadde før valget beveget seg mot en strengere linje i innvandringspolitikken. Da Socialdemokratiet i 2018 presenterte sin nye asylpolitiske linje, kalte Frederiksen ikke-vestlig innvandring for Danmarks største utfordring.
[ Fra 2019: Danmark ser rødt før valget ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
