Den russiske krigsmaskinen går på nederlag etter nederlag. Senest torsdag hevdet ukrainske myndigheter å ha gjenerobret over 400 kvadratkilometer i det sørlige fylket Kherson, et område Russland har annektert. Framrykkingen til de ukrainske styrkene skal ha skjedd på under én uke, skriver NTB.
– De ukrainske styrkene har stor framgang, på to fronter samtidig. Særlig har framgangen ved Lyman, og nord i Kherson fylke vært viktig. Så ser vi en bitte liten russisk framgang ved Bakhmut i Donetsk fylke, men der kan det se ut til at russerne bruker opp styrker de kunne hatt god bruk for andre steder, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt til Dagsavisen.
Flere russiske ydmykelser kan være i vente. Denne uka formaliserte Putin annekteringen av de fire ukrainske fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. Det som det er knyttet mye spenning til nå, er den videre skjebnen til de store russiske styrkene som står vest for elva Dnipro i Kherson fylke, forklarer Bukkvoll.
– Deres posisjon har vært skummel lenge. Hvis russerne hadde vært smarte, hadde de flyttet styrkene lenger øst, og gitt opp byen Kherson (som ligger nordvest i fylket Kherson). Men det vil være symboltungt, og veldig politisk ydmykende for Putin. De russiske styrkene kan risikere å måtte gi opp eller bli slitt ned av ukrainsk artilleri.
Selv om ukrainerne har kunnet feire en rekke militære seire de siste ukene, mener Bukkvoll det er grunn til å tro at framrykkingen vil kunne stagnere noe i tiden fremover, på grunn av årstiden vi nå går inn i.
– Selve vinteren er kanskje ikke det største problemet, men heller tida rett før vinteren. Det vil bli gjørmete, noe som gjør det vanskeligere å frakte tunge våpen. Dessuten; jo mindre territorium Russland etter hvert kontrollerer, desto mindre mannskap trenger de.
[ Håper fredsprisen vil forsone Russland og Ukraina ]
Kritikken vokser i Russland
De uttalte russiske målene med krigen har endret seg i takt med tapene på slagmarken. Og den siste tiden har det dukket opp flere kritiske røster på hjemmebane:
- Den russiske politikeren Boris Nadezhdin sa i forrige måned at krigen var «umulig å vinne», melder Aftenposten.
- Lederen for forsvarskomiteen i parlamentet, Andrej Kartapolov, uttalte nylig at «vi må slutte å lyve», skriver VG.
- Ramzan Kadyrov, Tsjetsjenias statsminister og Putins – bokstavelig talt – våpendrager har flere ganger kritisert den russiske hæren.
Dette er bare et lite knippe av uttalelser som beskriver en tilsynelatende stadig voksende uro og frustrasjon som følge av Putins krigseventyr.
FFI-forsker Tor Bukkvoll har tidligere sagt til Dagsavisen at 70 prosent av alle autoritære ledere som faller, gjør det som et resultat av elitesplittelse. Og han tror stemningen i den russiske eliten er ganske depressiv for øyeblikket.
– Denne krigen koster så sinnssykt mye. For den russiske staten, det russiske samfunnet og for den russiske eliten personlig.
[ – Vi snakker om en konflikt mellom det autoritære og det demokratiske ]
– De fleste er veldig redde for Putin
Bukkvoll tror Putin nå er nær ved å teste grensene for hva nettopp den russiske eliten aksepterer.
– Jeg leste en tekst i dag av en russisk analytiker som har mye telefonkontakt med folk i den russiske eliten. Og hovedbildet er at ingen har respekt for Putin lenger, men de fleste er fremdeles veldig redde for ham.
– Hans maktbase hviler først og fremst på frykt. Mange kunne nok tenke seg å fjerne ham, men de tar ikke sjansen.
Det å kaste Putin er ikke noe en person kan gjøre på egen hånd. Men ved å gå sammen med andre, gjør man seg også sårbar for å bli angitt, noe som er blant årsakene til at ingen hittil har forsøkt seg, mener Bukkvoll.
– Det blir et spørsmål om når konsekvensene for deler av eliten blir så ille at de overvinner frykten.
Putin har alltid vært en kalkulerende person.
— Tor Bukkvoll, sjefforsker ved FFI
– Hvilke valgmuligheter har Putin nå?
– Etter folkeavstemningen og annekteringen av de fire fylkene har han malt seg inn i et hjørne. Det eneste som vil hjelpe, er å ta tilbake initiativet i krigen, men det er ingen som har noen særlig tro på at det skal skje.
[ Russisk TV-personlighet stakk av fra husarrest: – Still Putin for retten ]
Frykt for atomkrig
Putins stadige rasling med atomvåpen sprer frykt, også her hjemme. Nesten hver tredje nordmann er redd for krigshandlinger i Norge, ifølge en ny meningsmåling.
Og USAs president Joe Biden sa torsdag at verden risikerer «atomvåpen-ragnarok» for første gang siden Cubakrisen i 1962, skriver NTB: «Putin spøker ikke når han snakker om mulig bruk av taktiske atomvåpen eller biologiske eller kjemiske våpen, for styrkene hans underpresterer i betydelig grad», sa Biden på et demokratisk kampanjearrangement i New York.
– Med tanke på hvor godt amerikanerne har truffet med sine spådommer tidligere i denne krigen, høres dette unektelig ganske skremmende ut?
– Det gjør jo det, og det er skummelt når en atommakt er i krig. Samtidig er det få som tror at strategiske atomvåpen (strategiske atomvåpen har lengre rekkevidde og større sprengkraft enn taktiske, red.anm.) vil bli tatt i bruk, sjansen for det er nok forsvinnende liten.
[ Ukraina: Største gjennombrudd i sør siden krigen begynte ]
Den russiske atomvåpendoktrinen
Flere har uttrykt sterk bekymring for at Putin – etter hvert som han innser at denne krigen ikke kan vinnes med konvensjonelle våpen – sitter igjen med bruk av taktiske atomvåpen i Ukraina som et siste, desperat trekk.
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan har sagt at USA har advart Russland på «svært høyt nivå» om at atomvåpenbruk vil ha «katastrofale konsekvenser».
Og tidligere CIA-sjef David Petraeus uttalte i et intervju søndag at en eventuell bruk av atomvåpen fra russisk side ikke nødvendigvis blir besvart med atomvåpen, men at et svar vil kunne være å «ta ut enhver russisk konvensjonell styrke vi kan se og identifisere».
– Vil ikke dette kunne føre til en eskalering, der Putin kan svare med atomvåpen?
– Det er mulig, men den russiske atomvåpendoktrinen fastslår at bruk av slike våpen krever at den russiske staten er truet. Og det er den jo ikke, selv om USA skulle gå til dette skrittet, sier Bukkvoll.
– Nå har Ukraina gjenerobret deler av områdene som Russland har annektert, og da anser som russisk territorium. Vil det kunne åpne for atomvåpendoktrinen?
– Jeg tror ikke dette er det mest sentrale. Putin hadde ikke kontroll over områdene da han annekterte dem heller. Pressetalsmannen, Dmitrij Peskov, sa jo like etter annekteringen at «vi skal diskutere med befolkningen i Kherson og Zaporizjzja om hvor mye vi tar», så de har jo selv myket opp grensene allerede.
– Sett at Russland skulle bli jaget helt ut av Øst-Ukraina, inkludert områdene separatistene har kontrollert siden 2014. Kan Putin klare å snu det til en seier?
– Det eneste jeg ser for meg da, er at han må si noe i retning av at «vi ville ha klart det hvis ikke Nato hadde blandet seg inn».
[ Ni Nato-land med støtteerklæring for framtidig ukrainsk medlemskap ]
Er Putin rasjonell?
En barriere mot ragnaroket som Biden advarer mot, er troen på at Putin og hans maktapparat dypest sett vet at en atomkrig mot Vesten også vil føre til selvutslettelse.
– Hvor rasjonelle har vi grunn til å tro at Putin og hans indre krets er?
– Vi vet jo ikke, men mitt inntrykk er at rasjonaliteten absolutt er til stede. Putin har alltid vært en kalkulerende person. Nå var angrepet på Ukraina åpenbart ikke lurt, så gjorde han det likevel. Men jeg tror ikke det skyldes at han ikke er rasjonell, men at han hadde et feil bilde av virkeligheten. Mye av skylda må han ta selv, men det må også etterretningstjenesten hans ta.
– Man må håpe og tro at han sitter med et riktigere virkelighetsbilde nå, sier Bukkvoll.
[ Eks-CIA-sjef: USA vil sikte på enhver russisk styrke hvis Putin bruker atomvåpen ]
