Samtidig som en ny rettsreform har fått kritikk og dratt titusenvis av mennesker ut i demonstrasjoner i Israel den siste tida, har den nye regjeringen gjort flere grep overfor palestinerne.
Et stort spørsmål er hvordan regjeringen, omtalt som Israels mest høyrevridde og religiøst konservative noen gang, vil gå fram videre.
– En del palestinere jeg har snakket med, sier at den store forskjellen er at denne nye regjeringen gjør det de sier, sier seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio) til Dagsavisen.
– De sier at «nå får vi i hvert fall en ærlig israelsk politikk som gjør det den sier, og forhåpentligvis vil verdenssamfunnet endelig se sannheten». Jeg skjønner hvor følelsen kommer fra, men jeg tror det er feilslått optimisme. Jeg har ingen tro på verdenssamfunnet i denne konflikten akkurat nå.
Tidligere statsminister Yair Lapid forsikret i september FN om at han er tilhenger av en tostatsløsning, men han antydet verken israelsk tilbaketrekning fra okkuperte områder eller byggestans i bosetningene. Samtidig var fjoråret det dødeligste på Vestbredden siden FN startet å registrere tall i 2005. Israelske myndigheter rev flere palestinske hjem og andre bygg på Vestbredden også i fjor.
[ Tusenvis ut mot ny reform i Israel: – Antidemokratiske steg ]
Omstridt besøk
Tidligere i januar vedtok Israels regjering nye straffetiltak som svar etter at palestinerne ba FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) om å granske okkupasjonen. Israel omtalte det som «en beslutning om å føre politisk og juridisk krig mot den israelske stat». Blant annet vil de holde tilbake rundt 390 millioner kroner fra de palestinske selvstyremyndighetene, og de vil ta beslag i avgifter de krever inn på vegne av Palestina.
Over 90 land, blant dem Norge og Sverige, har undertegnet et opprop der de gir uttrykk for dyp bekymring over Israels nye straffetiltak.
Israels ultranasjonalistiske sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir ga nylig israelsk politi beskjed om å beslaglegge palestinske flagg fra offentlige steder. Uka før sto Ben-Gvir for et omstridt besøk ved al-Aqsa-moskeen i gamlebyen i okkuperte Øst-Jerusalem.
Samtidig har israelske regjeringer flere ganger holdt tilbake penger, og israelsk politi har tidligere konfiskert palestinske flagg, skriver The New York Times. Heller ikke Ben-Gvirs omstridte besøk til Jerusalems hellige høyde er noe nytt. I 2000 besøkte daværende opposisjonsleder Ariel Sharon, som året etter ble statsminister, området. Besøket regnes som en av de utløsende faktorene for den andre palestinske intifadaen.
[ Israel nekter palestinske ledere fri inn- og utreise ]
Hva nå?
I fjor tiltok volden flere steder på Vestbredden. Steinkasting, angrep utført av den palestinske militante gruppa Løvens hule, bosettere som gikk til angrep på palestinere og raid utført av den israelske hæren skapte sinne og uro.
De siste årene har palestinernes liv blitt betraktelig verre, forteller Jensehaugen i Prio, som særlig har forsket på Israel-Palestina-konflikten. Den israelske kontrollen har blitt kraftigere, og koronapandemien førte til en sterk økonomisk knekk. De palestinske selvstyremyndighetene er svake og har blitt mer autoritære, og det er en opplevelse av at de ikke har noen politiske visjoner for framtida.
Fravær av framtidsutsikter, kombinert med dagens situasjon, gjør det ordentlig ille på palestinsk side, sier Prio-forskeren. I tillegg er det dyp fraksjonering i det palestinske samfunnet.
– Det er en av forklaringene på hvorfor Løvens hule har vokst fram.
Stor uro preger situasjonen for palestinerne, sier Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad, førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo (UiO). At Israel ikke viderefører innsamlede avgifter til Palestina, skaper økonomisk krise.
– Palestinske myndigheter risikerer å kollapse. Det pleier vanligvis å løse seg, fordi Israel ikke vil ha en palestinsk stat som kollapser. Men hvis det ikke skjer noe der, risikerer man uro på Vestbredden, sier han til Dagsavisen.
Ungdom i Fatah, partiet som styrer på Vestbredden, er utålmodige, men holdes vanligvis igjen av de politiske lederne.
– De palestinske myndighetene har ganske stor makt når det gjelder å slippe løs demonstranter. Hvis de ikke lenger har motivasjon til å holde igjen frustrasjonen nedenfra, er det risiko for økt konfrontasjon med Israel, sier Tuastad.
Ny regjering
Netanyahu tiltrådte nylig som statsminister etter at en koalisjon av nasjonalistiske og religiøse partier ble enige om en regjeringsavtale. Spørsmålet er hva sammensetningen av den nye regjeringen vil bety for palestinerne.
Med lang politisk erfaring kan det tenkes at Netanyahu gjør det som trengs for å roe gemyttene, sier Tuastad. Statsministeren har interesse av å opprettholde status quo, samtidig som han ikke ønsker å få has på den palestinske splittelsen. Usikkerhetsmomentet er sikkerhetsminister Ben-Gvir.
– Ut fra det vi ser nå, kan det være tegn på at de tenker på å rett og slett annektere bosetninger på Vestbredden. Det vil være et paradigmeskifte, og da er det ganske sikkert at man slipper det helt løs på palestinsk side, sier Tuastad.
Det bor nå anslagsvis 475.000 israelske bosettere på den palestinske Vestbredden, som har 2,9 millioner palestinske innbyggere, skriver NTB. Bosetningene er ulovlige i henhold til folkeretten ettersom området er okkupert.
Jørgen Jensehaugen ved Prio sier det er usikkert hva som kan framprovosere en kraftig eskalering mellom palestinere og israelere. Tilfeldigheter kan avgjøre, som hvor raketter skutt opp fra Gaza treffer i Israel. Eller om den israelske regjeringen åpner for nye bosetninger.
– Det er så mange faktorer som alle kan føre til eskalering. Det er kjempevanskelig å forutsi. Men det som er lett å forutsi, er at okkupasjonen blir mer og mer befestet for hver eneste dag som går. Skal man løse konflikten, er det den man må ta tak i.
[ Israels femte valg på fire år: Dette handlet det om ]
Nytt valg, eller ikke?
I tillegg til okkupasjonen, er det også stor frustrasjon over de palestinske selvstyremyndighetene og president Mahmoud Abbas. 87 år gamle Abbas har styrt Palestina på overtid siden perioden hans utløp i 2009. Sist det ble holdt valg i Palestina var i 2006, og mange unge har dermed aldri fått stemme i et palestinsk valg. I 2021 avlyste Abbas det som skulle vært det første palestinske valget på 15 år.
Jensehaugen mister mer og mer troen på at Abbas kommer til å holde et valg, og sier at det heller ikke er gitt at 87-åringen i så fall ville vunnet.
– Det er mulig at Hamas vinner igjen. Da ser jeg ikke for meg at Vesten, med EU og USA, vil akseptere et slik utfall. Det kan i verste fall føre til en forsterkning av splittelsen. Det var veldig uheldig at Vesten blokkerte utfallet av forrige valg, fordi det sendte et signal om at de bare støtter demokrati hvis det gir det utfallet Vesten ønsker.
– Det undergravde alle som ønsket en demokratisk politikk på palestinsk side.
I 2006 vant Hamas regjeringsmakta i de palestinske områdene, men ble ikke anerkjent av omverdenen. USA, EU og Israel har stemplet gruppa som en terroristorganisasjon. Siden 2007 har Fatah styrt på Vestbredden, Hamas i Gaza.
Palestinerne er fordømt av den interne splittelsen de ikke kommer ut av, sier Dag Henrik Tuastad ved UiO.
Han mener det er et paradoks at palestinerne oppfordres til å samle seg, samtidig som andre land stiller som betingelse at Hamas ikke skal inkluderes i det politiske systemet. Samtidig tror han at et valg kan skape politisk samling, særlig hvis de palestinske områdene blir én valgkrets. Da ville verken Fatah eller Hamas fått flertall i nasjonalforsamlingen.
– Det skal ikke mer enn et nyvalg til for å skape en helt ny situasjon.
[ Folk strømmer til stranda i Gaza: Renere vann enn på mange år ]
