Donald Trump har nylig sådd tvil om Nato-alliansens framtid. På valgmøtet i South Carolina lørdag antydet Trump at om han skulle bli president, så ville han ikke nødvendigvis ha beskyttet Nato-medlemsland som ikke bruker nok penger på forsvar, dersom de skulle bli angrepet av Russland, skriver NTB.
– Nei, jeg ville ikke beskyttet dere. Tvert imot, ville jeg heller oppfordret Russland til å gjøre hva faen de ville. Dere er nødt til å betale, sa Trump at han fortalte en ikke-navngitt president i et større Nato-land.
I et ferskt intervju med nyhetsbyrået Reuters heller Keith Kellogg, sikkerhetspolitisk rådgiver for Donald Trump, mer bensin på bålet. Kellogg foreslår et nytt system: Nato-land som ikke bruker minst 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar, skal miste retten til beskyttelse under artikkel 5 i Atlanterhavspakten – som sier at et angrep mot ett eller flere av medlemsstatene er et angrep mot alle.
– Allianser betyr noe der jeg kommer fra, men hvis du skal være en del av en allianse, må du også bidra til den, sier han til Reuters.
Les også: Sanna Sarromaa: – Jeg har vært mye redd på jobb
«Lagdelt» Nato-allianse
Den 79 år gamle pensjonerte generalløytnanten var sentral i Donald Trump-administrasjonen, der han var sikkerhetsrådgiver for visepresident Michael Pence og stabssjef i USAs nasjonale sikkerhetsråd. Kellogg har også vært nevnt av Trump-kampanjen som aktuell til å være med i den nye administrasjonen, om Trump skulle vinne valget senere i år.
I intervjuet forteller Kellogg at Trump, om han vinner presidentvalget, trolig vil foreslå et Nato-toppmøte i juni 2025 for å diskutere alliansens framtid. Kellogg antyder altså at Nato kan bli en «lagdelt» allianse, der enkelte medlemsstater får mer beskyttelse enn andre, basert på hvordan de etterlever Nato-traktaten.
Han ønsker ikke å si om han har diskutert dette forslaget med Trump.
---
Natos artikkel 5
- Forsvarsalliansen Nato er bygd opp på grunnlag av Atlanterhavspakten fra 1949.
- Artikkel 5 i pakten sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemsstatene i Europa eller Nord-Amerika er et angrep mot alle. Hvis et slikt angrep finner sted, vil den enkelte medlemsstat selv ta stilling til med hvilke midler angrepet skal besvares.
- Artikkelen er gjort gjeldende én gang, i forbindelse med terrorangrepet mot USA 11. september 2001.
---
Det er ikke et eksplisitt krav i Nato-traktaten om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar, men ifølge artikkel 3 skal medlemsstatene «opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep».
Nato vedtok alt under toppmøtet i Wales i 2014 en målsetting om at medlemslandene skulle bruke minst 2 prosent av (BNP) på forsvar innen 2024, men få land har så langt klart å oppfylle det.
Ifølge Natos egne tall ligger 11 av de 31 medlemslandene an til å klare 2-prosentmålet for året som er gått – 2023. Disse er Polen, Hellas, Estland, Litauen, Finland, Romania, Ungarn, Latvia, Storbritannia, Slovakia – og USA.
Les også: Haley tordner etter Trump-utspill: – Ikke vær på lag med en bølle
Sterke reaksjoner
Reaksjonene på Trumps uttalelser i helgen lot ikke vente på seg. USAs sittende president Joe Biden kaller uttalelsene «rystende og farlige», mens Nato-sjef Jens Stoltenberg søndag sa at utspillet «undergraver vår alles sikkerhet».
En anonym Nato-diplomat sier til nyhetsbyrået AFP at kommentaren er «et angrep på alliansens sjel». Trumps uttalelser ville representert et klart brudd på Natos artikkel 5, som slår fast at et angrep på et av medlemslandene er et angrep på alle.
Dette er likevel ikke første gangen Trump er kritisk til Nato.
Under Trumps presidentperiode truet han ved flere anledninger med å trekke USA ut av forsvarsalliansen. Han var også da misfornøyd med at flere av landene ikke brukte nok penger på eget forsvar, skriver NTB.
Les også: Trump vil ha svigerdatteren i den republikanske ledelsen
Les også: Topp-republikaneren under angrep: – Lederkannibalisme
Les også: Ekspert om «Trump-sikring» av Europa: – Katastrofen kan forhindres
