Onsdag ble Slovakias statsminister Robert Fico skutt på åpen gate etter å ha deltatt på et regjeringsmøte i byen Handlova. Dagen etter ble tilstanden hans beskrevet som stabil, men fortsatt svært alvorlig, av visestatsminister og forsvarsminister Robert Kalinak.
Samme dag som attentatforsøket mot den slovakiske statsministeren, var det danske kongeparet på besøk i Oslo. Der møtte de statsminister Jonas Gahr Støre og ble vist rundt omkring ved Oslos havnefront av blant andre kronprins Haakon og dronning Sonja.
Samtlige er myndighetspersoner som PSTs livvakttjeneste har ansvar for å beskytte, det samme gjelder medlemmer av Stortinget og Høyesterett. PST har også ansvaret for å analysere og vurdere trusselbildet, som avgjør hva slags sikkerhetstiltak hver enkelt myndighetsperson trenger. Hendelsen i Slovakia får ingen betydning for dette arbeidet, opplyser PST til Dagsavisen.
– Hendelsen i Slovakia får ikke direkte innvirkning på PSTs vurdering av trusselbildet i Norge, men alle hendelser og informasjon som PST har tilgang til er en del av PSTs løpende vurdering av trusselbildet mot norske myndighetspersoner, sier Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST.
Han forteller videre at dagens trusselbilde ikke gir grunn til å tro at regjeringstopper og medlemmer av kongefamilien i Norge vil bli utsatt for attentatforsøk eller andre former for alvorlige voldshandlinger.
– PST vurderer det som lite sannsynlig at myndighetspersoner i Norge vil rammes av alvorlige voldshandlinger i 2024, men vi forventer at myndighetspersoner vil utsettes for trusler og hets, sier Hugubakken.
Bekymret for en økende aksept av vold
Mannen som ble pågrepet og siktet for å ha skutt Slovakias statsminister, er en 71 år gammel mann som av lokale medier blir beskrevet som en venstreorientert poet. Ifølge den slovakiske regjeringen var angrepet politisk motivert, skriver NTB.
– Den største andelen av trusler mot myndighetspersoner i Norge vil komme fra personlig motiverte trusselaktører, som i mange tilfeller har psykiske lidelser og/eller er ruspåvirket, sier Hugubakken i PST.
Sikkerhetstjenesten er bekymret for at slike personer kan bli inspirert til å utføre vold på grunn av en økende aksept i samfunnet for denne typen handlinger.
– Selv om voldelige angrep mot myndighetspersoner forekommer svært sjelden, vil personer i fremtredende posisjoner alltid være sårbare. De færreste som fremsetter truende ytringer har imidlertid en reell voldsintensjon, men store mengder trusler, hets og sjikane i sosiale medier bidrar til at trusselbildet blir mer uoversiktlig og usikkert. Et ytringsklima hvor vold mot politiske meningsmotstandere alminneliggjøres og legitimeres, kan i ytterste konsekvens medvirke til at enkelte sårbare personer inspireres til å utføre voldelige handlinger, sier PSTs kommunikasjonsdirektør.
Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)
– Støres sikkerhet blir godt ivaretatt
I etterkant av attentatforsøket mot Fico publiserte Norges statsminister Jonas Gahr Støre en uttalelse på X, der han fordømte angrepet.
Jeg er dypt sjokkert over meldingene om at Slovakias statsminister Robert Fico er skutt og såret. Jeg fordømmer denne voldshandlingen på det sterkeste. Jeg sender nå varme tanker til Fico selv, familien hans og til innbyggerne i Slovakia.
— Jonas Gahr Støre (@jonasgahrstore) May 15, 2024
Kristoffer Thoner, statsministerens statssekretær, gjentar dette budskapet torsdag og sier han har tillit til myndighetenes arbeid med å beskytte Støre mot lignende angrep.
– Vi fordømmer på det sterkeste angrepet mot Slovakias statsminister Robert Fico onsdag. Vi sender varme tanker til Fico selv, familien hans og til innbyggerne i Slovakia. Det er avgjørende og viktig at politikere kan dra ut og møte folk der de lever og jobber. Det er avgjørende i et demokrati. Statsministerens sikkerhet blir godt ivaretatt av dem som har ansvar for det, sier statssekretæren til Dagsavisen.
Støre har selv opplevd å bli utsatt for et angrep med hensikt å drepe, da han som utenriksminister overlevde terrorangrepet mot Serena Hotell i Kabul i 2008. Seks personer ble drept i angrepet som Taliban sto bak, deriblant den norske Dagbladet-journalisten Carsten Thomassen.
Tre av PSTs livvakter ble tidligere i år hedret for sin innsats under angrepet.
Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din
Flere kjente attentat og attentatforsøk
Attentatforsøk mot toppolitikere og andre høytstående embetspersoner tilhører sjeldenhetene i Norge. I andre deler av verden er det dog mer vanlig. I nyere tid er attentatforsøket mot den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnij, som ble forgiftet av nervegiften Novitsjok under en flytur i 2020, blant de mest kjente. Navalnyj døde i en russisk fangeleir tidligere i år.
Flere ganger har attentatforsøkene også lyktes. Mest kjent er nok drapet på den amerikanske presidenten John John F. Kennedy i 1963. Mange i Norge husker også drapet på den svenske statsministeren Olof Palme i 1986.
Her er noen andre kjente attentat eller attentatforsøk mot enten daværende eller tidligere myndighetspersoner de siste tiårene:
Shinzo Abe (2022)
8. juli 2022 ble den tidligere japanske statsministeren Shinzo Abe skutt med et hjemmelaget våpen under et valgmøte i byen Nara og ble erklært død noen timer senere.
Den antatte attentatmannen, som ble arrestert like etter hendelsen, beskyldte Abe for hans påståtte tilknytning til Den forente familie, også kjent som Enhetskirken, en nyreligiøs bevegelse som ble grunnlagt av Sun Myung Moon i Korea i 1954. Bevegelsen ble beskyldt for å utøve et sterkt økonomisk press på sine tilhengere i Japan.
Drapet er blitt beskrevet som et av de mest effektive og vellykkede politiske attentatene i nyere historie, på grunn av motreaksjonene mot Enhetskirken som det utløste.
Jair Bolsonaro (2018)
Brasils tidligere president ble knivstukket i magen under en valgkampvandring i forkant av presidentvalget i 2018, men overlevde og endte opp med å vinne valget.
Gjerningsmannen ble ansett som utilregnelig av en brasiliansk domstol.
Bolsonaro ble i fjor fradømt retten til å stille til valg fram til 2030. Årsaken var at han hadde kritisert påliteligheten til det elektroniske stemmesystemet som ble brukt under presidentvalget i 2022.
Benazir Bhutto (2007)
Pakistanske Benazir Bhutto ble i 1988 den første kvinnelige regjeringssjefen i et muslimsk land i moderne tid.
Etter å ha bodd i eksil, returnerte hun til hjemlandet i oktober 2007. To måneder senere døde hun som følge av et selvmordsattentat mot et valgmøte hun deltok i. Drapsmannen skjøt mot henne da hun strakte seg ut av en bil for å vinke til tilhørere, før han utløste en selvmordsbombe som drepte flere andre personer i nærheten – inkludert Bhutto, som døde av skadene på sykehus.
Terrororganisasjonen al-Qaida fikk skylden for attentatet.
Les også: «Klassesamfunnet er knapt tydeligere enn på flyturen. Også for barn»
Dick Cheney (2007)
Den amerikanske visepresidenten overlevde et selvmordsattentat under et besøk i Afghanistan i 2007. En selvmordsbomber drepte 23 mennesker og såret 20 andre utenfor hovedporten på flystasjonen Bagram Air Base, hvor Cheney oppholdt seg.
Taliban tok på seg ansvaret for angrepet og erklærte at Cheney var det tiltenkte målet. De hevdet også at Osama bin Laden overvåket operasjonen.
Anna Lindh (2003)
Den svenske utenriksministeren og ledende sosialdemokratiske politikeren ble dødelig såret i et knivangrep på et varehus i Stockholm sentrum i september 2003.
Gjerningsmannen ble pågrepet to uker senere og dømt til livsvarig fengsel.
Jacques Chirac (2002)
Frankrikes president overlevde et attentatforsøk i juli 2002, etter at en gjerningsmann skjøt mot ham, men bommet, da han inspiserte troppene på Bastilledagen.
Yitzhak Rabin (1995)
Israels tidligere statsminister ble drept i november 1995 mot slutten av en demonstrasjon i Tel Aviv til støtte for Oslo-avtalen.
Drapsmannen var Yigal Amir, en israelsk jusstudent og ultranasjonalist som var en radikal motstander av Rabins fredsinitiativ, særlig signeringen av Oslo-avtalen.
Margaret Thatcher (1984)
I oktober 1984 forsøkte den paramilitære organisasjonen IRA (Den provisoriske irske republikanske armé) å likvidere medlemmer av den britiske regjeringen på Grand Hotel i Brighton i England. En tidsinnstilt bombe ble plassert på hotellet før statsminister Margaret Thatcher og hennes regjering ankom den konservative partikonferansen. Fem personer ble drept, deriblant det konservative parlamentsmedlemmet og viseinnpiskeren Sir Anthony Berry, og ytterligere 31 ble såret. Thatcher unnslapp så vidt eksplosjonen.
Johannes Paul II (1981)
Den polskfødte paven ble skutt på Petersplassen i hjertet av Vatikanstaten i mai 1981, mens han satt i en åpen bil. Han ble truffet av to skudd, men overlevde.
I 2000 ble overfallsmannen, et medlem av den tyrkiske nasjonalistiske organisasjonen De grå ulvene, benådet av Italias president, Carlo Ciampi.
Les også: Forsker om angrepet på Fico: – Han har nære bånd til oligarkiske, korrupte og kriminelle nettverk
Les også: Hemmelige opplysninger om statsminister Støre havnet på avveie
