– Nasjonal samling kan være svært fornøyd med resultatene.
Det sier Frankrike-kjenner og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Franck Orban til Dagsavisen. Han tror ytre høyre-partiet Nasjonal samling (RN) ikke nødvendigvis hadde tjent på å vinne søndagens valg.
– Jeg tror det var for tidlig for Nasjonal samling å skulle sitte med makten. Det var nettopp derfor Macron oppløste nasjonalforsamling og utlyste nyvalg. Etter EU-valget ville Macron bevise at Nasjonal samling ikke er i stand til å styre Frankrike, sier Orban.
I juni overrasket Frankrikes president Emmanuel Macron med å oppløse nasjonalforsamlingen og utløse nyvalg. Valget skjedde i to valgrunder, den første av dem 30. juni og den andre og siste valgrunden fant sted søndag 7. juli. Macron selv er ikke på valg, og har vært klar på at han ikke vil trekke seg før presidentperioden hans er over i 2027. Nyvalget ble kunngjort da det ble klart at ytre høyre gikk kraftig fram i EU-valget.
---
Fakta om franske valg og partier
- Over to runder 30. juni og 7. juli ble de 577 medlemmene av det franske parlamentet valgt.
- President Emmanuel Macron representerer partiet Renaissance (RE), beskrevet som et liberalt sentrumsparti. RE er det førende partiet i koalisjonen Ensemble (Sammen), som ble stablet på beina før forrige valg. Den beskrives som både sentrum og sentrum-høyre.
- Nasjonal samling (FN) er ytre høyre-partiet med Marine Le Pen og leder Jordan Bardella, som kan bli statsminister etter årets valg.
- Venstrealliansen Nouveau Front populaire (NFP) består først og fremst av fire partier: La France insoumise (LFI – Det ukuelige Frankrike), Sosialistpartiet (PS), Les Écologistes og det franske kommunistpartiet.
- Republikanerne (Les Républicains) er et tradisjonelt høyreparti.
- NFP fikk 182 mandater.
- Ensemble fikk 168 mandater.
- RN fikk 143 mandater.
- For å få en absolutt flertall i nasjonalforsamlingen trengs det 289 mandater.
Kilde: Le Monde
---
Hadde trøblete fortid
Orban mener det kan virke som om valget kom for tidlig for Nasjonal samling.
– De rekrutterte kandidater til samtlige 577 valgkretser i full fart, uten å gjennomføre en skikkelig bakgrunnssjekk. Så kom det i ettertid fram at flere av dem hadde en trøblete fortid, eller rett og slett ikke kunne noe som helst om partiprogrammet.
Til tross for at presidentkandidat Marine le Pen og partileder Jordan Bardella i Nasjonal samling (RN) har gitt uttrykk for stor misnøye over valgresultatene, tror Orban at de er fornøyd med framgangen til partiet.
– De har nesten doblet mandatene sine siden i 2022 (143 mot 88), de er det største enkeltpartiet i nasjonalforsamlingen og er partiet med størst framgang.
Han tror Nasjonal samling kan vinne mye på å ikke sitte med makten i årene som kommer.
– Om forsøket på å danne en allianse mellom venstresiden og sentrum feiler, kan de ende opp med å framstå som det eneste alternativet til kaos i Frankrike ved neste valg.
– Seieren vår er kun utsatt, uttalte Marine Le Pen etter valgresultatene ble offentliggjort, ifølge The Guardian.
Les også: Ytre høyre sikter mot makt i Frankrike: – Mange er i tvil (+)
Historisk allianse
Etter at Macron utlyste nyvalgt 9. juni, gikk flere partier sammen i en valgallianse på venstresiden. Alliansen, på norsk kalt Den nye folkefronten (NFP), består av blant andre La France insoumise (LFI – Det ukuelige Frankrike), Sosialistpartiet (PS), Les Écologistes og det franske kommunistpartiet. På rekordtid laget de et valgprogram, der de gjør det tydelig at de inngår en allianse for å motarbeide ytre høyre. Programmet er også et tydelig brudd med mye av Macron og sentrumspartienes politikk.
– Det eneste som betyr noe for meg er at Nasjonal samling ikke får styre landet, sa sosialistpartiets leder Raphaël Glucksmann til radiokanalen France Inter i juni.
Venstresiden og sentrum er uenig i det meste, spesielt pensjonspolitikk, skatt og klimaspørsmål.
Før søndagens andre og siste valgomgang, hadde likevel flere av kandidatene som representerer venstrealliansen eller Macrons allianse, sagt at de ville trekke seg i kretser der de kom på tredjeplass i første valgomgang. Målet var å på den måten samle stemmene mot Nasjonal samling.
– Det var valgalliansen mellom sentrum og venstresiden som endret alt. Nasjonal samling lå an til å vinne en helt klar seier, og ledet i godt over halvparten av valgkretsene. Denne alliansen sørget for at Nasjonal samling tapte mange av disse stemmene, uten den hadde nok ytre høyre vunnet, forteller Orban.
Det store spørsmålet etter venstrealliansens sjokkseier er hvordan de skal skape et fungerende flertall i nasjonalforsamlingen, og hvem som ender opp som statsministerkandidat. Et samarbeid på tvers av partipolitiske blokker er svært uvanlig i Frankrike, men nå ser det ut til å være eneste løsning om partiene på venstresiden og i sentrum skal holde Nasjonal samling vekk fra makten, ifølge Orban.
– En politisk løsning må skje på to nivåer. Først må venstrealliansen bli enige om et program, deretter må strekke ut hånden til sentrumspartiene og bli enige om en felles plattform. En slik prosess er man jo vant med i norsk sammenheng, men dette er helt nytt i Frankrike fordi valgsystemet og det politiske systemet historisk forholder seg til blokkdanning, sier han.
Les også: Bidens lege har møtt ekspert på Parkinsons
Avhengig av samarbeid
– Den nye venstrealliansen (NFP) er nærmest en blåkopi av alliansen fra 2022, La Nouvelle Union populaire écologique et sosiale (Nupes), som gikk i oppløsning på grunn av stor intern splittelse, ren politisk uenighet, og store egoer som kommer i veien for samarbeid. Slik er det ofte på fransk venstreside, sier førsteamanuensis i fransk litteratur og kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo, Kjerstin Aukrust.
Hun har inntrykk av at det foreløpige budskapet fra venstrealliansen kan lukke døren for en koalisjon med sentrumspartiene og Macron.
– De gir uttrykk for at venstresiden har vunnet, og at Macron må gi dem makten slik at de kan gjennomføre sitt valgprogram, fortsetter Aukrust.
Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og Frankrike-ekspert Marte Mangset, mener venstrealliansen må være åpne for samarbeid.
– De må ta innover seg at de ikke har styringsdyktig flertall og er nødt til å samarbeide med sentrum og uavhengige venstrekandidater. Spørsmålet er om de kan og vil samarbeide med Macron og sentrum, sier hun.
Flere tidligere profiler i Macrons sentrum-høyre-blokk, blant andre tidligere statsminister Édouard Philippe, har gitt uttrykk for at de ønsker seg en bred koalisjon som går fra sosialistene til de konservative Les Républicains (LR), ifølge Aukrust.
Om venstresiden og sentrum ikke kan bli enige om sentrale politiske spørsmål rundt pensjon, skatt og klima, kan et samarbeid blir vanskelig.
– Om alle står på sitt kan det jo låse seg helt.
– Hva skjer da?
– Da må man danne en teknokratregjering til slutt, slik at landet holder seg flytende. I så fall utnevner Macron noen helt apolitiske figurer som kun har ansvar for å holde de helt nødvendige tjeneste i Frankrike i gang. Det blir jo politisk umulig på sikt, så da må Macron utlyse nyvalg igjen om et års tid, forklarer Aukrust.
En teknokratregjering, som også har blitt omtalt som en italiensk løsning, betyr at eksperter settes inn for å styre.
Les også: Klima- og miljøpolitikk flytter ikke franske velgere (+)
Melenchon kan sabotere Venstrealliansen
Spørsmålet om hvem som inntar statsministerposten er fortsatt uklart. Den kontroversielle lederen av sosialistpartiet Det ukuelige Frankrike (LFI), Jean-Luc Mélenchon, har skapt mye uro både før og under valget. Mélenchon har blitt omtalt som venstreradikal og har blitt anklaget for antisemittisme.
– Mange sier han er like ille som Le Pen. Han er kjent for å være urokkelig, og en som støter fra seg mange potensielle partnere, sier Marte Mangset.
Ifølge Franck Orban kan Mélenchon bli et stort problem for samarbeidet mellom venstrealliansen og sentrum.
– Han kan absolutt ødelegge venstrealliansen, og han er hovedproblemet når det kommer til et potensielt samarbeid med sentrumspartiene.
Hvis Mélenchon kunngjøres som statsministerkandidat, er sjansene for at sentrumspartiene og Macron vil inngå en allianse minimal, ifølge Orban. De fleste anser derfor LFI-partilederen som et usannsynlig valg.
– Mélenchon kunne aldri fungert som statsminister, og vil nok heller aldri valgt, sier Orban.
Søndag kunngjorde sittende statsminister, Gabriel Attal, at han ville gå av om venstrealliansen fikk flertall. Mandag har imidlertid Macron bedt Attal om å bli sittende inntil videre for å sikre stabilitet i landet, skriver NTB. Ifølge Aukrust vil valget av statsministerkandidat være avgjørende for samarbeidet mellom venstresiden og sentrum.
– Noen alternative kandidater er Boris Vallaud og Raphaël Glucksmann fra sosialistpartiet (PS) og den tidligere fagforeningstoppen Laurent Berger. Sistnevnte er en apolitiske profil fra sivilsamfunnet, mens alle tre er eksempler på mer forsonende kandidater enn Mélenchon.
Les også: Nyliberalismen tok, og nyliberalismen ga oss noe (+)
Macron den store taperen
I løpet av de sju årene Macron har sittet med makten har presidenten opplevd en rekke utfordringer. Kraftig motstand mot økte drivstoffavgifter, pensjonsreformer og strenge koronarestriksjoner har slitt på populariteten.
– Det er ikke Nasjonal samling som er taperen i dette valget, det er Macron. Presidentens valgallianse, Ensemble! (Sammen!), har tapt 87 mandater i nasjonalforsamlingen (fra 250 til 163), noe som er katastrofalt, sier Franck Orban.
Nå må presidenten med all sannsynlighet samarbeide med partier på venstresiden, hvor spesielt Det ukuelige Frankrike har gått hardt ut mot Macrons skattepolitikk og pensjonsreformer. Det er også stor uenighet rundt bruken av atomkraft mellom de ulike partiene.
– Han er en president som er svært, svært, svært upopulær, har Orban tidligere uttalt til Dagsavisen.
Ifølge Poll of polls er 71 prosent misfornøyde med jobben han gjør.
– Om det nå blir politisk kaos i tre år fordi venstresiden og sentrum ikke klarer å samarbeide, så holder Nasjonal samling sine hender rene. Da kan de styrke sin posisjon fram til presidentvalget i 2027. Nasjonal samling er ikke valgets tapere, det er først og fremst Macron som er det.
Les også: Labour kan bli historiske – men valgdeltakelse skaper spenning
