De største profilene og støttespillere av Det demokratiske partiet, har vært samlet i Chicago siden mandag. Natt til onsdag talte både tidligere president Barack Obama, og Michelle Obama til enorm jubel blant sine egne. Store politiske spørsmål om innvandring, økonomi, og internasjonalt samarbeid står sentralt når amerikanerne går til valgurnene 6. november. Hvordan vil politikken under Harris se ut, og hva skiller henne fra Trump?
Kamala Harris har lovet å fortsette mye av politikken Demokratene påbegynte under Joe Biden om hun vinner valget i November. Samtidig kribler Donald Trump etter å komme tilbake til Det hvite hus og gjennomføre politikk han ikke rakk da han satt som president mellom 2016 og 2020.
Gjennomsnittet av de største meningsmålingene utarbeidet av politikknettstedet Fivethirtyeight, viser at Kamala Harris for øyeblikket har en nasjonal ledelse på rundt 2,8 prosentpoeng. Da Joe Biden vant valget i 2020, var det med en 4,5 prosentpoeng margin på flertallet av stemmer, noe som til slutt sikret ham flertall i valgmannskollegiet. Harris’ ledelse på rett under 3 prosent er ingen garanti for at hun klarer det samme som Joe Biden klarte i 2020, skriver The Washington Post.
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)
Innvandring
I en undersøkelse fra mai 2024 fra forskningssenteret Pew Research Center, svarer 78 prosent av republikanere at ulovlig immigrasjon er et «svært stort problem» for nasjonen. Kun 23 prosent av spurte demokrater mener det samme.
Innvandring har vært en større bekymring for amerikanere lenge, og særlig for republikanere. For første gang på to tiår ønsker nå et flertall av amerikanerne at innvandringen til USA skal reduseres i stedet for å opprettholdes på dagens nivå, eller økes ifølge en undersøkelse fra juni gjennomført av Gallup.
– Jeg tror grensesaken er tapt for Demokratene. Joe Biden forsømte den altfor lenge og den var uansett ett av Trumps sterkeste kort. Demokratene har ikke tatt inn over seg at grensesaken er en lov og orden-sak. Velgerne er veldig konservative her og ønsker en streng grensekontroll, sier professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde.
Harris har støttet en omfattende immigrasjonsreform, som vil gi raskere statsborgerskap til innvandrere i USA uten oppholdstillatelse, og en raskere behandling av unge innvandrere som bor i landet ulovlig, og som kom dit som barn.
Historiker, forfatter og USA-kjenner, Hans Olav Lahlum, sier Harris valgkamp må bli bedre på å kommunisere løsninger i grensesaken.
– For Harris er det en balanse med at hun også samtidig kan og bør ta til motmæle mot Trumps beskrivelse av skadevirkningene her, for kriminaliteten har jo gått betydelig ned etter at Trump gikk av i januar 2021 – og ser ut til å falle ytterligere i 2024. Saken er klart mer krevende for demokratene enn for republikanerne, men demokratene kan ha et visst potensial for å slå tilbake med bedre kommunikasjon her, skriver Lahlum.
Etter å ha gjort det til signatursak i 2016, lover Trump å gjøre innvandringsspørsmålet til en sentral del av hans politikk om han vinner valget. Trump sier han vil utstede flere presidentordrer i sine første dager i Det hvite hus, som omfatter alt fra et midlertidig reiseforbud for personer fra noen muslimske land, til å gjenoppta byggingen av grensemuren, og å eliminere fødselsrettsstatsborgerskap for barn født i USA av foreldre uten lovlig status, skriver AP news.
Les også: John Bolton om Trump: – Han likte å være den store fyren i rommet (+)
Økonomi
Til tross for at inflasjonen i juli lå rett rundt 3 prosent i USA, oppga 62 prosent av amerikanere så sent som i slutten av mai i år at inflasjon er et «svært stort problem» for landet, ifølge Pew Research Center. Selv om inflasjonen ikke er like høy som den har vært, betyr det ikke nødvendigvis at prisene går ned, men heller at de øker saktere enn før.
I månedsvis har Donald Trump ledet på meningsmålinger der man blir spurt hvem som best vil kunne sikre amerikanere bedre økonomi. I en fersk måling fra avisen Financial Times, svarer nå et flertall at de stoler mer på Harris enn på Trump for å bedre økonomien.
– Faktumet at velgerne var mer positive til Harris enn til Biden, sier like mye om hvor dårlig Biden gjorde det som om hvor bra Harris gjør det, sa Erik Gordon, en professor ved Michigan universitetet, som har gjennomført undersøkelsen for avisen.
42 prosent av de spurte svarte at de stolte mer på Kamala Harris til å håndtere utfordringer i økonomien, mot 41 prosent som svarte at de stolte på Donald Trump i samme spørsmål. Trumps tall var uendret siden juli, mens Harris hadde en vekst i tillit på 7 prosent sammenlignet med Bidens tall fra måneden før.
Undersøkelsen viste også at den underliggende økonomiske uroen blant velgerne fortsatt kan være til fordel for Trump, som under en pressekonferanse forrige uke fortsatte å kritisere Biden-administrasjonen for håndteringen av inflasjonen. Amerikanere nevner fortsatt inflasjon som den største bekymringen deres før valget i november, og undersøkelsen viste at bare 19 prosent av velgerne mener de har det bedre i dag enn da Biden tiltrådte i 2021.
Les også: Kaller Tim Walz en «farlig liberal ekstremist»
Internasjonal handel
Til tross for at hun var kritisk til frihandelsavtaler før hun ble visepresident, har Harris ikke vist noen tegn på at hun vil motsette seg Bidens handelspolitikk. Det kan bety at hun vil følge opp noen proteksjonistiske tiltak som har likheter med Trumps politikk på området. Biden støttet for eksempel en tredobling av tollsatser på kinesisk stål, et tiltak som vil beskytte amerikanske produsenter mot billigere import, skriver AP News.
Donald Trump ønsker en omfattende utvidelse av tollsatser på nesten alle importerte utenlandske varer, og sier at han vil ha tollsatser mellom 10 og 20 prosent på alle land som har «utnyttet oss i årevis». Trump sier også at han vil også oppfordre Kongressen til å vedta lovgivning som gir presidenten myndighet til å innføre en gjensidig toll på ethvert land som innfører en toll på USA. Mye av handelspolitikken hans har vært fokusert på Kina.
Les også: Angriper Donald Trump: – Han er en redd, gammel mann
Klima- og energi
Kamala Harris var tidlig ute med å støtte «Green New Deal», en stor tiltaksplan for å bevege den amerikanske økonomien i retning av grønn omstilling. I 2020 sa hun at hun var imot offshore boring etter olje og hydraulisk «fracking» for oljeutvinning på land. Som visepresident har Harris moderert synspunktet sitt noe, og har heller vært opptatt av å iverksette klimatiltakene Biden-administrasjonen har satset på, blant annet gjennom tiltak for å få ned inflasjonen.
Donald Trump på sin side, tror ikke på klimaendringer. Han har en spesiell aversjon mot vindkraft, og ønsker å legge til rette for oljeboring på offentlig grunn. Trump har uttalt at et av målene hans er at USA skal ha den billigste energien og elektrisiteten i verden. Mantraet Trump har gjort til en viktig politisk prioritering om han vinner valget, er «Drill, Baby, Drill» med referanse til mer oljeutvinning.
Nesten uansett hvilken målestokk man bruker, har den amerikanske olje- og gassindustrien blomstret under president Joe Biden, selv om hans administrasjon har jobbet hardt for å omstille amerikansk økonomi mot en karbonfri fremtid for å bekjempe klimaendringer. Det viser at det som skjer i globale markeder for olje og gass, ofte er langt utenfor den umiddelbare kontrollen til personen i Det hvite hus, skriver Reuters.
Les også: Forandringen demokratene må tro på
Abort
Harris har oppfordret Kongressen til å vedta lovgivning som garanterer føderal tilgang til abort, en rettighet som varte i nesten 50 år inntil den ble opphevet av Høyesterett i 2022. Som president lover Harris å blokkere ethvert potensielt nasjonalt forbud dersom et slikt lovforslag skulle passere en fremtidig republikansk-kontrollert kongress.
Ifølge CNNs oversikt har 14 stater i praksis innført totalforbud mot abort siden høyesteretts kjennelse.
Lahlum har tidligere uttalt til Dagsavisen at abortsaken kan bli en sak som vinner velgere.
– Abortsaken er en veldig viktig mobiliseringssak for demokratene. Et stort flertall på meningsmålingene har over lang tid sagt at de støtter selvbestemt abort i en eller annen form. Trump forsøker å ro seg litt unna den saken ved å gjenta at dette skal avgjøres på delstatsnivå. Biden hadde ikke historisk vært noen sterk pådriver for selvbestemt abort, men var tydelig på saken som president. Harris bør ha potensial på den saken og vil helst sikkert snakke mye om den, skriver Lahlum i en e-post til Dagsavisen.
Trump skryter ofte av å ha utnevnt høyesterettsdommerne som opphevet den konstitusjonelle retten til abort. Etter å ha unngått spørsmål om når i svangerskapet han mener prosedyren bør begrenses, kunngjorde Trump i vår at avgjørelser om tilgang og frister bør overlates til statene. Han har også uttalt til Time Magazine at han mener det bør være opp til statene å avgjøre om de vil straffeforfølge kvinner for aborter eller overvåke graviditeten deres.
Les også: Republikanske senatorer bekymret over Trumps sikkerhetspolitikk (+)
Nato og støtte til Ukraina
Harris har foreløpig ikke gått i detalj på hvordan hennes standpunkt er forskjellig fra det Biden har hatt i forbindelse med krigen i Ukraina. Hun har roset Bidens arbeid med å gjenoppbygge allianser svekket under Trumps presidentskap, og da særlig Nato. USA har sendt titalls milliarder dollar i militær og annen bistand til Ukraina. Generelt mener Demokratene at fortsatt støtte er avgjørende for å hindre Vladimir Putin i å invadere flere områder vest for Russland.
Trump har flere ganger kritisert amerikansk bistand til Ukraina, og sagt at han vil revurdere Nato-alliansens «oppdrag og formål» hvis han blir president igjen. I en årrekke har Trump kritisert medlemsland i Nato for å ikke bidra nok inn i alliansen. Trump skapte stor bekymring da han tidligere i år sa at han ikke bare ville nekte å forsvare nasjoner som ikke når Natos finansieringsmål, men at han ville «oppmuntre» Russland til å gjøre «hva pokker de vil» med land som ikke når målene.
Tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Donald Trump, John Bolton, uttalte i et eksklusivt intervju med Dagsavisen at det er en klar risiko for at Trump trekker USA ut av Nato.
– Jeg tror folk seriøst burde forstå at Trump ville trekke seg ut av Nato hvis han fikk muligheten. Det er ikke en tom trussel. Det er ikke en forhandlingstaktikk. Han mener at allierte ikke tar en rettferdig del av byrden, og at de har urettferdige handelsavtaler med oss. Trump forstår ikke kollektive forsvarsallianser i utgangspunktet, sa Bolton til Dagsavisen.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
