Natt til søndag kom Israels styrker med kraftige angrep mot den libanesiske Hizbollah-militsens rakettutskytingsbaser sør i Libanon. I løpet av natten fyrte Hizbollah av om lag 300 raketter og droner mot mål inne i Israel.
Utvekslingen av raketter skal være den mest intense på ti måneder, skriver nyhetsbyrået AP.
Hva skjedde?
Ifølge Israel gjennomførte 100 israelske krigsfly luftangrep mot tusenvis at rakettkastere i Sør-Libanon, for å avverge angrep fra Hizbollah. Hizbollah på sin side sa at de hadde avfyrt hundrevis av raketter og droner rettet mot militærbaser og rakettforsvarsstillinger i Nord-Israel og de israelsk-annekterte Golan-høydene.
Hizbollah omtalte angrepene som «fase en» i gjengjeldelsen etter drapet på Fouad Shukur, en av grunnleggerne og toppkommandantene i Hizbollah, som skjedde under et israelsk luftangrep i Beirut forrige måned. Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa etter angrepene at dette ikke var siste ord i konflikten.
I tillegg til krigen på Gaza, har Israel også i flere måneder både angrepet, og blitt angrepet av, flere grupper i Midtøsten. Flere har fryktet at de stadige angrepene skal bli en voldsspiral som ender i en fullskala-krig i Midtøsten.
Les også: John Bolton om Trump: – Han likte å være den store fyren i rommet (+)
Er vi nærmere en fullskala-krig?
NTB melder om at både Israel og Hizbollah likevel skal ha signalisert overfor hverandre at de ikke ønsker en ytterligere opptrapping.
Dag Henrik Tuastad, førstelektor i Midtøsten-studier ved UiO, anser heller ikke helgens hendelser som et skritt nærmere fullskala-krig. Det har verken Israel eller Hizbollah nok å tjene på, mener han.
– Israel oppfatter Hizbollah som en trussel som på et eller annet tidspunkt må håndteres. Problemet er at for å ta ut Hizbollahs kapasitet, er de avhengig av en invasjon av Sør-Libanon. De kan ikke bare bombe i stykker utskytingsstedene, de må inn, på samme måte som på Gaza. Det har ikke Israel kapasitet til per nå.
Tuastad forteller at Hizbollah på sin side primært ønsker å fortsette som støttefront for Hamas, men at drapet på deres nestleder krevde en selvstendig respons.
– Likevel ønsker ikke Hizbollah per nå å endre situasjonen til full krig med Israel. Derfor har responsen fra Hizbollah vært mer begrensa hele veien.
Iran og Hizbollah vinner støtte i Midtøsten gjennom å være de som oppfattes som allierte med Hamas og Gazas befolkning, sier Tuastad. Et massivt angrep mot Israel kan dermed få det han kaller en regional og internasjonal sympatisituasjon endret.
– Israel beskyldes for å gjennomføre folkemord, og det er kompromitterende for deres globale posisjon i verden. De som da er Israels største kritikere i regionen, Iran og Hizbollah, og som bidrar til å støtte Hamas militært, tjener på den situasjonen, til tross for at de har interne utfordringer.
Les også: Bomber over Gaza: – Ville vært mulig med færre sivile ofre
Hvem ville støttet hvem i en krig?
Hizbollah, Hamas og andre militante grupper i Syria, Irak og Jemen støttes av Iran. Etter drapet på Hamas’ øverste leder Ismail Haniyeh i juli i år, lovet Iran å gjennomføre sitt eget gjengjeldelsesangrep mot Israel, som fikk skylden for drapet.
Gjentatte ganger har Iran-støttede grupper i hele regionen angrepet israelske, amerikanske og internasjonale mål siden Hamas-angrepet på Israel 7. oktober. Nyhetsbyrået AP skriver at disse kan komme til å trappe opp angrepene i et forsøk på å lette presset på Hizbollah.
USA har på sin side lovet Israel uforbeholden støtte. De siste ukene har de flyttet en lang rekke militære ressurser til Midtøsten i et forsøk på å avskrekke eventuelle gjengjeldelsesangrep fra Iran eller Hizbollah, og blant andre CBS News melder om at hangarskipet USS Abraham Lincoln nylig sluttet seg til andre amerikanske styrker som allerede befinner seg i regionen.
Pentagons pressesekretær, generalmajor Patrick Ryder, sa da at forflytningene var «for å sikre at vi har styrker i området som kan reagere om det skjer noe nå, men også for å sikre at vi kan reagere på hva enn som kan være det neste i en potensiell eskalering».
I april i år bidro en USA-ledet koalisjon til å skyte ned hundrevis av raketter og droner som Iran avfyrte mot Israel, som svar på et tilsynelatende israelsk angrep i Syria, som førte til at to iranske generaler ble drept. Begge sider dysset ned betydningen av angrepene, og spenningen avtok, ifølge AP.
Les også: Advarer Støre før Kina-besøk: – Opptrer stadig mer aggressivt
Hvilke konsekvenser får angrepene for eventuell våpenhvile?
Mandag morgen meldte NTB at forhandlingene om våpenhvile på Gaza og fangeutveksling, som foregikk i Kairo i helgen som var, ikke har ført noe sted.
Hamas sier det er uaktuelt å godta det de beskriver som nye krav fra Israel. De sier de vil holde seg til den foreslåtte våpenhvileavtalen fra 2. juli.
USA, Egypt og Qatar har i månedsvis forsøkt å få i stand en avtale om våpenhvile i Gaza og løslatelse av et stort antall gisler som holdes av Hamas. De siste ukene har dette arbeidet blitt mer presserende, ettersom diplomater ser på en slik avtale som det beste håpet for å redusere spenningene i regionen, skriver AP.
En våpenhvile i Gaza må til for at Hizbollah skal stanse sine angrep langs den Israelske grensen, ifølge organisasjonen selv.
Les også: Hvem er Hizbollah? (+)
Les også: Kilder: Ingen Gaza-enighet i Kairo, samtalene fortsetter
