Ifølge FBI ble Donald Trump utsatt for det som tilsynelatende var et drapsforsøk på en golfbane i West Palm Beach Club søndag ettermiddag. Ingen personer ble skadet.
Det er bare ni uker siden ekspresidenten ble utsatt for et attentat under et valgkamparrangement i Butler i Pennsylvania. Et spørsmål nå er om drapsforsøkene kan påvirke Trumps oppslutning i valgkampen.
– En måling fra Reuters/Ipsos, gjennomført etter attentatforsøket mot Trump i Pennsylvania, viste ingen store endringer i velgernes svar på hvilken kandidat de ville stemme på, innleder Andy Crosby til Dagsavisen.
Crosby er ekspert på meningsmålinger ved University of California, Riverside, og følger meningsmålingene rundt USA-valget med argusøyne.
Velgerne i USA er på samme linje
Men til tross for at velgerne ikke endret svar på hvilken kandidat de støttet i sommer, la eksperter imidlertid merke til at en stor andel av respondentene uttrykte bekymring for politisk vold, forklarer tallknuser Crosby. Nøkkelordet han bruker er «kaos».
– Et stort flertall – 88 prosent av de registrerte velgerne – uttrykte nemlig bekymring for at «voldshandlinger er i ferd med å kaste landet ut i kaos», forklarer han.
Denne bekymringen går også på tvers av partigrensene, sier meningsmålingseksperten.
92 prosent av velgere som støtter Demokratene oppga at de var bekymret, og 87 prosent av både Republikanere og uavhengige oppga at de var bekymret, forklarer Crosby.
– Et like stort flertall av respondentene svarte at de var bekymret for at «amerikanerne tyr til vold i stedet for å komme sammen på fredelig vis for å løse uenigheter».
Les også: Sju brikker avgjør alt i USA: – Magefølelsen sier Donald Trump (+)
Ronald Reagan-effekten
Crosby påpeker imidlertid at man har bevis for at et attentatforsøk tidligere har vært forbundet med en økning i oppslutning.
– En meningsmåling utført av Washington Post/ABC News i 1981, etter attentatforsøket mot president Ronald Reagan det året, viste at oppslutningen om presidenten økte med 11 prosentpoeng. 1981 var imidlertid ikke et valgår, og president Reagan gikk ikke til valg før langt senere, i 1984, påpeker han.
Reagans popularitet økte med åtte prosentpoeng til nesten 70 prosent etter attentatforsøket, ifølge nettstedet 270towin. Økonomisk uro førte dog til at den falt med over 40 prosentpoeng senere samme år. Reagan hadde imidlertid mer enn tre år til å komme seg på beina igjen før valget i 1984, som han vant med et stort flertall.
Les også: – Skulle nesten ønske at telefonen fra Biden ikke kom
– Ikke sikkert at det øker Trumps sjanser
Forsker og historiker Oscar Winberg følger den politiske utviklingen i USA. Han deler nå bekymringen fra velgere i USA som Andy Crosby viser til.
– Det som bekymrer meg når jeg ser på den politiske volden, og disse to attentatforsøkene mot Trump, er muligheten for et mønster, sier USA-eksperten til den finske kringkasteren Yle.
– Min bekymring er at dette kan være begynnelsen på en ny trend, der vi ser ustabile mennesker som griper til våpen og retter seg mot den politiske prosessen. Det ser ut som en veldig stor risiko for et velfungerende demokratisk samfunn, tilføyer Winberg.
Winberg mener imidlertid at det slett ikke er sikkert at disse hendelsene øker Donald Trumps sjanser til å vinne presidentvalget mot Demokratenes Kamala Harris i november.
– Vi har egentlig ikke sett noen bevis på at det vil skje, hvis vi ser historisk på ulike voldshandlinger mot politiske kandidater. Vi vet at amerikanere generelt ser på politisk vold med avsky, men det betyr ikke alltid at de velger å se mer positivt på ofrene, sier forskeren.
Les også: Trump klarte ikke dy seg. Dét kan koste ham dyrt (+)
Les også: USA-eksperter med knusende Trump-dom: – Sint og forfjamset (+)
Les også: Harris må forsvare «den blå muren». Men ørsmå marginer vil avgjøre (+)
---
Slik avgjøres presidentvalget i USA
- Amerikanerne velger ny president 5. november. Presidentvalget holdes alltid på «tirsdag etter den første mandagen i november».
- Det er et indirekte valg, der delstatene velger delegater til valgmannskollegiet, som så velger presidenten. Det er dermed ikke nødvendigvis den som får flest stemmer på landsbasis som vinner.
- Hver delstat har like mange valgmenn som de har representanter i Kongressen. California har flest med 55, mens Alaska, Delaware, North Dakota, South Dakota, Vermont og Wyoming har 3 hver. I tillegg har Washington, D.C. – som ikke er representert i Kongressen – 3 valgmenn.
- Til sammen er det 538 valgmenn. For å bli valgt til president kreves det derfor minst 270 stemmer i kollegiet.
- Den kandidaten som vinner i en delstat, får alle delstatens valgmenn. Unntaket er Maine og Nebraska, som fordeler sine valgmenn på kongressvalgdistriktene.
- Fordi det primært kjempes om å vinne «hele stater» – ikke én og én valgmann – er valgkampen i hovedsak konsentrert rundt såkalte vippestater, der det ikke er åpenbart hvem som kommer til å vinne. I år regnes Arizona (11), Georgia (16), Michigan (15), Nevada (6), North Carolina (16), Pennsylvania (19) og Wisconsin (10) som vippestater (tallet i parentes er antall valgmenn fra hver delstat).
- Valgsystemet og det at mange stater regnes som sikre for ett av partiene, gjør at det i praksis er relativt få velgere som avgjør hvem som vinner. Ifølge The Guardian var det 43.000 stemmer – 0,03 prosent – som sikret seieren for Joe Biden fire år siden.
- 5. januar neste år leder visepresidenten et felles møte for de to kamrene i Kongressen der stemmene i valgmannskollegiet telles før resultatet – og vinneren – kunngjøres. Det var i forbindelse med dette møtet Kongressen ble stormet 6. januar 2021.
- Den nye presidenten og visepresidenten blir tatt i ed og overtar formelt embetene 20. januar 2025.
(Kilder: NTB, Reuters, The Guardian, Encyclopædia Britannica, USA.gov, 270towin.com)
---
