Av Nils-Inge Kruhaug/NTB
Israel greide aldri å nedkjempe Hizbollah under sin 15 år lange okkupasjon av Sør-Libanon.
Det lyktes de heller ikke med å gjøre under den 34 dager lang krigen i 2006, da det regnet over 4000 raketter over Israel.
Selv om det først og fremst var snakk om upresise Katjusja-raketter med en rekkevidde på knappe 30 kilometer, ble 165 israelere drept i krigen. Drøyt 120 av dem var soldater.
Angrep marinefartøy
Den største overraskelsen kom da den israelske marinens flaggskip Hanit ble truffet av en Hizbollah-rakett utenfor kysten av Libanon i juli 2006.
Fire av mannskapet ble drept da den kinesiskutviklede C-802-raketten traff skipet.
Israelsk etterretning hadde mistanke om at Hizbollah var i besittelse av slike raketter, men i dag hersker det ingen tvil om at militsen med god hjelp fra Iran har bygd opp et langt større arsenal av avanserte våpen.
– Vi har nå kommet til et punkt der Hizbollah har langt flere raketter og missiler enn de fleste land i verden, konstaterte USAs daværende forsvarsminister Robert Gates alt i 2010.
Skremmende bilde
Den amerikanske tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS) har analysert Hizbollahs militære kapasiteter og tegner et skremmende bilde, ikke minst sett med israelske øyne.
Da krigen i 2006 var over, anslo CSIS at den libanesiske militsen fortsatt hadde rundt 15.000 raketter igjen. For fem år siden lød anslaget på rundt 130.000 raketter.
USAs militære etterretningsorganisasjon (DIA) anslo i 2019 at Hizbollah var i besittelse av 150.000 raketter, mens israelske Institute for National Security Studies (INSS) tror at det i dag kan være snakk om opptil 200.000 raketter.
Hizbollahs angrepsevne er «svært imponerende», konstaterer INSS.
Kan nå hele Israel
Store mengder Katjusja-raketter er plassert nær grensa til Israel, mens Scud-raketter med en rekkevidde på over 500 kilometer er skjult i underjordiske anlegg nord i Libanon.
En vel så stor trussel for Israel utgjør de iranskproduserte Fateh-rakettene, som har en rekkevidde på 300 kilometer. De har stridshoder på opptil 500 kilo, er satellittstyrte og kan avfyres fra mobile ramper.
Begge disse rakettsystemene kan dermed treffe mål over hele Israel, og det med stor grad av presisjon.
De mobile rampene er skjult i omfattende underjordiske tunnelnettverk, noe Hizbollah viste fram i en propaganda-video i august.
På videoen kunne man også se et stort rakettbatteri, lastebiler, motorsykler og soldater inne i tunnelene.
– Fjellene våre er våre våpenlagre, lød tittelen på videoen.
Les også: – Da har man gått over streken, og det vet Putin (+)
Truer hangarskip
Hizbollah skal også ha sikret seg mer avanserte raketter til bruk mot sjømål, trolig russiske Yakhont-raketter med en rekkevidde på opptil 300 kilometer.
Dette bekymrer USA, som nå sender hangarskipet USS Truman og tre støttefartøy til Middelhavet.
Hizbollah-leder Hassan Nasrallah har tidligere advart USA mot å blande seg inn i konflikten.
– Vi lar oss ikke skremme, sa han i november i fjor, og la til at militsen har overraskelser på lur dersom amerikanske fartøy nærmer seg.
Laserstyrte
Hizbollah har også store mengder panserbrytende raketter, noe de israelske styrkene fikk merke i 2006.
Over 50 israelske Merkava-stridsvogner ble ødelagt i løpet av den krigen, og i dag er den libanesiske militsen langt bedre rustet på dette området.
Laserstyrte og varmesøkende panservernraketter av typen AT-14 kan treffe mål på opptil 5 kilometer og vil være svært effektive mot israelske bakkestyrker.
Les også: EU: – Hun kommer til å få mer kontroll over alt. Hvem skulle ha trodd?
Luftvern
Hizbollah har de siste 15 årene også sikret seg langt bedre luftvern enn tidligere. Militsen har blant annet det russiskutviklede Pantsir-systemet som består av både artillerikanoner og varmesøkende bakke-til-luft-raketter.
Dette forhindret ikke israelske kampfly fra å angripe over 1000 mål i Sør-Libanon og Bekaadalen mandag, men noe av luftvernet er trolig plassert der militsens langtrekkende raketter er skjult.
Eksperter tror også at de har oppgraderte målsøkende AA-10 raketter av samme type som houthimilitsen i Jemen nylig benyttet da de skjøt ned en stor amerikansk MQ-9-drone.
Les også: – Når krigen i Ukraina er over, sitter ikke Putin med makten (+)
Sofistikerte droner
Hizbollah har selv en stor flåte av avanserte droner, de fleste av dem iranske, konstaterer eksperter.
Den israelske tankesmia Alma anslår at Hizbollah har minst 2000 droner. Enkelte av dem – som Shaheed 129 – har en rekkevidde på hundrevis av kilometer, kan holde seg i lufta i opptil ett døgn og utstyres med bomber og raketter.
I midten av mai skjøt Hizbollah ned Sky Dew, et av Israels viktigste redskaper for å overvåke luftrommet i nord og gjøre landets luftvern i stand til å skyte ned raketter fra Libanon.
Den store ballongen befant seg høyt oppe i lufta over en israelsk militærbase, 35 kilometer fra grensa. Den ble truffet av en målstyrt Ababil-angrepsdrone.
Militsen har også skremt Israel ved å sende ubemannede droner nær israelske olje- og gassinstallasjoner i Middelhavet, samt militæranlegg og andre strategisk viktige mål i Israel.
En slik drone filmet blant annet den israelske flybasen Ramat David, noe som først ble kjent da Hizbollah offentliggjorde bildene tidligere i år.
Milits på hjemmebane
Noen israelsk bakkeinvasjon i Sør-Libanon er det derimot ingen som tror på. Der vil israelske styrker være på bortebane, stilt overfor en milits som er på hjemmebane.
Tapene fra den 15 år lange okkupasjonen av Sør-Libanon er ikke glemt, ei heller motstanden israelske bakkestyrker møtte i 2006.
Hassan Nasrallah hevder at Hizbollah har 100.000 menn under våpen, og mange av soldatene er topptrente. Det gjelder ikke minst kommandosoldatene i militsens eliteenhet, Redwan-styrken.
En rekke ledere og mellomledere i Hizbollah er rett nok tatt av dage det siste året, noen i angrep og attentat og andre nå sist ved hjelp av sprengladninger i personsøkere og håndholdte kommunikasjonsradioer.
Israel har ikke tatt på seg ansvaret for sprengladningene, men få er i tvil om hvem som sto bak.
Les også: Libanesere flykter i panikk
Les også: Støre ba Sikkerhetsrådet ta seg sammen i FN-tale: – Må få slutt på krigen
