– Den oppdaterte versjonen av dokumentet foreslår at aggresjon mot Russland fra enhver stat uten atomvåpen, men med deltakelse eller støtte fra en stat med atomvåpen, bør betraktes som et felles angrep på Den russiske føderasjon.
Det sa Vladimir Putin til Russlands sikkerhetsråd onsdag, ifølge The Washington Post.
– Vi forbeholder oss retten til å bruke atomvåpen i tilfelle aggresjon mot Russland og Hviterussland, la han til.
Presidenten i Russland har bedt spesialister fra Forsvarsdepartementet og andre statlige organer gjennomført en ettårig, grundig gjennomgang av landets atomdoktrine. Putin beskrev behovet for en slik gjennomgang som «Fremveksten av nye kilder til militære trusler og risikoer for Russland og våre allierte».
Kan påvirke amerikansk beslutning
Tom Røseth er førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole (FHS), hvor han er hovedlærer i etterretning. Røseth har doktorgrad fra Universitetet i Oslo på Russlands relasjon til Kina. Han tror det kan være flere mål med Russlands utvidede atomdoktrine.
– Ønsket til Russland er å avskrekke. Dette er godt diskutert blant hauker i Russland hvor en ønsker en doktrine med lavere terskel for anvendelse av atomvåpen og som er såkalt «tilpasset nye realiteter». Russland har egentlig ikke behov for dette, og terskelen vil fortsatt være svært høy. Dette må ses først å fremst for å avskrekke USA fra å tillate langtrekkende missiler å nå mål lenger inn i russisk internasjonalt anerkjent territorium, skriver Røseth i en sms til Dagsavisen.
– Hvordan vil Vesten stille seg til denne endringen?
– Russlands avskrekking har ofte fungert, før den har blitt avkledd i denne krigen. Gjentatte russiske røde linjer har fungert gjennom å forsinke vestlig støtte. Russland kan rett og slett ikke kreve andre regler for Ukraina enn hva Moskva selv utfører og hva folkeretten tillater. Russland bruker våpen fra Nord Korea og Iran langt inne på ukrainsk territorium. Jeg tror endring i doktrine dessverre kan fungere på amerikansk beslutning, men kanskje mest fordi president Biden ikke vil la det bli en større sak i valgkampen, sier Røseth.
– Vet vi om det er noen kontakt mellom USA og Russland om atomvåpen?
– Det er tidvis samtaler om atomvåpen, noe tid tilbake var det en sterk amerikansk advarsel om følgende av mulig bruk av taktiske atomvåpen. Formidlet direkte og via Kina, sier Røseth.
Putins talsmann, Dmitrij Peskov, kaller endringene et signal og en advarsel til vestlige land om konsekvensene hvis de angriper Russland, skriver NTB.
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
---
Fakta om Russland atomvåpen
- Russland har i dag omtrent like mange atomvåpen som USA, og sammenlagt besitter de to statene ca. 90 prosent av verdens atomvåpen.
- I dag har Russland rundt 5.580 atomstridshoder.
- Det russiske strategiske atomvåpenarsenalet består av tre deler: landbaserte ballistiske missiler, bomber og kryssermissiler som kan leveres fra fly, samt ballistiske missiler som kan avfyres fra ubåter.
Kilde: Norske leger mot atomvåpen
---
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
– Trengt opp i et hjørne
Frode Nilssen er professor på Handelshøgskolen ved Nord universitet. Nilssen har også jobbet ved Den norske ambassade i Moskva som fiskerirådgiver. Han tror Putins behov for ny atomretorikk kommer av at han er presset.
– Sannsynligvis er Putin mer og mer trengt opp i et hjørne. Krigen går ikke spesielt bra. Han mister muligheter i maktkampen mot Vesten. Putin har jo tidligere truet med å skyte ned F-16 jagerfly, også over andre lands territorier da Ukraina fikk donert disse. Det har ikke skjedd. Putin har ikke så mange flere alternativer enn å true med atomvåpen, slik han også har gjort tidligere. Det er naturlig å se dette i sammenheng med langtrekkende missiler som Ukraina ønsker å bruke i krigen, sier Nilssen.
Samtidig mener Nilssen at Russlands handelspartnere Kina og India vil se på ordbruken fra Vladimir Putin som negativ.
– Hva tror du Russlands nært allierte handelspartnere tenker om Putins ordbruk?
– Kina kommer ikke til å støtte dette, og det gjør sannsynligvis heller ikke India. Atomvåpen vil bli sett på som en grense man ikke kan krysse. Det er vanskelig å si noe fornuftig om det er noe alvor bak Putins utspill. Man ønsker jo ikke at det skal være reelt at han faktisk vil trykke på «atomknappen». Så er det også et system også rundt Putin. Han er ikke helt alene. Kina er blitt en veldig viktig handelspartner for Russland de siste fem til ti årene, og de trenger mye av det Russland kan levere. Både mineraler og energi. Russland trenger også en del av støttepakkene Kina kan levere, sier Nilssen.
Les også: Sanna Marin får æren for svensk Nato-grep: – Ga dem den siste dytten
Les også: Tror på ny trussel fra Vladimir Putin: – Dette er et spill (+)
Les også: Ekspert: – Hvorfor skal Vladimir Putin høre på Vance og Trump? (+)
