FN har satt et klart mål: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden.
Det er FNs første bærekraftsmål, som er 17 mål med en felles plan for å utrydde fattigdom, kjempe mot ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Status på fattigdoms-arbeidet per nå? Ganske dårlig, ifølge kunnskapsdirektør Håvard Mokleiv Nygård i Norad. Torsdag offentliggjorde de sin fattigdomsrapport.
– Vår rapport fokuserer på den ekstreme fattigdommen, og viser at det er 700 millioner ekstremfattige i verden i dag. De lever på under 22 kroner om dagen, sier Nygård til Dagsavisen.
I mange år gikk tallet på ekstremfattige ned med flere titalls millioner hvert eneste år. Nå har nedgangen bremset opp.
– Det vil ta mange tiår å bli kvitt den ekstreme fattigdommen med denne farten. 2020-tallet skulle være tiåret vi gjorde ekstrem fattigdom til historie. Det er heller et tapt tiår i kampen mot fattigdom, sier Nygård.
FNs første bærekraftsmål har et undermål om å utrydde ekstrem fattigdom for alle mennesker over alt.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Flere rapporter om fattigdom
17. oktober er den internasjonale dagen for bekjempelse av fattigdom, og flere rapporter den siste tida tegner et dystert bilde:
- Norad skriver at verden nå er fullstendig ute av kurs til å nå FN-målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.
- Verdensbanken skriver at med dagens tempo, kan det ta mer enn 100 år å få slutt på fattigdom ut fra den definisjonen som gjelder for nesten halve verden – mennesker som lever på under 6,85 dollar, rundt 75 kroner, dagen.
- FNs utviklingsfond UNDP og Oxford Poverty and Human Development Initiative (OPHI) ser på noe de kaller flerdimensjonal fattigdom, som 1,1 milliarder mennesker lever i.
Ekstrem fattigdom betyr at en person har mindre enn 2,15 dollar, ca. 22 kroner, å klare seg på om dagen.
– Det globale målet om å få slutt på den ekstreme fattigdommen innen 2030 er uoppnåelig: det kan ta tre tiår eller mer å kvitte seg med fattigdom ut fra denne grensa, skriver Verdensbanken.
Håvard Mokleiv Nygård i Norad er klar på utfordringen verden står overfor:
– En fryktelig stor andel av verdens befolkning lever fortsatt i den dypeste, ekstreme fattigdom. 22 kroner justert for kjøpekraft er ikke forenlig med menneskelig verdighet, det er ganske åpenbart.
Han viser til et sitat fra tidligere nobelprisvinner i økonomi, Amartya Sen, om at det definerende trekket med fattigdom, egentlig er ufrihet.
– Folk som er ekstremt fattige har ikke mulighet til å bruke egne evner og ideer for å løfte seg selv ut av det. De lever fra hånd til munn, dag til dag. Det må vi adressere, sier Nygård.
Ni av de ti landene med høyest andel ekstremfattige er i Afrika sør for Sahara, ifølge Norads rapport. I disse landene lever mellom 50 og 70 prosent under ekstremfattigdomsgrensa. Madagaskar, DR Kongo og Mosambik er de tre landene med høyest andel. Ser man på land med høyest antall ekstremfattige, er det verdens mest folkerike land, India, som kommer dårligst ut. DR Kongo og Nigeria følger.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Tigangeren i Norge
Verdensbanken bruker også en fattigdomsgrense på 6,85 dollar dagen, rundt 75 kroner. 44 prosent av verdens befolkning lever i dag på under denne summen, ifølge rapporten. Dette er et tall som også inkluderer de som lever i ekstrem fattigdom.
– I dagens «svake» tempo kan det ta mer enn et århundre å kvitte seg med fattigdom slik det defineres for nesten halvparten av verden, skriver Verdensbanken i sin rapport.
På grunn av befolkningsvekst er tallet på mennesker som lever under denne fattigdomsgrensa, knapt endret siden 1990.
– Etter tiår med framgang opplever verden alvorlige tilbakeslag i kampen mot global fattigdom, et resultat av flere utfordringer, som inkluderer treig økonomisk vekst, pandemien, høy gjeld, konflikt og sårbarhet, og klimasjokk, sier Verdensbankens Axel van Trotsenburg.
Nygård i Norad sier at det er lett å fokusere på de ekstremfattige, men at det også er veldig mange mennesker som lever rett over den nederste grensa.
– Det er ikke et godt liv å leve på 25, 30, 40 kroner om dagen. De er og folk som er veldig sårbare for økonomiske svingninger, som nå med høy inflasjon. Da er det lett at de faller ned under fattigdomsgrensa.
– Verden har fremdeles ganske langt å gå for å utrydde fattigdom. Det er viktig å prioritere å løse den store globale utfordringen som global fattigdom er, fortsetter Nygård.
Fattigdomsgrensene er justert for kjøpekraft. Ved å bruke grensa på 75 kroner, får man et breiere bilde av den større fattigdommen i verden, sier Nygård.
– Og man får mye større tall. Til sammenligning er fattigdomsgrensa i Norge, satt til norske forhold, ca. 700 kroner dagen. Ti ganger mer.
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
Nye høyder for konflikter
Nygård forklarer at både Norad og Verdensbanken fokuserer på «monetær fattigdom», altså hvor mye penger folk har. UNDP-rapporten ser på sin side litt breiere på det, og inkluderer også tilgang til skole, helsetjenester og lignende i begrepet flerdimensjonal fattigdom.
– Da får du et breiere fattigdomsbegrep. Land kan ha relativt høy ekstrem fattigdom, men lavere flerdimensjonal fattigdom. For eksempel at folk er fattige, men de har et velfungerende skolesystem med tilgang for alle. Det kan også gå andre veien, med at land har høyere flerdimensjonal fattigdom enn rein pengefattigdom. For eksempel når folk som har mer penger enn de ekstremt fattige, ikke har tilgang til helse eller utdanning, forklarer Nygård.
Rapporten fra FNs utviklingsfond og forskere ved Oxfords OPHI, løfter konflikter inn i sin rapport om denne flerdimensjonale fattigdommen. Av de 1,1 milliardene mennesker som lever i den typen fattigdom, lever nesten en halv milliard av dem i konflikt-omgivelser. De kommer fram til at andelen fattige i land rammet av konflikt, er nesten tre ganger så høy sammenlignet med land som ikke er det.
Rapporten skriver også at det er en tendens at fattigdomsreduksjonen i landene som er hardest rammet av konflikt, går saktest.
– Konflikter har blitt forsterket og multiplisert de seinere årene, og har nådd nye høyder i antall ofre, har fordrevet rekordmange millioner mennesker, og ført til omfattende forstyrrelser av liv og levebrød, sier UNDPs Achim Steiner, som etterlyser ressurser og tilgang for å bryte fattigdomsspiralen.
Tall fra 2023 viste rekordmange væpnede konflikter rundt i verden – det høyeste antallet siden 1946, ifølge fredsforskningsinstituttet Prio. I mai i var tallet på antall mennesker i verden som er tvunget på flukt, 117 millioner, ifølge tall fra Flyktninghjelpen.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
Det finnes løsninger
Nygård i Norad sier at det heldigvis er måter å snu utviklingen på. Flere land har tidligere fått til store fattigdomsreduksjoner, og han trekker fram Kina og Bangladesh som suksesshistorier i så måte.
Både Norad og Verdensbanken nevner økonomisk vekst, og fraværet av det, blant forklaringene på hvorfor arbeidet med å redusere fattigdom går trått. Den økonomiske veksten i mange fattige land er lav, og politisk vilje er en nøkkel for å snu trenden.
Investeringer i det som omtales som humankapital, altså helse, utdanning, jobber og lignende, skaper økonomisk vekst, sier Nygård. Det går an å finansiere sosiale sikkerhetsnett som hjelper folk ut av fattigdomsfellene.
Mange av landene med høy andel fattige har også et historisk bakteppe som spiller inn på dagens situasjon. På den internasjonale fattigdomsdagen slo FNs spesialutsending for fattigdom og menneskerettigheter, Olivier De Schutter, alarm om gjeldskrisa mange utviklingsland står i.
– I de fattigste landene i verden sliter folk med å spise, tilgang til helsetjenester eller sende barna sine på skolen, mens regjeringene deres betaler ut milliarder av dollar for å betale tilbake lån til rike kreditorer, sier han i en uttalelse.
– Løsningen på gjeldskrisa er verken å stimulere til økonomisk vekst til enhver pris, ei innstrammingspolitikk. Det er å slette eller omstrukturere gjeld, og å fokusere på offentlige investeringer, særlig i sosial beskyttelse, som vil gjenreise utsiktene til langvarig velstand, fortsatte De Schutter.
Les også: Et år med krig i Gaza: – Lagt i grus (+)
Les også: Lan Marie Berg: Frykter at Norge blir en bistandsmessig gjerrigknark
