– Omfanget av sult er større enn det vi har registrert i moderne tid. Det har aldri vært så mye sult i et land på et tidspunkt, som det vi ser i Sudan nå, sier Håkon Jakob Røthing i Røde Kors til Dagsavisen.
Tida framover ville vanligvis markert starten på den viktigste innhøstingssesongen i Sudan, og med den flere feiringer. Men krigen mellom regjeringshæren SAF og deres tidligere allierte i RSF-militsen, som har rast siden april 2023, har hatt enorme konsekvenser også for landets jordbruk.
– I år blir det ingen feiring, sier Røthing, som er leder for internasjonale operasjoner i Røde Kors.
Krisa i Sudan omtales som verdens største flyktningkrise. Over 14 millioner mennesker er enten internt fordrevet eller på flukt i andre land, opplyser Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). FN har tidligere anslått at minst 14.000 mennesker er drept og over 33.000 er såret i krigen.
Over 25 millioner mennesker er avhengige av matvarehjelp utenfra, og i sommer ble det erklært hungersnød i Zamzam-leiren i Nord-Darfur, vest i Sudan. Det var første gang på over sju år at FN erklærte hungersnød. Det ble også advart at andre deler av Sudan risikerer det samme hvis det ikke tas grep.
– I omfang er det den største hungersnøden verden har opplevd på flere tiår. Det er veldig dramatisk, sier Røthing.
---
Fakta om krigen i Sudan
- 15. april 2023 brøt det ut kamper i Sudans hovedstad Khartoum mellom regjeringshæren og deres tidligere allierte i RSF-militsen. Samme dag brøt det ut kamper i Darfur vest i landet.
- Konflikten står mellom landets to øverste militære ledere, begge medlemmer av militærjuntaen som har ledet landet siden kuppet i 2021: Hærsjef og juntaleder Abdel Fattah al-Burhan og hans nestkommanderende, RSFs leder Mohamed Hamdan Dagalo, som vanligvis omtales som Hemetti.
- Før kampene brøt ut, pågikk det forhandlinger om å innlemme RSF i regjeringshæren.
- RSF ble dannet i 2013 med utgangspunkt i Janjaweed-militsen og har på vegne av regimet i Khartoum kjempet i Darfur-regionen, der de anklages for omfattende krigsforbrytelser.
- Av de 14 millionene som har forlatt sine hjem, er 11 millioner internt fordrevet, mens 3,1 millioner har reist til naboland. De 14 millionene omfatter også mennesker som var på flukt før krigen brøt ut i april i fjor.
Kilde: NTB
---
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
Erklærte hungersnød i vest
Flere strenge kriterier må være oppfylt før hungersnød erklæres. Blant annet må minst 1 av 3 av alle barn være akutt underernært og minst 1 av 5 husholdninger må oppleve ekstrem matmangel.
– Når hungersnød skjer, betyr det at vi kommer for sent. Det betyr at vi ikke gjorde nok. Det betyr at vi, verdenssamfunnet, har sviktet, slo lederen for FNs nødhjelpskontor (OCHA), Edem Wosornu, fast i august.
En fersk FN-rapport om hungersnød advarer om fare for dødsfall i 16 regioner i de kommende månedene, skriver NTB. Den trekker spesielt fram Gaza, Sudan og Sør-Sudan, Mali og Haiti. Konflikt driver fram den mest akutte matusikkerheten i områdene som er analysert, ifølge rapporten.
Det er nettopp konflikten som må ta slutt for å få bukt med sultkrisa i Sudan, sier Røthing.
– Folk kan være sultne, det kan være matusikkerhet og matmangel mange steder i verden, men folk dør ikke av sult i våre dager uten krig.
Røthing trekker fram at Sudan, med sine rundt 50 millioner innbyggere, er et land som gjennom flere tiår har gått gjennom en rivende utvikling.
– Men nå opplever det en brutal krig som har drevet flere enn ti millioner på flukt. Halvparten av befolkningen er sultne. Det er så alvorlig, og nøden i Sudan er nok av et omfang vi ikke har sett i vårt årtusen, fortsetter Røthing.
Inntekten til opptil 60-80 prodsent av Sudans befolkning er enten knyttet til eller involvert i jordbruk, ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO). Krigen har ført til store ødeleggelser på aktiviteten, i et land som allerede var hardt rammet av klimaendringer.
Kommentar: Krisen i krisenes skygge
Flere angrep mot sykehus
I tillegg kommer ødeleggelsene på Sudans infrastruktur, deriblant landets helsetjenester. I august sa Verdens helseorganisasjon (WHO) at nesten 80 prosent av alle helseinstitusjonene i Sudan var satt ut av drift. Ifølge Leger uten grenser, som også er på plass i landet, har et av sykehusene de støtter, blitt angrepet 12 ganger.
Røthing i Røde Kors sier 100 direkte angrep på helseinstitusjoner er verifisert, men at det er vanskelig å si det faktiske omfanget.
– Ødeleggelsene i det nasjonale helsesystemet er på en skala vi ikke har sett i vår levetid.
Gunnar M. Sørbø ved Chr. Michelsen-instituttet har jobbet med Sudan i over 50 år. Han er opptatt av at folk skal forstå hvor alvorlig det som skjer nå, er. Han trekker fram det store antallet mennesker som er drevet fra hjemmene sine, men også krigens konsekvenser for helsetjenestene.
– Det er nesten ingen sykehus som er operative, det finnes nesten ikke medisin, det er lite mat, nødhjelp kommer ikke fram. De krigførende partene har praktisk talt stengt for nødhjelp. Folk dør ikke bare av kuler og krutt, men også av sykdommer som enkelt kunne blitt behandlet på sykehus eller med medisiner, sier Sørbø til Dagsavisen.
– Det har vært mye bombing med fly, overgrep, seksuelle overgrep, terror og tortur. Alt i alt er situasjonen veldig forferdelig.
Les også: Kampen mot fattigdom har bremset opp: – Et tapt tiår (+)
– Ingen å holde med
De to hovedgruppene i den pågående borgerkrigen er RSF-militsen og Sudans hær, SAF. Begge har blitt anklaget for krigsforbrytelser, blant annet ved å angripe sivile og ødelegge nødhjelp. En FN-rapport viser at seksuell vold er svært utbredt.
Hvorfor skriver ingen om Sudan, spurte generalsekretær for Sudan Røde Halvmåne, Aida Elsayed, i et nylig intervju med tidsskriftet Panorama.
– For oss som sudanere er det et stort og ubesvart spørsmål hvorfor ingen snakker eller skriver om oss. Det er en forferdelig følelse når folk blir kastet ut av hjemmene sine og må flykte fra områdene vi kommer fra, og så er det helt stille i internasjonal offentlighet, sa Elsayed.
Gunnar M. Sørbø tror de to pågående krigene i Ukraina og Gaza får større oppmerksomhet fordi de er nærmere oss. Men det er også et annet viktig poeng i Sudan:
– Det er vanskelig fordi det er ingen å holde med. Det er to parter som slåss mot hverandre. De har skjøvet fra seg de som sto bak en genuint folkelig revolusjon i 2019, og det er ikke mange av oss som har sympati med noen av aktørene.
– Det blir ikke et engasjement for at noen skal vinne krigen, sier Sørbø.
I 2019 ble Sudans president Omar al-Bashir fjernet i et militærkupp etter flere måneder med demonstrasjoner. I 2021 førte et nytt militærkupp til at daværende statsminister Abdalla Hamdok og flere andre sivile medlemmer av overgangsregjeringen som ble innsatt i 2019, ble pågrepet.
Les også: Et år med krig i Gaza: – Lagt i grus (+)
Fra samarbeid til krig
RSF-militsen og SAF sto sammen om å kuppe makta i landet i 2021. Det har vært press om å slå sammen de to styrkene, men generalene røk uklar om hvem som skulle ha kommandoen.
– RSF vil ikke oppgi kontroll. De sitter blant annet på kontrollen over store gullgruver i Vest-Sudan, sier Sørbø.
Borgerkrigen er et oppgjør om både politisk og økonomisk makt, uten vilje til kompromisser, forklarer han. De to kjemper også om legitimitet og internasjonal støtte. SAF påberoper seg å være Sudans legitime regjering.
– Hva er alternativene til de to?
– Det er det som er så fortvilende. Bashir, som styrte i lang tid, fikk ikke bare etablert to hærstyrker, han var også ekspert på å splitte den politiske opposisjonen. Da regimet falt, var det politiske landskapet veldig fragmentert, med rundt 100 politiske partier og grupperinger, svarer Sørbø.
Les også: USA-kjenner: – Man trodde jo det var over for Trump
Vinn eller forsvinn
Sudan har vært preget av krig og konflikt helt siden det ble eget land i 1956, sier Sørbø. Han understreker hvor sammensatt situasjonen er og hvordan den påvirker de ulike grupperingene og deres oppførsel.
– Det er mer komplisert militært nå enn i begynnelsen, men ikke minst er det et komplisert politisk landskap. Det gjør at vi ennå ikke har den sivile politiske opposisjonen som vi alle kunne prøvd å gi drahjelp og isolere de militære kreftene. Samtidig er de to partene i krigen kompromissløse. Det er en vinn eller forsvinn-krig, slik de ser det, sier han.
Det er en reell fare for at landet splittes, tror Sudan-kjenneren. Det vil få vidtrekkende konsekvenser i regionen, men også andre steder. Mer migrasjon til Europa er blant de mulige utfallene, i tillegg til at kriminelle grupper etablerer seg i Sudan.
Innad i Sudan må man heller ikke glemme den etniske dimensjonen, med ulike grupperinger som henter støtte fra forskjellige grupper, sier Sørbø.
– Denne dimensjonen vil etter min mening kunne ha veldig langsiktige virkninger, uansett om man får til en våpenhvile eller fredelig løsning over tid. Det har vært en del av krigene i alle år, men forsterkes og vil henge igjen. Etniske motsetninger vil være alvorlig for Sudans framtid.
Kommentar: Israels moralske kollaps
Vanskelig på bakken
Håkon Jakob Røthing i Røde Kors sier de spør seg hva som er mulig for dem i arbeidet i Sudan. De har dialog med alle partene og jobber for å sikre at selv midt i krigføringen, skal de komme fram for å hjelpe sivile. Han sier de har klart å få til mye – ansatte og frivillige opprettholder nødhjelpen. Likevel har også de blitt angrepet, og åtte medarbeidere er drept siden krigen brøt ut for halvannet år siden.
Fra deres folk på bakken får han tilbakemeldinger om hvordan ansatte og frivillige prøver å håndtere situasjonen.
– Det er helt vanlige folk; leger, sykepleiere, ambulansearbeidere, farmasøyter. Mange er i 30–40 årene, og har ikke opplevd noe som dette i sin levetid. De fleste sier at de prøver å ha fokus på det de kan gjøre. De føler at de har mulighet til å bidra i en veldig vanskelig situasjon, samtidig er de overveldet. De ser at folk rundt blir drept eller arrestert, sier Røthing, og fortsetter.
– De føler både på et ansvar for å hjelpe folk, men også en voldsom frykt for hvordan det skal gå med dem selv. Og hvordan det skal gå med familien hvis de må flykte igjen, eller hvis de blir skadd eller drept. Og så er det en voldsom avmakt. De føler seg maktesløse.
Kommentar: Krisen i krisenes skygge
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
---
Fakta om Sudan
- Republikk og Afrikas tredje største land.
- Innbyggertall 50.467.278
- I 2011 ble Sudan delt i to, Sudan og Sør-Sudan.
Kilde: FN, NTB
---
