Kamala Harris eller Donald Trump? Tirsdag er det tid for presidentvalg i USA, og meningsmålinger spår et tett løp. Både Harris og Trump legger inn en siste valgkampinnsats, og det kan gå mot at bare noen titusentalls stemmer i et knippe såkalte vippestater avgjør hvem av de to som til slutt går seirende ut.
Men kampen for å bli USAs neste president er ikke det eneste velgerne skal ta stilling til på valgdagen.
Det er flere lokale valg på trappene, i tillegg til at sammensetningen av USAs neste Kongress avgjøres. Alle de 435 medlemmene av Representantenes hus (ofte kalt Huset) står på valg, mens 34 av Senatets 100 medlemmer skal stemmes fram.
I dag har Demokratene flertall i Senatet, mens Republikanerne har et knapt overtak i Huset. Ifølge meningsmålinger kan det bli omvendt etter valgdagen. Senatet ser ut til å skifte i Republikanernes favør; de kan gå mot et overtak med 52 senatorer. I Representantenes hus er det litt mer usikkerhet.
Hvis de to partiene bytter hvem som styrer Senatet og Huset, vil det være første gang i USAs 250 år lange historie at kamrene i Kongressen skifter flertall i omvendt retning, ifølge NTB.
---
USAs Kongress
- USAs kongress består av to kamre: Representantenes hus og Senatet. De er på papiret like mektige, men har til dels ulike ansvarsområder.
- Representantenes hus (ofte bare Huset) består av 435 medlemmer, valgt i enmannskretser. Kretsene er fordelt mellom delstatene etter befolkning, og samtlige medlemmer av Representantenes hus velges annethvert år.
- Siden 2022 har Republikanerne hatt flertall i Representantenes hus. Speaker (leder) for kammeret er republikaneren Mike Johnson fra Louisianas 4. distrikt.
- Senatet består av 100 medlemmer: To for hver av USAs 50 delstater. De velges til perioder på seks år, men periodene er forskjøvet slik at rundt en tredel av Senatet velges annethvert år. I år er 34 plasser i Senatet på valg.
- Siden 2020 har Demokratene sammen med flere partiløse senatorer hatt flertall i Senatet. Kammerets formelle leder er visepresident Kamala Harris, men i praksis ledes Senatet av president pro tempore, i dag demokraten Patty Murray fra Washington.
Kilde: NTB (house.gov, senate.gov)
---
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
Samlet inn mest penger
Selv om det er en rekke senatsplasser på valg, er det bare et knippe av dem det er reell konkurranse om. Blant de utsatte er Demokratenes i Michigan, Nevada, Pennsylvania og Wisconsin. For Republikanernes del nevnes Florida, Texas og Nebraska som ikke helt trygge. I tillegg er det kamp om plassene etter de to uavhengige senatorene Kyrsten Sinema (Arizona) og Joe Manchin (West Virginia). Manchins plass ligger an til å gå til Republikanerne, Sinemas til Demokratene.
Kampen om Senatet har utviklet seg de siste to årene, det samme har CNNs oversikt over hvilke ti senatsplasser som mest sannsynlig kan skifte parti. Konkurransen om plassene i Michigan, Pennsylvania og Wisconsin, som også er delstater som etter alle solemerker vil ha stor betydning for utfallet av selve presidentvalget, har blitt jevnere.
I innspurten viser tall at Demokratene har samlet inn mer penger enn Republikanerne. Ser man på hvordan de har brukt pengene sine, har Demokratene spyttet inn mer på TV og digital reklame i år enn hva Republikanerne har gjort i de delstatene der det anses at det er kamp om senatsplassene, ifølge Axios.
Et annet spenningsmoment er hvem som skal ta over som Republikanernes leder i Senatet. Mitch McConnell, som har hatt jobben i årevis, gir seg etter årets valg.
De to toppkandidatene er senatorene John Cornyn og John Thune, skriver CNN. Begge har brukt mye penger og reist rundt for å sanke støtte før partiledelsen avgjøres i et hemmelig valg 13. november. De siste månedene har begge forsøkt å gjøre seg til lags med Trump, selv om både Thune og Cornyn tidligere har stilt spørsmål ved ekspresidenten. McConnell selv har ikke sagt hvem han støtter.
Les også: Slik endrer Proud Boys USA i det stille (+)
Hva med etter valget?
Det er flere utfordringer for USAs demokrati i forbindelse med årets valg, mener jussprofessor Neal Katyal, som var regjeringsadvokat under president Barack Obama. Ikke bare kan stemmesedler bli stukket i brann (som allerede har skjedd), domstoler kan blande seg inn for å underkjenne stemmer. Men muligheten vi bør frykte mest, er at Kongressen ender med å ikke godkjenne valget, skriver Katyal i The Atlantic.
Etter valget i 2020 prøvde Trump nettopp å få Kongressen til å ikke godkjenne valgresultatet og Joe Bidens seier.
Like før Kongressen skulle samles for å godkjenne valgresultatet 6. januar 2021, holdt Trump et folkemøte utenfor Det hvite hus. Flere tusen av tilhengerne hans var samlet for å protestere mot valgresultatet og vise sin støtte til den daværende presidenten. Som Dagsavisen har skrevet tidligere, hadde Trump på forhånd lagt press på visepresident Mike Pence for å forsøke å avvise valgvinner Bidens resultater i flere viktige delstater.
Kort tid før selve godkjenningen skulle starte, gikk Pence ut med et brev der han omtalte sin rolle i godkjenningen av valgresultatet som «i stor grad seremoniell», og med det til sjuende og sist egentlig sa at han ikke kom til å følge Trumps oppfordring. Underveis i angrepet på Kongressen 6. januar gikk Trump ut på Twitter mot Pence, som han anklaget for å ikke ha mot nok til å gjøre det han burde.
Fra 2023: Blir sentral mot Trump: – Bør aldri bli president igjen
Kan trenge færre stemmer
Katyal trekker i The Atlantic fram at Biden hadde vunnet betydelig flere valgmenn enn Trump, og at det derfor ville vært en stor oppgave å få underkjent nok stemmer til å endre utfallet. Men årets valg ligger an til å bli jevnere.
USAs president velges ikke direkte av folket, men av 538 valgmenn utpekt av de 50 delstatene og hovedstaden Washington. Valgmennene må i utgangspunkt stemme på den kandidaten som får størst oppslutning i den delstaten de tilhører.
Katyal viser til valgloven og hva som skal skje etter valgdagen:
- 6. januar 2025 skal Huset og Senatet samles for å se at valgmannsstemmene fra hver delstat åpnes og telles.
- Hvis et medlem av Kongressen har en innvending mot stemmene fra en bestemt delstat, må innvendingen få støtte av minst 20 prosent av medlemmene av begge kamrene for å bli tatt opp.
- Innvendinger må oppfylle et av to kriterier, og hvis den får nok støtte, skal saken debatteres i opptil to timer. Etterpå skal både Huset og Senatet stemme. En innvending tas til følge hvis den får alminnelig flertall i begge kamrene.
- Det kan ende med at en delstat «utestenges», som vil si at antall stemmer som trengs for flertall blant valgmennene, og med det seier, blir lavere.
Katyal trekker fram at en ny lov om valgreform fra 2022 i teorien skal gjøre det vanskeligere for Kongressen å så tvil om valgresultater. Samtidig fremmer han det han kaller et «marerittscenario», der Kongressens makt utfordres av enkelte folkevalgte. Og hvordan det hele kan ende med at USAs høyesterett kobles inn – og hvordan det i så fall vil utspille seg. Hans beskjed for å unngå at det går så langt, er klar.
«Hvis Harris som et resultat av valget 5. november får en klar seier i valgmannskollegiet, er det lite å frykte, uansett hvor mye Trump vil prøve å kjempe mot», skriver Katyal.
Les også: Derfor vil de ha Trump: – De arbeidende fattige blir flere (+)
