– Donald Trump har en truende og bøllete stil. Det må Nato-landene forstå, sier Jim Townsend i tankesmia Center for a New American Security (CNAS) til Dagsavisen.
Han har jobbet med Europa- og Nato-politikk i over tjue år, deriblant i Pentagon (hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet, journ.anm.).
Nylig var Townsend invitert som gjest og ekspert ved Oslo Security Conference i hovedstaden, og deltok der i et ekspertpanel med sitt framlegg «How Europe can save Nato» (Slik kan Europa redde Nato).
– Trenger Nato å reddes?
– Det er ikke slik at Nato er i ferd med å gå under nå. Men alliansen drives av konsensus med 32 medlemsland. Hvis ett av dem, særlig USA, sår tvil om engasjementet for Nato, så kan det utløse en reell skjørhet i alliansen.
Trusselen Nato må ta på alvor
USAs president Donald Trump har ved en rekke anledninger truet med å trekke amerikanerne helt ut av alliansen, med mindre europeiske Nato-land bruker langt mer på eget forsvar. I 2014 besluttet Nato-landene at de skulle bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar, men Trump mener dette tallet må opp til 5 prosent.
Den polske analytikeren Tomasz Obremski, som følger Nato og USA tett, har tidligere påpekt til Dagsavisen at en formell USA-exit fra Nato er svært usannsynlig – blant annet fordi det vil kreve to tredels flertall i Kongressen – men at Trump teknisk sett kan lamme alliansen ved å trekke tilbake amerikanske styrker eller undergrave Natos operative samhold.
– Selv om Trump ikke klarer å trekke USA helt ut, kan hans administrasjon skape et miljø preget av ustabilitet og usikkerhet, forklarte Obremski.
Jim Townsend i CNAS er opptatt av at Europa er i forkant av situasjonen.
– Man må ta Trump på alvor, men vite at retorikken og den bøllete stilen hans bare er én del av puslespillet. Man må være forsiktig med å «bite på agnet» fra Trump hele tiden, sier Townsend.
I sitt framlegg under Oslo Security Conference, la amerikaneren fram «oppskriften» på hvordan Nato kan holde USA og Trump varme i alliansen.
– Trump tenker neppe mye på Nato når han våkner om morgenen. Han fokuserer på ting som Panamakanalen, eller på hva enn som skjer av «forferdelige ting» i Washington D.C., sa Townsend og fortsatte:
– Jeg vil trekke fram Nato-toppmøtet i Haag i juni i år. Det som er viktig med det, er at det er Trumps første Nato-toppmøte i hans andre periode som USAs president.
Den viktige BNP-faktoren
Det viktigste Trump kommer til å fokusere på når toppmøtet nærmer seg, mener Townsend, er det ferske kravet hans om at Nato-landene skal bruke minst 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på eget forsvar.
Dét har Trump gått offentlig ut med. Han snakker mye om det, og pressen vil dermed være «på» ham om det, forklarer den amerikanske eksperten til Dagsavisen.
– Det som kommer til å skje mellom nå og juni, er at de allierte (Nato-landene) i Europa må forhandle og snakke seg imellom, fordi USAs Nato-delegasjon kommer til å få beskjed fra Washington D.C. om at «vi vil ha 5 prosent». Så toppmøtet i Haag kommer til å bli avgjørende, slik jeg ser det, sa Townsend under sitt framlegg i Oslo.
– Når Nato-toppmøtet for alvor kommer på Trumps radar, kommer han sikkert til å snakke om å trekke amerikanske tropper ut av Europa, om byrdefordeling, og om at europeerne kanskje må ta seg av støtten til Ukraina, la han til.
Overfor Dagsavisen utdyper eksperten:
– Etter mitt syn er det flere ting europeiske Nato-land bør gjøre, og det uavhengig av hvem som er USAs president. For eksempel må europeisk forsvarsindustri styrkes, ulike kapasitetsmål må oppfylles, bistand til Ukraina må avklares ... For ved å gjøre det, beskytter europeiske Nato-land seg fra mulig kritikk fra USA.
Europa må også vise at de tar såkalte hybridangrep på alvor, mener Townsend. Dagsavisen har ved flere anledninger omtalt uroen for russiske hybridangrep i Europa, især etter russernes fullskala invasjon av naboen Ukraina.
– Finland har gått foran som et godt eksempel her. De gjør en god jobb med å undersøke flere tilfeller av kabelbrudd (blant annet i Østersjøen, journ.anm.), sier Townsend.
---
Hybridkrig kan defineres som en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og såkalte påvirkningsoperasjoner. (Forsvarets forskningsinstitutt / Forskning.no)
---
Les også: Ekspert om sabotasje-mistanker i Europa: – Kan bli «ulv, ulv-effekt» (+)
Nato, Kellogg og Rubio
Europa må vise Trump at de har kontroll. Og at de tar egen sikkerhet på alvor i alliansen, mener Townsend.
– Jeg tror Nato-landene i Europa må legge minst 3,5 prosent (BNP-målet, journ.anm.) på bordet på toppmøtet i juni. Prøv å få det til, er mitt råd, for Trump kommer ikke til å være fornøyd med et mål på 3 prosent.
– Ikke gi Trump en grunn til å forlate Nato. Hvis det underveis i toppmøtet kommer signaler og tall han ikke liker, kan han finne på å si «Vi går ut. Vi forlater Nato». Så jeg håper europeerne ikke gir ham et påskudd for å gå.
Likevel er det ikke bare «undergang og dysterhet» å spore fra Trump-leiren om Nato, bemerker veteranen Townsend.
– Trump har ikke gått til angrep på Nato den siste måneden. Han har ikke kommet med noen «nå trekker vi oss ut»-advarsler. Og han utnevnte tidlig Matthew Whitaker (tidligere justisminister, journ.anm.) som Nato-ambassadør. Så han er åpenbart fortsatt interessert i Nato. Og Trump har et godt forhold til alliansens generalsekretær Mark Rutte.
– Keith Kellogg (Trumps spesialrepresentant for Ukraina og Russland) og Marco Rubio (utenriksminister) støtter begge Nato. Og det er sterk støtte for medlemskap i alliansen blant det amerikanske folket og i den amerikanske Kongressen. Så hvis toppmøtet i juni forløper slik jeg håper, tror jeg vi har en bra kurs, sier Townsend.
Spår turbulente Trump-år
– Det kommer nok til å bli fire turbulente år med Donald Trump som USAs president, sier Barbara Kunz ved fredsforskningsinstituttet Sipri til Dagsavisen.
Tysk-franske Kunz har europeisk sikkerhet som spesialfelt, inkludert koblingene som Nato og EU har til dette feltet. Kunz har også en fortid fra tankesmia German Marshall Fund i Washington D.C.
Kunz deltok i samme ekspertpanel som Jim Townsend under Oslo Security Conference, og snakket der om styrking av «den europeiske pilaren» i Nato.
– Hvis vi siler vekk noe av den sprø retorikken fra Donald Trump, er det viktig å se på hva Europa kan og bør gjøre i tiden framover. Europa må gjøre mer, spesielt i det sikkerhetspolitiske miljøet vi er i nå, og forhåpentligvis med støtte fra USA. Men samtidig må vi ha i bakhodet at amerikansk støtte kanskje ikke alltid vil være der. Ikke bare på grunn av Trump, men også fordi USA har andre prioriteter, sier Kunz, og viser blant annet til USAs blikk på Kina, sier hun til Dagsavisen.
I forbindelse med vårens toppmøte i Haag, mener Kunz at europeiske Nato-land bør vise fram for Trump at det vil være en tabbe å droppe dagens tette samarbeid.
– Europa må vise at det er i USAs interesse å fortsette sammen.
Les også: Ekspert om mulig Trump-effekt i Nato: – Veldig uheldig (+)
– Etter hvert vil Trump bare ha «en deal til»
Kunz sier imidlertid at man skal være forsiktig med å strekke seg for langt i å tekkes Donald Trump.
– Jeg tror ikke på ideen om at man må gjøre absolutt alt av det Trump liker. I starten kan det kanskje fungere, men etter hvert vil han bare ha en «deal» til – og enda en, og enda en.
– Så, kan Europa redde Nato?
– Nato drives av konsensus med 32 medlemsland, så Nato kan kun «reddes» hvis alle i Nato ønsker at alliansen skal fortsette å eksistere. Det er som i alle typer forhold – hvis én part bestemmer seg for å bryte, er det veldig vanskelig å få dem til å bli værende, poengterer hun.
Tror USA blir værende i Nato
Nylig uttalte både Natos tidligere generalsekretær lord George Robertson og den amerikanske eksperten Rachel Ellehuus til Dagsavisen at de tror USA og Trump blir værende i Nato.
– Jeg tror Trump innser at Nato er en enormt bra «deal» for USA. Det gir amerikanerne «automatisk» 31 allierte. Ingen annen supermakt har noe lignende, kommenterte Robertson.
– Jeg er ikke bekymret for det (en USA-exit fra Nato, journ.anm.), for jeg tror Trump verken har det amerikanske folket eller flertallet av den amerikanske Kongressen bak seg hvis han prøver seg på noe sånt, sa Ellehuus.
Les også: – Jeg tror Trump innser at Nato er en enormt bra «deal» (+)
Les også: Ekspert: – Han kan gi en Trump-tilgang andre vil misunne oss (+)
Les også: Ekspert om «EU-styrker» på Grønland: – Tull og tøys (+)
---
Fakta om Donald J. Trump
- 78 år gammel. Født 14. juni 1946 i Queens i New York.
- Gift med Melania Trump. Har fem barn fra tre ekteskap.
- Studerte økonomi ved Wharton School of the University of Pennsylvania.
- Startet i selskapet til faren, eiendomsmagnaten Fred Trump. Etablerte sin egen eiendomsvirksomhet og overtok etter hvert også farens. Kjøpte opp flyselskaper og kasinoer, og ble etter hvert svært rik. Selskapene hans måtte refinansieres etter økonomiske problemer tidlig på 1990-tallet.
- Uttrykte i 1987 interesse for å gå inn i politikken, og forsøkte å bli det lille Reformpartiets presidentkandidat i 2000, 2004 og 2012.
- I 2015 kastet han seg inn i den republikanske nominasjonskampen. Til manges overraskelse vant han valget mot demokraten Hillary Clinton i november 2016 og ble USAs 45. president.
- Tapte valget i 2020 mot Joe Biden og har siden hevdet at valget ble stjålet fra ham. 6. januar 2021 stormet Trump-tilhengere Kongressen for å forhindre at valgnederlaget for president Joe Biden ble sertifisert.
- Var republikanernes presidentkandidat også i 2024, og vant valget mot demokraten Kamala Harris i november. 20. januar ble han innsatt som USAs 47. president.
(Kilde: NTB)
---
