Storbritannia er forberedt på å bidra til framtidige sikkerhetsgarantier for Ukraina «ved å sette våre egne soldater på bakken om nødvendig».
– Det er ikke enkelt for meg å si det, skriver Starmer i et innlegg i avisa The Telegraph mandag.
Det dreier seg om styrker som eventuelt skal sendes til Ukraina hvis det forhandles fram en fredsavtale mellom Ukraina og Russland.
– Europeiske ledere er nødt til å vise handlekraft disse dagene, for å sikre at USA ikke bare tar beslutninger over hodet på dem når det gjelder Ukraina, sier Karsten Friis, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), til Dagsavisen.
– Signalet fra Starmer er derfor viktig, for uten en sikkerhetsgaranti til Ukraina blir det ingen våpenhvile, fortsetter han.
Han sier utfordringen er at verken britene eller resten av Europa har så mange bakkestyrker. Og at luftmakt derfor nok blir viktig.
– Jeg vil kalle dem avskrekkingsstyrker og ikke fredsbevarende styrker, all den tid vi er på Ukrainas side i denne krigen.
– Men alt dette fordrer at Russland går med på det, og at europeiske ledere er villige til å skyte på russiske styrker dersom de bryter en avtale. Jeg har mine tvil om begge deler, sier Friis.
Nylig advarte en tidligere britisk forsvarssjef, Lord Dannatt, om at det britiske forsvaret er så «nedkjørt» at det ikke har kapasitet til å lede noen som helst fredsstyrke i Ukraina.
Han sier til BBC at det kommer til å trengs opptil 40.000 britiske soldater til en slik styrke, og at Storbritannia rett og slett ikke har så mange tilgjengelige soldater.
Utelukker ikke svenske soldater
Mandag morgen sa også Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard at hun ikke utelukker en svensk fredsbevarende styrke i Ukraina. Men hun setter en rekke betingelser.
– Nå må vi først forhandle fram en rettferdig og holdbar fred som respekterer folkeretten, som respekterer Ukraina, og som sikrer framfor alt at Russland ikke bare kan trekke seg tilbake og bygge en ny styrke og angripe Ukraina eller et annet land innen noen år, sier hun til svensk P1.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier på sin side at det ikke finnes noen konkrete planer om å sende norske soldater til Ukraina. Men han understreker at Norge kommer til å være med på diskusjonene med andre europeiske land.
– Det har kommet spørsmål om hva man kan bidra med, også fra Trumps utsending til Ukraina og Russland. Vi svarer gjerne på de spørsmålene, men det gjør vi i fellesskap med våre allierte, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK.
Hastemøte i Paris
The Telegraph skriver at Starmers beslutning trolig vil legge press på andre allierte om å støtte en slik styrke når europeiske ledere samles til et hastemøte i Paris mandag.
President Emmanuel Macron har innkalt til møtet, som blir holdt etter at Trump-administrasjonen i helgen har skapt stor usikkerhet om europeiske land kommer til å bli invitert inn til forhandlinger om en fredsløsning.
Blant deltakerne er en rekke EU- og Nato-ledere. Danmarks statsminister Mette Frederiksen skal representere nordiske og baltiske interesser.
President Donald Trump har allerede snakket med Russlands president Vladimir Putin på telefonen, og denne uken skal amerikanske og russiske utsendinger møtes i Saudi-Arabia.
Ukraina er foreløpig heller ikke invitert til å delta i eventuelle forhandlinger, noe europeiske ledere har reagert kraftig på.
Sikkerhetsgarantier
Starmer foreslår også at Storbritannia kan spille rollen som brobygger mellom Europa og USA i fredsprosessen for Ukraina.
Han opplyser at landet hans skal fortsette å bistå Ukraina militært også i årene som kommer, og viser til at Storbritannia allerede har forpliktet seg til militærhjelp på 3 milliarder pund i året fram til minst 2030.
– Ethvert bidrag som kan hjelpe Ukraina med sikkerhetsgarantier betyr å hjelpe med sikkerhetsgarantier også for vårt kontinent og for vårt eget lands sikkerhet. Slutten på denne krigen, når den tid kommer, kan simpelthen bli en midlertidig pause før Putin angriper på nytt, skriver Starmer.
– Svakhet fører til krig
– Disse avgjørende dagene som ligger foran oss, kommer til å bestemme vårt kontinents fremtidige sikkerhet. Som jeg skal si i Paris: Fred kommer via styrke. Men det motsatte er også sant. Svakhet fører til krig.
– Dette er øyeblikket der vi alle må stille opp, og Storbritannia skal gjøre det fordi det er det rette å gjøre for å ivareta verdiene og frihetene som vi favner om, og fordi det er grunnleggende for vår egen nasjonale sikkerhet, skriver han.
Starmer skal diskutere det som måtte bli utfallet av Paris-møtet med USAs president Donald Trump i Washington, der de to lederne skal treffes før utgangen av februar.
Snakket med Støre
Norge og Storbritannia er godt samordnet om fortsatt støtte til Ukraina, forsikrer Jonas Gahr Støre etter å ha snakket med Starmer i telefonen mandag morgen.
– En klar forventning om at Ukraina må sitte ved bordet og at Europa må delta med et enhetlig budskap i fremtidige fredsforhandlinger, skriver Støre i en melding på X og legger til:
– Norge og Storbritannia skal fortsette å videreutvikle et nært sikkerhetspolitisk samarbeid slik vi ble enige om i desember, skriver han.
Like få soldater som på napoleonstiden
Omfanget av et britisk bidrag til fredsbevarende styrker i Ukraina er uklart, og det kan komme hindringer underveis som følge av politisk uenighet om hvor raskt og hvor stor økningen i det britiske forsvarsbudsjettet skal være de neste årene.
Britiske forsvarstopper skal ifølge The Telegraph ha sagt til Starmer at landet må bruke mer enn 2,5 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar. I dag bruker landet 2,3 prosent. Starmer motsetter seg økningen de ber om, ifølge avisen.
Samtidig har Storbritannia et fallende antall soldater. I fjor vår falt antallet soldater i hæren under 73.000 for første gang siden napoleonstiden.
– Vi må ha det klart for oss at fred ikke kan skje til enhver pris. Ukraina må sitte ved bordet i disse forhandlingene, fordi noe annet vil bety å godta Putins syn om at Ukraina ikke er et ekte land, skriver Starmer i innlegget.
– President Zelenskyj og det ukrainske folket har vist usedvanlig motstand og ofret mye for å forsvare landet. Vi kan ikke ende med en ny Afghanistan-situasjon der USA forhandlet direkte med Taliban og kuttet ut den afghanske regjeringen. Jeg er sikker på at president Trump også vil unngå dette, skriver Starmer.
Les også: – En felles europeisk hær? Det kommer ikke til å skje
Les også: Vances München-tale møtt med skarp kritikk i Europa
Les også: Ekspert: – Putin kan lure Trump med «Ukraina-spill» (+)
