Jakub M. Godzimirski jobber som forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), og har fulgt internasjonal sikkerhetspolitikk, deriblant Russland og Nato, i snart 30 år.
– Meningsmålinger i Ukraina har for eksempel pekt på tidligere forsvarssjef Valerij Zaluzjnyj som løsning når nåværende president Volodymyr Zelenskyj en gang er ferdig. Og jeg tror ikke Russland og USA kan regne med at Zaluzjnyj er noe mer «vennlig innstilt» enn Zelenskyj, sier Godzimirski til Dagsavisen.
Bakgrunnen for det han kommenterer, er at USA og Russland foreslår en fredsplan i tre trinn som innebærer at det holdes valg i Ukraina, skriver NTB. Nyhetsbyrået viser til Fox News og Jacqui Heinrich, kanalens seniorkorrespondent i Det hvite hus i USA.
– Flere utenlandske diplomatkilder sier til Fox at USA og Russland anser nyvalg i Ukraina som en nøkkel for en vellykket løsning. Denne delen vil garantert være kontroversiell, siden Russland ikke holder reelle valg og ukrainerne vil være sterkt imot å innsette en prorussisk marionett som president, skriver hun i meldingen og henviser til opplysninger fra sin Fox News-kollega Nana Sajaia.
Marionettpresidenten Kreml ønsker seg i Ukraina
Jacqui Heinrich sier ifølge NTB at en amerikansk kilde med kjennskap til forhandlingene demper påstanden – og forteller at valgspørsmålet blir «luftet» – og at «det kan bli en del av fremtidige samtaler, men ikke i dag.»
Hun føyer til at Det hvite hus ikke har kommentert meldingen ennå, og hun gjengir også det som skal være den ukrainske vurderingen av situasjonen:
– Putin vurderer sannsynligheten for å få valgt en marionettpresident som ganske høy. Han er også overbevist om at enhver kandidat utenom den nåværende presidenten i Ukraina vil være mer fleksibel og klar for forhandlinger og innrømmelser. Trump er på sin side villig til å godta ethvert valgresultat, inkludert muligheten for at en prorussisk marionett blir valgt. Trump og Putin anser sjansene for at den nåværende presidenten i Ukraina blir gjenvalgt som lave.
I lomma på Russlands president? Neppe
Jakub M. Godzimirski rister på hodet av en slik vurdering.
– De snakker i så fall om et nyvalg i et land som har 20 prosent av sitt territorium okkupert, og med millioner av innbyggere på flukt både innenfor og utenfor Ukrainas grenser. Det vil medføre veldig mange utfordringer. Så på meg høres det vanskelig ut å få gjennomført et ordentlig nyvalg, forklarer han til Dagsavisen.
– Jeg tror ukrainere flest vil sette seg på bakbeina hvis dette presenteres som en nøkkel til fred, tilføyer Godzimirski.
Oslo Met-forsker Jørn Holm-Hansen tror det kan stemme at USA og Russland ønsker å tvinge fram et nyvalg, men tror ikke en Russland-vennlig kandidat kan vinne.
– Jeg har vondt for å se det. Det er nok mer mangfold i hva ukrainere flest mener enn det er hos myndighetene, og man ser av meningsmålingene at stadig flere er tilhengere av å få slutt på krigshandlingene. Derfor kan det kanskje dukke opp et fredsparti ved et eventuelt valg som kan gjøre det godt, men et parti eller kandidater som er i lomma på Putin levner jeg null sjanser, sier Holm-Hansen til NTB.
Les også: Åpner for at britiske soldater kan sendes til Ukraina
Putin-faktoren
Godzimirski mener en løsning med nyvalg vil vanskeliggjøres ytterligere av at Vladimir Putin er den ene parten ved forhandlingsbordet.
– Når en statsleder som Putin, som har gått utover sine fullmakter i Russland og sittet ved makten i 25 år, snakker om legitimitet og valg, da får det mange til å steile, poengterer forskeren til Dagsavisen.
Nupi-forskeren tror også at et mulig anstrengt forhold mellom USAs president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kan være en faktor i tretrinnsforslaget NTB og Fox omtaler.
– Det kan jo være at Trump og Zelenskyj misliker hverandre. Men samtidig må vi huske på at det ikke er snakk om tre gutter i en sandkasse, med Putin, Trump og Zelenskyj. Personlige relasjoner spiller en rolle, selvfølgelig, men i en slik situasjon tror jeg det blir litt i skyggen. Det er ikke de tre som skal sitte rundt bordet i første omgang, påpeker Godzimirski.
---
I den første av to riksrettssaker mot Donald Trump i 2019, ble han anklaget for forsøk på utpressing av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, for å grave fram kompromitterende opplysninger om Joe Bidens sønn Hunter. (NTB)
---
Les også: Mener Europa kan «redde» Nato: – Ikke gi Trump en grunn til å gå (+)
Åpne kanaler mellom USA og Russland
Da USA og Russland møttes i Riyadh tirsdag, var det blant annet USAs utenriksminister Marco Rubio og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov som møttes. Ukraina var ikke representert i samtalene i Saudi-Arabia, noe ukrainernes president Zelenskyj gikk hardt ut mot.
– Mitt inntrykk er at Riyadh-møtet ikke handlet så mye om Ukraina, men først og fremst om å få gjenåpnet en del kommunikasjonskanaler – blant annet i forbindelse med videre Ukraina-samtaler. Møtet var nok viktig for Vladimir Putin, for det betyr en delvis slutt på den internasjonale isolasjonen han har vært utsatt for etter at Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, sier Godzimirski.
– Man kan tenke seg at det beste hadde vært å få Putin bak lås og slå – å stille ham til ansvar for krigen i Ukraina – men mer realistisk må man akseptere at det må forhandles med ham og Russland.
– Man kan mislike personen Putin, men det er viktig å finne en vei ut av denne krigen – en krig som koster veldig mye. Ikke bare politisk og økonomisk, men menneskelig. Husk at mellom 200.000 og 300.000 mennesker har falt på slagmarken så langt, påpeker Nupi-forskeren.
Men til syvende og sist må Ukraina være med på løsningen, sier han. Norges utenriksminister Espen Barth Eide har for øvrig uttalt at det er helt avgjørende at ukrainerne får delta i samtaler om eget lands framtid.
Les også: Polen-topp om «EU-hær»: – Må være forsiktige med hva vi sier
Champagne i Moskva
Nupi-forsker Godzimirski mener uansett at Russland har hatt gode dager i det siste, blant annet etter at J.D. Vance skapte bølger med sin tale på sikkerhetskonferansen i München i helgen.
I sin tale der sa Vance at det ikke var Russland eller Kina som er de største truslene mot Europa, men at den største trusselen heller kommer innenfra, gjennom forsøk på å kneble ytringsfriheten, sa Vance – og bruke tyske partiers motstand mot ytre høyre-partiet AfD som eksempel.
– Utspillene fra amerikanske toppolitikere har skapt mye usikkerhet, og vi har de siste dagene sett en betydelig svekkelse av den transatlantiske relasjonen. Det er grunn til at mange champagnekorker har flydd i taket i Moskva nå, mener Godzimirski.
Les også: Ekspert: – Putin kan lure Trump med «Ukraina-spill» (+)
Les også: Ekspert om norske soldater i Ukraina: – Ikke helt utenkelig (+)
Les også: Ukraina-samtalene: – Kan gi Saudi-Arabia legitimitet i andre fredsprosesser (+)
---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland gikk til fullskala invasjon av nabolandet Ukraina 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk, til sammen rundt 7 prosent av Ukraina.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over ytterligere 11 prosent øst og sør i Ukraina.
- I desember ble det anslått at over 200.000 russiske og ukrainske soldater var drept i krigen, men ingen av de to landene oppgir militære tapstall.
- De russiske angrepene i Ukraina har resultert i store materielle ødeleggelser, ikke minst på elektrisitetsnettet.
(Kilde: NTB)
---
