Fruktbarhetstall fortsetter å falle i de fleste vestlige land. Et gode, mener noen. Katastrofalt, mener andre.

Verdens rikeste mann, Elon Musk, tilhører den siste gruppen. Med sin ungeflokk på tolv barn med tre forskjellige kvinner, gjør han sitt for å presse fødselstallene oppover.

Nylig sto en fjerde kvinne, influenseren Ashley St. Clair, frem på X og fortalte at hun for fem måneder siden fødte et barn som Musk er far til. Tesla-sjefen har i skrivende stund ikke selv bekreftet påstanden offentlig. Og fredag avslørte Shivon Zilis at også hun har fått enda et barn med Musk. Når barnet ble født opplyses det ingenting om.

Historikken er innfløkt, men den er som følger: Med sin tidligere kone, Justine Wilson, fikk han seks barn. Den eldste sønnen døde imidlertid i krybbedød bare ti uker gammel. Mellom 2020 og 2023 fikk han tre barn med Claire Boucher, kjent som musikeren Grimes. Samtidig fikk han også barn med Neuralink-direktøren Shivon Zilis, som han nå har fire barn med. Og i fjor høst skal han altså ha fått et barn med St. Clair, som i så fall gjør at Musk har blitt far hele 14 ganger.

Til sammenligning er fødselstallene i USA på 1,7 barn per kvinne i 2025.

Babyboom

Men det er ikke tilfeldig at det til stadighet dukker opp nye baby-kunngjøringer fra Musk. Ifølge det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek er han tilhenger av den kontroversielle ideologien pronatalisme.

Enkelt forklart går pronatalisme ut på å sette så mange barn man kan til verden, for å motvirke fallende befolkningstall og dermed også økonomisk ruin for samfunnet. Motstandere av ideologien tilskriver den også mindre flatterende motiver, som rasehygiene og videreføring av genene til den rike eliten.

– Diskusjonen om vi bør ha en økning eller reduksjon av befolkningstall har blitt veldig politisert, sier psykologiprofessor Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU til Dagsavisen. Han har doktorgrad i evolusjonspsykologi og har forsket på genetikk.

psykologiprofessor Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU — Leif Edward Ottesen Kennair ønsker mer forskning på reproduktiv psykologi, for å forstå hvilke motiver som ligger bak det å få barn, eller å la være. (Aurora Nordnes)

– Overfylt verden

Den ene siden ønsker seg lavere befolkningsvekst, begrunnet med klimahensyn, fordeling av ressurser og færre væpnede konflikter. Også nordmenn har tatt til orde for å ikke få barn i det hele tatt, og endog sterilisere seg, som NRK omtalte i 2021. Tilhengere av såkalt antinatalisme mener det er moralsk klanderverdig å få barn i en verden hvor det finnes lidelse.

– Dette er de to hovedbegrunnelsene i antinatalismen: At verden er overfylt, og langt over klodens bæreevne allerede. Eller det langt mørkere perspektivet som blant andre den norske filosofen Peter Wessel Zapffe forfektet, hvor livet er grunnleggende håpløst og meningsløst, forklarer biolog og professor ved Universitetet i Oslo, Dag Olav Hessen, som har skrevet bok om nettopp Zapffe.

Folk på den andre siden, som Musk, peker på fallende folketall i Vesten, og særlig i viktige industriland.

Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025

Krise i Sør-Korea

En krympende befolkning bekymrer også politikere i Norge, blant andre Erna Solberg (H) som i nyttårstalen i 2019 ba nordmenn lage flere barn. Siden 2020 har Norges fruktbarhetstall ligget på rekordlave 1,5, ifølge FN. Men det er verre i Sør-Korea. Der føder kvinner i gjennomsnitt 0,9 barn - langt under 2,1 som ifølge FN er nødvendig for å opprettholde folketallet.

– Jeg mener vi har et alvorlig problem hvis vi fortsetter å føde færre mennesker. Det vil føre til alvorlige konsekvenser, sier Kennair og tegner et dystert bilde med Sør-Korea som eksempel.

– Om ikke Sør-Korea klarer å snu de oppsiktsvekkende lave fødselstallene, vil økonomien deres etter hvert begynne å krenge, på grunn av færre arbeidstakere og skattebetalere. Den eldre befolkningen er blant dem som vil lide, uten gode nok offentlige helsetjenester, og heller ikke familiemedlemmer som kan ta seg av dem i alderdommen. Samtidig vil verden miste en stor aktør i teknologiproduksjon, som igjen vil åpne et større marked for leverandørland vi ikke ønsker skal ha vekst. Det er ikke en fordel at land som Japan og Sør-Korea blir borte i det store maktspillet.

Les også: Derfor forlater de Ap: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)

– Et pyramidespill

Han kaller motstanden mot befolkningsøkning for «naiv».

– Det er en veldig uheldig og naiv tro på at reduksjon skal løse urett og klimaproblemer, og i stedet skape velstand. Man overdriver hvor paradisisk det vil være å leve i et samfunn uten unge, uten økonomisk utvikling, uten produktivitet, mindre skatt og lavere bruttonasjonalprodukt. Det er så på grensen til altfor naivt at det ikke kan stå uimotsagt.

Men også pronatalistenes filosofi kan bli problematisk.

– De tenker at hovedproblemet er at den vestlige kulturen går under. Det kan enten løses ved flere fødsler, eller å flytte innbyggere fra folkerike land til land med lave fødselstall. Men da avmagrer man jo en del av verden som kanskje trenger sine intellektuelle ressurser. Og hvis man flytter mennesker i store kvanta, kan det bli vanskelig med integrasjon, mener Kennair.

– Pronatalismen er som et pyramidespill, med mange unge og stadig netto økning i befolkning. Det er ikke reelt at det skal løse velferdssamfunnets problemer på sikt, sier Hessen.

– Jeg synes det er all grunn til å støtte det, sier Dag O. Hessen om initiativet Min Villskog. — Dag O. Hessen peker på at jorden allerede er overfylt. (Ola Sæther/Ola Sæther)

En politisk nøtt

Samtidig kan enkeltområder med overbefolkning dra nytte av reduserte fødselstall.

– Ja, hvis det skjedde med en gradvis avtrapping under kontroll. Da ville overbefolkede områder bli bedre stilt, sier Kennair.

Å lage politikk som påvirker fødselstallene er det som skaper de politiserte gnisningene. For det kan fort oppfattes som statlig inngripen i en svært privat sfære, som i tillegg styrer kvinners liv.

– Skal man tenke nytt og legge opp livsløpsforventninger for menn og kvinner, kan det skape uro og engstelse. For da kan man for eksempel frykte at kvinner havner enda mer på etterskudd i forhold til menn. Men så må vi også spørre oss hva slags samfunn vi ønsker oss fremover, og hvilke tiltak som skal til. Vi må kunne diskutere dette problemet uten å putte hverandre i ekstreme politiske båser, mener psykologiprofessoren.

Men kan store barneflokker også ha et konkurranseelement i seg? Et slags bevis på manndom? Det tror ikke Kennair.

– At det å få barn er en drivkraft i evolusjonen, det er helt sikkert. Men faktum er at det ikke er slik at veldig mange menn har lyst på veldig mange barn. Det gir ikke status eller «seier». Moderne mennesker vil heller prioritere frihet.

Hessen ser annerledes på det:

– Det kan være en konkurranse mellom viktige menn, som er overbevist om egne geners gode egenskaper. Også Donald Trump har jo bidratt til å opprettholde veksten med å få fem barn.