– Vi håper jo alle at Trump mener det han sier om at han fortsatt støtter artikkel 5, men vi kan ikke stole på det på samme måte som tidligere, sier Marianne Riddervold, Nupi-forsker og ekspert på Nato og transatlantiske relasjoner, til Dagsavisen.
USAs president Donald Trump har over tid kommet med en rekke negative utspill om Nato, men sa torsdag kveld at han støtter alliansens artikkel 5 om gjensidig forsvar. Han la til:
– Jeg tror ikke vi kommer til å ha noen grunn til å bruke den.
Artikkel 5 er kjernen i Nato-traktaten, og handler om at et angrep på ett medlemsland regnes som et angrep på hele alliansen, som Dagsavisen tidligere har omtalt.
Tidligere har Trump både truet med å trekke USA helt ut av Nato og å redusere USAs engasjement, og presidenten har kommet med utsagn som at Vladimir Putin kan «gjøre hva faen han vil» med Nato-land som ikke betaler det Trump ønsker.
Les også: Kommentar: Bakholdsangrep i Det svarte hus
Nato: – En tillitsbasert allianse
Trumps uttalelse om artikkel 5 kan kanskje virke betryggende for en del europeere, men for de europeiske landenes ledere er ubalansen i forholdet til USA fortsatt høyst gjeldende, mener Nupi-forsker Riddervold.
– Det store problemet nå vil uansett være usikkerheten som er skapt. Nato er en tillitsbasert allianse, riktig nok med en felles kommandostruktur, men avskrekkingseffekten hviler på tillit til at artikkel 5 respekteres, poengterer hun overfor Dagsavisen.
– Tilliten til at USA faktisk vil støtte oss nå, er røsket opp i. Vi kommer nok ikke til å få tilbake den tilliten med det første, legger hun til.
Eksperten viser til at USA dessuten er mest opptatt av Kina, selv om de selvsagt også har interesser i Europa.
– Situasjonen er uansett at Europa selv må kunne avskrekke Russland og ta høyde for at vi skal kunne forsvare oss på egen hånd, sier Riddervold, som mener vi har tatt for gitt at USA kommer hvis vi trenger dem.
– Dét har også vært grunnlaget for avskrekkingen overfor Russland. Så er spørsmålet også: Hva er artikkel 5? Jo, et Nato-land som angripes kan utløse den og be om at alliansen kommer for å hjelpe. Men – det innebærer jo ikke en automatikk i at Nato går til krig. Da må det være enighet om det, minner hun om.
Tidligere Nato-sjef, lord George Robertson, har tidligere spådd overfor Dagsavisen at Trump kommer til å se verdien av en forsvarsallianse som har vokst betydelig siden Robertson ledet den (i perioden 1999-2003, journ.anm.).
– Jeg tror Trump innser at Nato er en enormt bra «deal» for USA. Det gir amerikanerne «automatisk» 31 allierte. Ingen annen supermakt har noe lignende, uttalte skotten for tre uker siden.
– Faktum er at USA leder alliansen, noe som gir dem enorm makt og innflytelse i verden. Så jeg mener at Trump, en mann som tror på transaksjoner og gode avtaler, bør erkjenne at Nato er et røverkjøp i så måte, sa lord Robertson.
Les også: Lars West Johnsen: Vi må tenke på USA som et okkupert land
Endringer, Kina og Ukraina
Så har endringene kommet fort. Det vil også kreves endringer for at Europa skal kunne håndtere egen sikkerhet og forsvar uten å lene oss på USA, påpeker Nupi-forsker Riddervold.
– Europa har mye forsvar, men vi har en utfordring i at mye av det er bygget rundt USA. Vi trenger amerikanerne i dag, og må derfor omstille oss, tette viktige hull, øke forsvarsproduksjonen og ikke minst koordinere oss mye bedre, forklarer hun.
Den nye situasjonen, hvor Europa må ta et større ansvar selv, bør ikke komme som et sjokk. Dette er endringer vi har sett over tid, påpeker hun.
– Mange trodde, også før Trump ble valgt, at USA under Trump ikke nødvendigvis ville trekke seg ut av Nato, men overlate i stor grad det konvensjonelle forsvaret til Europa selv.
Riddervold forklarer endringer over tid både med USAs stadig større fokus på Kina, og trekker fram politiseringen av amerikansk utenrikspolitikk helt siden Trumps første periode. Tidligere president Joe Bidens problemer med å få igjennom støttepakker til Ukraina viste også tegn til endring, mener hun.
– Nødvendigheten av større europeisk selvstendighet og ansvar for egen sikkerhet er dermed ikke en endring som har skjedd over natta. Det som har tatt mange på senga, er hvor fort de store endringene har kommet og hvor aggressiv politikken fra Trump er, sier forskeren.
Les også: Polen-topp om «EU-hær»: – Må være forsiktige med hva vi sier
Peker på Danmark og Tyskland
Europeiske ledere ser i stor grad ut til å ha forstått alvoret, mener Riddervold, og peker på land som Danmark og Tyskland.
– Det ser ut til å ha gått opp for europeiske ledere at vi står overfor et annet USA enn det vi har vært vant til helt siden andre verdenskrig. Det er spesielt synlig i Danmark og Tyskland, som tradisjonelt har vært veldig transatlantiske, men som nå åpent sier at de er usikre på USA. De er mye klarere på at det europeiske forsvaret må styrkes. I dette ligger også en mye større vilje til å bruke penger og integrere tettere.
Kanskje det aller tydeligste eksempelet på europeiske lederes «oppvåkning» handler om atomvåpen, mener eksperten.
– Tyskerne har til og med vært ute og sådd tvil om atomparaplyen til USA, og åpnet for at de kanskje heller må legge seg under den franske og britiske atomparaplyen som avskrekking. Det er en enorm endring, mener Riddervold.
Les også: – Jeg tror Trump innser at Nato er en enormt bra «deal»
Frykt for at Russland vil teste Nato
Det er ingen tvil om at tilliten mellom Europa og USA har fått seg en solid knekk. Trump går til stadige drastiske skritt som øker avstanden. Og handel og sikkerhet ser ut til å henge enda tettere sammen enn før.
– Nå ser vi USA stemme med Russland i FN. Det er symbolsk, men viser likevel hvor annerledes Trump ser på internasjonal politikk, internasjonale regler og betydningen av et tett forhold til Europa. Verken Europa eller prinsipper er så viktig for Trump. Samtidig ser vi nå trusler om toll på varer fra EU. At forholdet mellom Europa og USA svekkes på så mange områder, påvirker også tilliten til Nato-alliansen. Rett og slett fordi hele det transatlantiske forholdet blir svakere, sier Nupi-forskeren.
– Uttalelsen fra Trump om at han støtter Natos artikkel 5 – mener han det i dag, men noe annet i morgen?
– Det er vanskelig å vite når vi skal ta Trump på ordet, og ikke. Men vi kan følge med på om USA begynner å trekke tropper ut av Europa, og hva slags sikkerhetsgarantier USA vil gi eventuelle europeiske styrker i Ukraina. Det vi er redde for, er at Russland bruker en eventuell våpenhvile til å bygge seg opp og/eller at de vil teste artikkel 5. Med det mener jeg ikke nødvendigvis full krig, men at de vil markere seg for å teste hvor grensa går for at artikkel 5 utløses. Og om USA stiller opp, forklarer Riddervold.
Hun mener at det for Europa nå handler om å begrense risiko ved å styrke eget forsvar og støtte og styrke Ukraina mest mulig. Det tror hun de fleste europeiske ledere er opptatt av.
– Uansett hva Donald Trump sier fra en dag til den neste, står vi igjen med mindre tillit, langt mer usikkerhet og med et tydelig behov for å redusere risikoen for Europa, sier hun.
Les også: Advarer mot å fri til Trump: – Må snakke med én stemme
Les også: Hva betyr Trumps tollpolitikk for din lommebok? (+)
---
Fakta om Natos artikkel 5
- Forsvarsalliansen Nato er bygd opp på grunnlag av Nato-traktaten (Atlanterhavspakten) fra 1949.
- Artikkel 5 i pakten sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemsstatene i Europa eller Nord-Amerika er et angrep mot alle. Hvis et slikt angrep finner sted, vil den enkelte medlemsstat selv ta stilling til med hvilke midler angrepet skal besvares.
- Artikkelen er gjort gjeldende én gang, i forbindelse med terrorangrepet mot USA 11. september 2001.
(Kilde: NTB)
---
