Donald Trumps tale til Kongressen natt til onsdag varte i nøyaktig hundre minutter, men ikke på noe tidspunkt nevnte han ordet «menneskerettigheter». For det er et fremmedord i presidentens verbale univers av klisjeer og gjentakelser.
Utenriksminister Marco Rubio, derimot, hadde et glimt av gamle takter da han i forrige uke hudflettet Thailand for å tvangsutsende et førtitall uigurer til Kina. «Vi fordømmer på det aller sterkeste den tvungne hjemsendelsen til Kina, hvor de mangler rettsbeskyttelse og utsettes for forfølgelse, tvangsarbeid og tortur», buldret han.
Men med hvilken rett rykker han ut mot Thailand?
Marco Rubio, av noen omtalt som «det gode menneske fra Florida», har valgt å alliere seg med Donald Trump – med en president som vil sparke 11 millioner innvandrere ut av USA. Prosessen er allerede i full gang. Tusener på tusener er på vei ut. Mange pågripes uten at de får ta farvel med sine nærmeste eller skaffe seg advokathjelp. Et ukjent antall sendes til den beryktede Guantánamo-basen på Cuba, hvor de blir sittende før de ekspederes videre.
Les kommentar: Donald Trump er i ferd med å strupe Amerika
Rubio har også alliert seg med en president som vil fordrive to millioner palestinere fra Gaza, i praksis hele områdets palestinske befolkning. Trump hevder de vil få et bedre liv i Jordan og Egypt. Når de gjenstridige palestinerne endelig har dratt sin vei, vil han forvandle den solrike Gaza-stripen til «Midtøstens Riviera». Der vil han reise flunkende nye Trump-hoteller, kasinoer og mye annet. Gaza vil bli et jordisk paradis og en magnet for turister fra hele verden.
Når USA kan ture fram på tvers av lover og konvensjoner, kan vel andre gjøre det?
Før de forfulgte uigurene ble satt på flyet til Beijing, forsøkte USAs ambassadør i Bangkok å forhindre utsendelsen. FN og menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch var like tydelige. Men Thailand, som er opptatt av å ha et godt forhold til Kina, vendte det døve øret til – og flyet dro til værs.
Thailand ville muligens ha gjort det samme om Joe Biden hadde sittet i Det hvite hus. Men med Trump ved roret blir terskelen for å krenke menneskerettighetene lavere i et stort antall land. Når USA kan ture fram på tvers av lover og konvensjoner, kan vel andre gjøre det? Hvem bryr seg? Vi europeere, kanskje, men i hvert fall ikke Russland, Kina og USA. Volker Türk, FNs høykommissær for menneskerettigheter, sier han er dypt bekymret for utviklingen de siste månedene. «Splittende retorikk har skapt frykt og angst blant mange», uttalte han forleden, skjønt uten å peke på USA.
Les også: Overtydelig at vår verdensorden er i trøbbel (+)
Da FNs menneskerettighetsråd tidligere i denne uke innledet sin vårsesjon, sto USAs sete tomt. Allerede tidlig i februar kunngjorde president Trump at han ville trekke USA ut av rådet og stanse all bistand til UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger. Kunngjøringen kom dagen etter Trumps møte med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Det neste som kan skje er at USA forlater FN. I så fall mister verdensorganisasjonen 22 prosent av sitt budsjett.
Millioner av fattige og sårbare mennesker over hele verden opplever i disse dager at akutt hjelp uteblir. USA store bistandsorganisasjon USAID har i praksis sluttet å fungere. Mat og medisiner blir liggende på lager, og skoler stenges. Også britenes statsminister Keir Starmer er tydelig på at utviklingshjelpen må trappes ned. For når Storbritannia skal ruste opp, vil landet trenge hvert eneste pund til kuler og krutt. Andre land tenker i de samme baner. Resultatet blir en ond spiral.
FNs menneskerettighetsråd holder til i Genève. På rådets nettside leser vi at det har vedtatt 1481 resolusjoner siden 2006. I årenes løp har det spilt en positiv rolle ved å rette søkelyset mot små og store tyranner på alle kontinenter. Men siden rådet gjenspeiler motsetningene i FN, har de konkrete resultatene vært små. Nå blir det mer irrelevant enn noensinne, til stor lettelse for Vladimir Putin og Xi Jinping.
I virkeligheten har USA i løpet av noen uker mistet nesten all troverdighet i menneskerettighetsspørsmål.
Marco Rubio må ta sin del av ansvaret for det uføre USA og verden befinner seg i. Før han ble utenriksminister, utmerket han seg som aktiv senator med særlig interesse for undertrykte minoriteter. Han fremmet resolusjoner som fordømte Russland, Kina, Nord-Korea og andre overgripere. Nå møter han seg selv i døren. Hans klagesang over de hjemsendte uigurene virker bare skjærende falsk når han samtidig løper Donald Trumps ærend.
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
I virkeligheten har USA i løpet av noen uker mistet nesten all troverdighet i menneskerettighetsspørsmål. Dermed får de kinesiske lederne enda mer spillerom til å gjøre som de vil, både overfor uigurene og andre som utfordrer regimet i Beijing.
Uigurenes lidelser har de siste årene vært nesten ubeskrivelige. De fleste bor i den vestlige Xinjiang-regionen og teller rundt tolv millioner. Som muslimer av tyrkisk opphav har de kjempet for å bevare sin nasjonale egenart. De siste årene har rundt to millioner av dem sittet i fangenskap. Nå skal det være færre, noen anslår antallet til en halv million. Situasjonen er også alvorlig i Tibet og Indre Mongolia.
I Russland bures dissidenter inne for en slikk og ingenting. Ikke minst de som våger å protestere mot krigen i Ukraina, og den modige opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj sover for lengst i sin grav. Før han døde under mystiske omstendigheter ble han idømt tretti års fengsel i Sibir. Under de strenge sensurlovene som Putin fikk vedtatt i 2022, kan kritikk av invasjonen straffes med opptil femten års fengsel.
Om Xi og Putin har grunn til å smile, har Benjamin Netanyahu grunn til å le. 6. februar utstedte Trump en presidentordre om å innføre sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Dermed kan noen av verdens største politiske forbrytere føle seg litt tryggere. Signalene er overtydelige: Lov og rett skal erstattes med makt og utpressing. I jakten på den perfekte «deal» er enkeltmennesket irrelevant. I Trumps store spill helliger målet middelet.
For de 47 medlemmene av FNs menneskerettighetsråd er det nok å ta tak i. Hvis de da klarer å samle seg om noe som helst i «den gylne æra» som Trump har innledet?
Les også: Ekspert: – Kan ikke stole på det Trump sier om Nato (+)
