– Man må huske at her på Grønland gjennomføres det ikke meningsmålinger, så det er ingen pekepinn i valgkampen. Så dette kom overraskende på alle, inkludert partilederen, sier korrespondent Steffen Kretz i Danmarks Radio.
Han betegner resultatet som et valgskred. Demokraatit, også kalt Demokratene, har fått en enorm oppsving fra valget i 2021 da partiet fikk 9,1 prosent av stemmene.
Samtidig går regjeringspartiene Siumut og IA kraftig tilbake.
Regjeringssjef Mute Egedes parti IA fikk 21,4 prosent av stemmene, et fall på 15 prosentpoeng fra valget for fire år siden. Koalisjonspartner Siumut fikk 14,7 prosents oppslutning, en halvering fra 2021.
– En avvisning av regjeringspartiene
Seniorforsker Ulrik Pram Gad fra Dansk Institut for Internationale Studier (Diis) kaller resultatet en avvisning av regjeringspartiene.
– Valgresultatet på Grønland er en avvisning av de to store regjeringsbærende partier som har bygget selvstyret over de siste 40 årene, sier han.
Grønlenderne har valgt nytt parlament – Inatsisartut. Valgkampen har i stor grad vært preget av ett spørsmål: Når og hvordan øya skal løsrive seg fra Danmark, den tidligere kolonimakten som i 1953 innlemmet Grønland i det danske riksfellesskapet.
– Står langt fra hverandre
Demokraatit omtales av Danmarks Radio som et sosialliberalt parti. Det ledes av 33 år gamle Jens-Frederik Nielsen og jobber blant annet for selvstendighet fra Danmark, kutt i offentlig sektor og fri markedsøkonomi og konkurranse.
Opposisjonspartiet Naleraq, som legger mest vekt på selvstendighet blant de grønlandske partiene, fikk også en stor fremgang og ble nest største parti med 24,5 prosent av stemmene.
De ønsker hurtig løsriving fra Danmark, mens Demokraatit ønsker å gå mer forsiktig til verks.
– Naleraq har godt tak i de mindre fiskesamfunnene og i bygdene, mens Demokraatit har vunnet den større fiskebyen Uummannaq, sier Kretz. Han omtaler Siumut som valgets store taper.
Det store spørsmålet nå er hvordan et regjeringssamarbeid skal se ut. Demokraatit og Naleraq står langt fra hverandre, påpeker Kretz.
– I teorien er alt mulig, men jeg har vansker med å se det for meg, sier han.
Det mest naturlige er at Demokraatit forsøker et samarbeid med IA og et tredje parti, mener han.
Saken fortsetter under faktaboksen
---
Fakta om Grønland
- Grønland er verdens største øy, med et areal på 2.166.086 kvadratkilometer. 80 prosent av øya er dekket av innlandsis og breer. Ligger geografisk i Nord-Amerika, men regnes ofte til Europa.
- Grønland er en del av kongeriket Danmark, men har stor grad av selvstyre, unntatt i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
- I middelalderen var Grønland underlagt Norge, som senere ble underlagt Danmark. Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, beholdt danskene Grønland.
- Verdens største øy ble lenge styrt som en koloni, men i 1979 fikk Grønland såkalt hjemmestyre. Øya trakk seg i 1985 ut av EF, forløperen til EU.
- Øya har nærmere 57.000 innbyggere. 88 prosent av disse er grønlendere, som er av inuittisk herkomst. Resten er hovedsakelig dansker.
- Grønlandsk (kalaallisut) er offisielt språk ved siden av dansk.
- De viktigste inntektskildene er jakt og fiske. Landet har også stigende inntekter fra turisme og en del gruvedrift.
- Flere undersøkelser viser at mange grønlendere som bor i Danmark, opplever å bli møtt med fordommer og diskriminering.
- I 2022 kom avsløringen om at det på oppfordring fra danske myndigheter ble satt inn 4.500 spiraler hos kvinner og jenter mellom 1966 og 1970. En gransking er satt i gang, og flere erstatningssøksmål er reist.
- Under 2. verdenskrig ble øya okkupert av USA. Amerikanerne har siden opprettholdt en militærbase nordvest på øya. I 1946 tilbød USA å kjøpe Grønland, men den danske regjeringen avviste forslaget.
- Issmeltingen på øya har skutt fart som følge av klimaendringene. Smeltingen kan på sikt bidra til en betydelig økning i verdens havnivå.
Kilder: NTB, Store norske leksikon , Institut for menneskerettigheter, Danmarks Radio
---
Les også: Oslo Ap vil ha Norge inn i EU når tiden er inne (+)
Tar til orde for samarbeid
Demokraatits partileder Jens-Frederik Nielsen understreker at de ikke utelukker samarbeid med noen partier. Han sier han er klar for å rekke ut en hånd til alle partier, også Naleraq.
– Ja, vi skal selvfølgelig snakke med dem, slik vi skal snakke med alle de andre. Det er det nest største partiet, så vi kan ikke komme utenom dem, sier Nielsen ifølge Danmarks Radio.
Han inviterer til samarbeid mellom partiene.
– Grønland trenger at vi står sammen, så det kommer til å være utgangspunktet for våre forhandlinger. På verdensplan skjer det mange store ting, og det er også viktig at vi har én stemme. Én felles stemme, sier han.
Les også: Orban røper Trump-avtale: – Styrker vår allianse
Rolig USA-kurs
Også forholdet til USA har spilt en sentral rolle i valgkampen og bidratt til økt internasjonal interesse for valget. USA har hatt militær tilstedeværelse på Grønland siden andre verdenskrig, og president Donald Trump har gjentatte ganger de siste månedene slått fast at USA vil kjøpe Grønland. Dagen før valget lovet Trump å investere milliarder av dollar i Grønland og gjøre grønlenderne rike.
Valgvinneren tar til orde for en «rolig kurs» overfor USA.
– Vi har gått til valg på at vi skal ha en rolig kurs med tanke på USA. Og når det gjelder statsdannelse skal vi først bygge fundamentet. Vi skal ikke bygge huset fra skorsteinen og ned. Det kommer til å danne grunnlag for våre forhandlinger, sier Nielsen til Politiken.
Nåværende regjeringssjef Mute Egede er klar for å forhandle om regjeringssamarbeid etter det knusende valgnederlaget.
– Vi respekterer valgets utfall. Nå starter arbeidet i den nye valgperioden. Og vi er spente på å høre hva partiene vil tilby i forhandlingene. Vi er klare, skriver han i et innlegg på Facebook.
Les også: Trump, Europa og spillet om Nato: – Han ryster dere ut av sløvheten (+)
Les også: Professor mener USA ligner et autokrati som forlater demokratiet
