Ukrainerne har godtatt et amerikansk forslag til 30 dagers våpenhvile, og USA prøver å få Russland med på det samme.
– Det er grunner til å være forsiktig optimistisk, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov fredag.
President Vladimir Putin møtte kvelden før den amerikanske utsendingen Steve Witkoff i Moskva. På en pressekonferanse kalte Putin våpenhvilen en god idé, samtidig som han tok en rekke forbehold.
Men om våpenhvilen skulle komme på plass, vil det trolig fortsatt være store hindre på veien videre mot en permanent fredsløsning.
Nyhetsbyråene Reuters og Bloomberg siterer kilder som sier Russland fastholder krav som de har fremmet før – og som Ukraina gjentatte ganger har avvist.
Nato og okkuperte områder
Ifølge Reuters har Russland gitt USA en liste med krav som landene har diskutert de siste ukene. Kravene er omfattende og i tråd med betingelser som russerne tidligere har stilt, forteller to ikke navngitte personer med kjennskap til saken.
De opplyser ikke nøyaktig hva som står på listen. Men flere russiske krav har vært «gjengangere» over lang tid. Blant disse er at Ukraina aldri må bli medlem av Nato, og at Russland må få beholde ukrainsk territorium.
Bloomberg har snakket med vestlige sikkerhetskilder som sier Russland stiller «maksimalistiske» krav – det vil si at de er svært vidtgående.
Kildene mener Vladimir Putin stiller betingelser som han vet Ukraina og europeiske land trolig vil avvise.
– Kravene har ikke endret seg i det hele tatt. Jeg tror ikke de egentlig er interessert i fred eller en meningsfull fredsavtale, sier Angela Stent ved tankesmia Brookings Institution til Reuters.
– Fullstendig uakseptabelt
Ett krav som Russland har gjentatt offentlig den siste tiden, er at det ikke må være vestlige styrker i Ukraina.
Torsdag sa Maria Zakharova, talsperson for Russlands utenriksdepartement, at de ikke vil godta utenlandske fredsbevarende styrker overhodet.
– Det er fullstendig uakseptabelt for oss at militærenheter fra andre land er stasjonert i Ukraina, sa Zakharova, som hevdet at slike styrker ville havne i «direkte væpnet konflikt» med Russland.
Et annet mangeårig russiske krav er at Ukraina offisielt må være et nøytralt land.
Dette vil utelukke ikke bare Nato-medlemskap, men også andre militærallianser.
Krav til USA og Nato
I fjor sommer presenterte Putin en hel pakke med betingelser for fred.
Han krevde at ukrainerne må trekke seg ut av områdene de fortsatt kontrollerer i de fire fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. Russland erklærte i 2022 at disse fylkene – og Krim-halvøya – er russiske.
Men så langt kontrollerer russiske styrker bare deler av fylkene, og frontlinjen går tvers gjennom dem.
En del av Putins krav dreier seg om Russlands forhold til USA og Nato. Han har i en årrekke hevdet at Natos utvidelse østover er en «rot-årsak» til konflikten.
Rett før Putins invasjon av Ukraina i 2022 forsøkte daværende president Joe Biden å forhandle med den russiske lederen.
Ifølge Reuters prøvde Biden å gå i dialog med russerne om et par av deres krav: Et forbud mot Nato-øvelser i nye medlemsland og et forbud mot amerikanske mellomdistanseraketter i områder der rakettene potensielt kan nå russisk territorium.
– Gjentatt siden 1945
Russerne ønsket seg angivelig også et løfte om at verken USA eller Nato må holde militærøvelser i land i Øst-Europa, Kaukasus eller Sentral-Asia.
Forhandlingene førte ikke fram, og kort tid senere rullet russiske stridsvogner inn i Ukraina.
Ifølge Kori Schake ved tankesmia American Enterprise Institute er flere av de russiske kravene blitt fremmet helt siden 1945.
Et bilde som avtegner seg, er at russerne ønsker innrømmelser som begrenser Vestens innflytelse i områder nær Russland – og som potensielt kan åpne for større russisk innflytelse i disse områdene.
Trumps snuoperasjon
De fleste av Russlands krav ble konsekvent avvist av USA, inntil Donald Trump igjen overtok som president i januar.
Trump-regjeringen har allerede sagt at Ukraina neppe blir medlem av Nato og at ukrainerne trolig ikke får tilbake alt sitt territorium.
I tillegg har Trump åpnet muligheten for en normalisering av forholdet til Russland. Da kan harde sanksjoner bli erstattet av økonomisk samarbeid.
Parallelt med disse «gulrøttene» har Trump også truet med enda flere sanksjoner mot Russland hvis landet ikke godtar en våpenhvile.
Om dette er nok til å få Russland til å godta fred, gjenstår å se. Russiske politikere sier de nå har framgang på slagmarken.
Tross stort amerikansk press på ukrainerne er det også uvisst hva de vil godta.
Ifølge Bloomberg kan splittelsen øke mellom USA og Europa hvis Ukraina avviser en fredsavtale framforhandlet av USA og i stedet prøver å kjempe videre med europeisk støtte.
