1. april kutter Verdens matvareprogram (WFP) i nødhjelpen til over én million mennesker i verdens største flyktningleir, Cox’s Bazar i Bangladesh. De opplyser at de er nødt til å kutte verdien av matkuponger fra 12,50 dollar til 6 dollar i måneden per person. Dette skyldes «kritisk mangel på finansiering», ifølge en uttalelse fra FN.
I fjor sto USA for 4,4 milliarder dollar av de 9,7 milliarder dollarene som WFP fikk i finansiering. USA har imidlertid kuttet stort i internasjonal bistand etter at landets nye president Donald Trump kom til makten i januar, skriver NTB.
Siden 2017 har rohingya-flyktningene i Cox´s Bazar vært avhengige av humanitær hjelp for å overleve. Redd Barna har snakket med 39 år gamle «Amir», som bor i Cox’s Bazar sammen med sine tre barn.
– Hvis matrasjonene kuttes i Cox’s Bazar-flyktningleirene i Bangladesh neste måned, vil familiene ikke ha noe annet valg enn å ta desperate avgjørelser. Flere kan bli tvunget til å sende barna sine ut på farlige båtreiser for å overleve og forsørge familiene sine, sier «Amir» til Redd Barna.
Les også: Löfvens advarsel: – Dette er noe helt nytt, og mye farligere
Tvunget på flukt
Mer enn 7800 rohingya-flyktninger la ut på flukt i fjor, som er en økning på 80 prosent sammenlignet med 2023. 44 prosent av flyktningene i 2024 var barn, skriver FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Dette skyldes blant annet et utrygt liv i flyktningleiren, preget av vold og tvangsrekrutteringer av unge til å kjempe i Myanmar, skriver Leger uten Grenser.
«Amir» frykter at stadig flere må ta den farefulle sjøveien til Malaysia for å søke jobb.
– Det psykiske presset vil bli tungt for dem som ikke har noen inntektskilde. Menneskehandelen i leiren kan øke, ettersom mange fattige familier kan bli tvunget til å overlate døtrene sine til menneskehandlere, sier han til Redd Barna.
Les også: Orban røper Trump-avtale: – Styrker vår allianse
Større humanitær krise
I dag bor omtrent 500.000 barn i leirene i Cox’s Bazar, og 15 prosent av barna under fem år er underernærte. Dette er de verste nivåene av underernæring siden den store flyktningstrømmen i 2017, skriver UNICEF.
Saken fortsetter under faktaboksen
---
Dette er situasjonen i Myanmar
- I 2025 står 15,2 millioner mennesker i Myanmar uten matsikkerhet, og 19,9 millioner mennesker trenger humanitærhjelp.
- I 2017 ble over 700.000 rohingyaer drevet på flukt fra Myanmar da regjeringen gjennomførte stor og brutal militæroperasjon mot rohingya-bebodde områder.
- Rohingyaene er en muslimsk minoritet som myndighetene mener at ikke har rett til statsborgerskap, selv om de har bodd i landet i generasjoner. FN har anklaget Myanmar for å drive etnisk rensing.
- Mer enn én million rohingya-flyktninger bor nå i verdens største flyktningleir i Cox’s Bazar i Bangladesh. Siden de flyktet fra Myanmar har de vært statsløse og innesperret i leirer, ofte under elendige og overfylte forhold.
- Flyktningene er nesten helt avhengige av humanitær hjelp for å overleve.
Kilder: NTB, Redd Barna, Verdens Matvareprogram
---
Shumon Sengupta er landdirektør for Redd Barna i Bangladesh. Han mener at en større humanitær krise kan være rett rundt hjørnet dersom rohingya-flyktningene ikke får nok økonomisk støtte.
– Vi oppfordrer myndigheter og andre donorer til å øke støtten til rohingya-flyktningene umiddelbart, slik at vi kan forhindre en sultkrise som kan presse flere familier til å sende barna sine ut på farlige båtreiser. Dette setter en halv million rohingya-barn og familiene deres i fare, sier Sengupta.
Les også: Har han blikket mot Det hvite hus i 2028?
– En forbrytelse
Fredag besøkte FNs generalsekretær António Guterres en av leirene i Cox’s Bazar. Han kritiserte både USA og europeiske land som har kuttet i humanitærhjelpen til flyktningene, og omtalte dette som en forbrytelse, ifølge NTB.
– Disse menneskene trenger desperat hjelp for å kunne leve et verdig liv her i Bangladesh, sa Guterres.
Her viser han blant annet til at USAs president Donald Trump valgte å legge ned det amerikanske bistandsdirektoratet, og kutte 83 prosent av programmene til USAID, som har ansvar for USAs utviklingsbistand. Trump-administrasjonen har også frosset all utbetaling av humanitærhjelp, med unntak av «livreddende nødhjelp».
Dette har tvunget mange hjelpeorganisasjoner til å innstille programmer, skriver NTB.
Mandag uttalte WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus at Trumps beslutning om å kutte i bistand kan kreve millioner av liv. Han ber Trump-administrasjonen om å revurdere sin beslutning, ifølge NTB.
Kommentar: To nye, klart autoritære grep fra Trump
