Ukrainerne har godtatt et amerikansk forslag til 30 dagers våpenhvile, og USA prøver nå å få Russland med på det samme. Det langsiktige målet er en permanent fredsavtale.
Det er USAs nyinnsatte president, Donald Trump, som har presset på for å få framgang i fredsforhandlingene. Tirsdag skal han ifølge en rekke medier snakke med Russlands president, Vladimir Putin, på telefon om mulighetene for en slutt på krigen.
– Jeg tror vi har en veldig god sjanse, sier Trump ifølge The Guardian, som også siterer ham på at USA allerede er i ferd med å diskutere fordelingen av ukrainske landområder med Russland.
Den planlagte telefonsamtalen har også blitt bekreftet fra russisk hold, og skjer etter at USAs spesialutsending Steve Witkoff var i Moskva fredag for å diskutere USAs forslag til en våpenhvile.
Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mener det er Trump som har mest å vinne på å få en slutt på krigen nå. Selv mer enn Putin og Zelenskyj.
– Av de tre, er en fredsavtale viktigst for Trump akkurat nå. Han trenger kjappe seiere å vise fram. Inntrykket mitt er at han gjør dette for å skinne selv, sier han til Dagsavisen.
– Hvor mye makt har USA her? Kan de tvinge Ukraina til å godta en fredsavtale på Russlands premisser?
– Nei, det tror jeg ikke. Men de kan tvinge dem en bit på vei, noe de sannsynligvis allerede har gjort, svarer forskeren.
Som kjent stanset USA all militærhjelp til Ukraina etter at sistnevnte ikke ville signere en mye omtalt mineralavtale. Avtalen vil blant annet innebære at USA og Ukraina investerer sammen i utvinning av mineraler, og også olje og gass, på ukrainsk jord.
Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn
Dette er de største uenighetene
FFI-forsker Bukkvoll, som har russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk som et av sine spesialfelt, mener det er fem krav som vil bli avgjørende for hvorvidt Russland vil godta en fredsavtale med Ukraina.
De er, sortert etter vanskelighetsgrad å komme til enighet om:
- Fordeling av land: Å bli enige om hvor de nye landegrensene skal gå.
- Sikkerhetslovnad 1: Størrelsen på det ukrainske forsvaret og muligheten landet har for opprusting i framtiden.
- Sikkerhetslovnad 2: Ingen fredsbevarende styrker i Ukraina.
- Sikkerhetslovnad 3: Ikke noe NATO-medlemskap.
- Å gi det russiske folket følelsen av seier: Russland brukte «denazifisering» av nabolandet Ukraina som ett av argumentene for invasjonen. Det blir dermed et viktig krav å fremme i fredsforhandlinger, til tross for sin absurditet. I realiteten er det et forsøk på å bestemme over ukrainsk innenrikspolitikk, mener Bukkvoll.
Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025
Tror de møtes på midten
Også Ukraina har en rekke krav som er avgjørende for dem å få gjennomslag for. Det viktigste kravet er ifølge Bukkvoll en sikkerhetsgaranti på at freden forblir.
– Det betyr ikke nødvendigvis et NATO-medlemskap i morgen, men noe som gjør at dette ikke bare blir en pause, men en langvarig slutt. At Russland blir avskrekket nok til å ikke komme tilbake om noen år og begynne på nytt, sier forskeren.
Zelenskyj har hele tiden uttalt offentlig at Ukraina vil tilbake til sine gamle landegrenser – inkludert å få tilbake Krim-halvøya. Det ser Bukkvoll på som svært lite sannsynlig på kort sikt, og han tror både Ukraina og Russland vil kunne gå med på et kompromiss.
– Hvis Russland får gjennomslag på NATO-spørsmålet, som ikke er helt umulig, så kan det være de vil gi noe i det territorielle spørsmålet. Jeg tror det som er mest sannsynlig er at de to landene blir enige om å være uenige, og at Russland får faktisk men ikke juridisk kontroll på de områdene de har tatt fram til nå, men ikke noe mer.
Russland har lenge hatt et uttalt mål om å få kontroll på de fire regionene Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson. Frontlinjen går nå mellom disse områdene.
Trump-administrasjonen har tidligere sagt at Ukraina ikke kan regne med å få tilbake territorier som nå er okkupert av Russland.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Tviler på at Russland godtar fredsbevarende styrker
Når det gjelder punktet om fredsbevarende styrker, så har Russland gitt klar beskjed om at utenlandske soldater i Ukraina er helt utelukket.
– Det er fullstendig uakseptabelt for oss at militærenheter fra andre land er stasjonert i Ukraina, sa Maria Zakharova, talsperson for Russlands utenriksdepartement, forrige uke, ifølge NTB.
Samtidig har en talsperson for den britiske statsministeren Keir Starmer ifølge Reuters sagt at over 30 nasjoner kan stille med styrker hvis en våpenhvile og fredsavtale blir inngått i Ukraina.
Bukkvoll tror den eneste måten Russland kan godta fredsbevarende styrker i Ukraina på, er om de taper mer enn de vinner på å fortsette krigen. Altså at de rett og slett blir tvunget til å stanse krigføringen.
Der er de ikke ennå. Men det er ingen tvil om at krigen har kostet Russland dyrt, både i blod og penger. Tallene spriker stort fra kilde til kilde, men Trump uttalte i januar at rundt en halv million russiske soldater har blitt drept siden starten på fullskalainvasjonen 24. februar 2022.
– Putin har hele tiden sagt at Russland er på topp og kan klare alt, men vi vet ikke hvordan de militære problemene på russisk side blir rapport til ledelsen. Det er mulig Putin sitter med et mer rosenrødt bilde enn det som er situasjonen på bakken, sier Bukkvoll.
Les også: – Nå må vi diskutere om vi bør ha norske atomvåpen
Les også: Trump sier han var sarkastisk da han lovte å gjøre slutt på Ukraina-krigen på 24 timer
