Fondet skal finansieres med lån og skal etter planen investere 500 milliarder euro over tolv år. Summen tilsvarer 5750 milliarder norske kroner.
Da satsingen ble behandlet i Forbundsdagen tirsdag, sa Tysklands påtroppende statsminister Friedrich Merz at pengebruken på forsvar må økes for å møte det han kaller Vladimir Putins aggresjonskrig mot Europa.
Planen innebar en endring av den grunnlovsfestede gjeldsbremsen og krevde derfor et to tredels flertall i Forbundsdagen. 513 representanter stemte for, mens 207 stemte imot.
Politisk grep
Merz og forgjengeren Olaf Scholz ønsket begge å behandle saken i den avtroppende Forbundsdagen ettersom det var lettere å få det nødvendige flertallet der.
Når Forbundsdagen som ble valgt 23. februar innsettes, har ytterfløyenes partier Die Linke og AfD til sammen over en tredel av representantene.
Formelt må pakken fortsatt gjennom overhuset Forbundsrådet, men også der ventes den å bli vedtatt fredag.
Tøft bakteppe
Planen var utarbeidet av Merz' borgerlige parti CDU og Scholz' sosialdemokratiske SPD. Med løfter om mer penger til klimatiltak sikret han støtte fra De grønne.
Bakteppet for grepet er krigen i Ukraina, konflikten med Russland og USAs nye utenrikspolitiske linje under Donald Trump.
CDU og søsterpartiet CSU sitter i øyeblikket i vanskelige koalisjonsforhandlinger med SPD for å danne en såkalt storkoalisjon. Pakken vil gi Tysklands økonomi et etterlengtet puff i riktig retning.
Siden den tyske økonomien er den største i Europa, vil den også påvirke den økonomiske utviklingen i hele EU.
