NEW YORK (Dagsavisen): Hellas’ tidligere finansminister Yanis Varoufakis pleide å slåss mot europeisk integrasjon:
Han var imot at Hellas skulle bli medlem av EU i 1981.
Han kjempet mot at landet skulle bli med i eurosonen 20 år etter.
Nå står Yanis Varoufakis likevel på barrikadene mot «Brexit», at Storbritannia skal melde seg ut, og taler engasjert EUs sak på sitt USA-besøk. Han nærmest trygler USA om å engasjere seg sterkere i Europas problemer.
– Europa har gjort stor skade på verden før, og kan gå langt i å ødelegge verden igjen. Europa er for viktig til å la europeere, særlig eliten i Brussel, ta hånd om det alene. USA må starte en åpen og direkte diskusjon med Europa, sier Yanis Varoufakis til Dagsavisen.
Les også: Hellas på randen av kollaps
Venstrehelt
55 år gamle Varoufakis ble et kjent navn i fjor sommer, da han som finansminister for Hellas’ venstreregjering, Syriza, sloss med nebb og klør mot de greske långiverne i den såkalte troikaen: EU-kommisjonen, EUs sentralbank og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Med sin klare tale i møtet med EU-eliten, og det at han sa opp jobben i protest mot kreditorenes strenge krav, har han blitt hele venstresidens rockestjerne.
Likevel ber han Storbritannia om å bli i EU. Han har aldri villet at Hellas skulle ut, fordi å oppløse unionen ikke vil føre til progressiv politikk:
– Å trekke seg tilbake til nasjonalstatene fyrer bare opp under ultranasjonalistiske krefter. Det styrker ikke progressiv politikk, sier Varoufakis, som mener det er for sent å trekke seg ut av EU når en først er inne.
Debatten om «Brexit» i Storbritannia belager seg på at EU alltid vil være her, mener han, men slik er det ikke.
– EU er i ferd med å gå i oppløsning. «Brexit» vil bare gjøre at det oppløses raskere, sa Varoufakis på et besøk hos Council of Foreign Relations i New York tidligere denne uka.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Frykter 30-tallet
Han er i USA for å lansere sin nye bok «And the weak suffer what they must?» («Og de svake lider det de må?»). Tittelen på boka er stjålet fra Thykydid, en gresk historiker og general som levde rundt 400 år før vår tidsregning. Varoufakis viser stadig til Hellas’ historie og gamle tradisjoner, og vitser hyppig med hvor lang tid det tar å få ting gjort rundt Middelhavet. Men budskapet hans er alvorlig: Hvis Europa ikke kommer seg ut av krisen, vil EU gå i oppløsning. Da venter økt nasjonalisme og fattigdom.
– Denne hellige krigen mellom Frankrike og Tyskland, mellom øst og vest, mellom Storbritannia og kontinentet. Å sette opp elektriske gjerder mellom Tyskland og Østerrike – det skaper et postmoderne 1930-tall, sier Varoufakis.
Les også: Her er krisene EU må fikse
Som Wall Street
Varoufakis gir sin versjon av dramaet fra i fjor sommer, da Hellas lå knust under 320 milliarder euro i gjeld. Landets brutto nasjonalprodukt hadde krympet med 28 prosent. Ingen trodde Hellas var i stand til å betale tilbake gjelden. Som fersk finansminister ble han sjokkert over kompromissløsheten han ble møtt med i Brussel. Han sier det ikke var noe rom for forhandlinger.
– De har en forakt for demokratiet, sier Varoufakis.
Han sammenligner sin kamp mot kreditorene med konkursadvokater på Wall Street. Å restrukturere gjeld er det eneste logiske, men Varoufakis sier han fikk blankt nei til å restrukturere landets høye gjeld. Han forteller anekdoter fra sist sommers drama, som for eksempel at det nesten kom til håndgemeng mellom Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble og sentralbanksjef Mario Draghi. Han sier Det internasjonale pengefondet gikk mot egen politikk ved å låne ut penger til et land som i praksis var konkurs. IMF ble ikke med i den tredje lånepakken til Hellas.
Kan håndtere krise
Den tidligere finansministeren mener den såkalte flyktningkrisen i Europa er et resultat av økonomisk usikkerhet.
– Europa er rikt nok, mektig nok og stort nok til å håndtere dette uten at noen en gang vil legge merke til at det er et problem. Grunnen til denne fremmedfrykten og moralske panikken i møtet med flyktningene er at Europas økonomiske fundament er så skjørt, sier Varoufakis.
Fra Universitetet i Aten, der han nå jobber som professor i økonomi, følger han spent med på den amerikanske valgkampen. På spørsmål om hvordan en kan forklare Donald Trump, svarer han kort: fremmedgjorte amerikanske arbeidere.
Om han støtter Bernie Sanders, vil han ikke si rett ut. Men mye kan tyde på det.
– Bernie Sanders ringte meg i januar i fjor, da ingen av dere visste hvem han var. Han ringte for å ønske meg lykke til. Han var veldig støttende, sier Varoufakis til Dagsavisen.
Les også: Frykter ny gresk krisesommer
Startet bevegelse
Han mener en av de store forskjellene mellom USA og EU er at amerikanske politikere tør å se realiteten i øynene.
– Når USA er i krise, som i 2008, satte ti mennesker seg ned rundt et bord og stilte det riktige spørsmålet: Hvordan kan vi hindre denne krisen i å fortære oss helt? Hvilket spørsmål stiller europeere seg i møte med en slik krise? Hvordan kan vi late som om lovene vi har laget fortsatt brukes? sier Varoufakis, som mener den måten å handle på fører til mer autoritære holdninger og mindre demokrati.
I et forsøk på å slåss for Europas demokrati, har han etablert en demokratibevegelse for hele kontinentet: Democracy in Europe Movement (DIEM). Han sier de allerede har hundrevis av lokalkontorer, fra Finland i nord til Portugal og Hellas i sør. Selv Tyrkia er med.
– Vil vi lykkes? Sannsynligvis ikke. Men vi må forsøke, og det motiverer oss til å stå opp om morgenen. Hva enn som skjer, må en alltid ha trua, sier Varoufakis.
