Av Hege Pauline Hovig
Blant de drepte er sjefredaktør Stéphane Charbonnier. Gjerningsmennene forsvant i en stjålet bil, og en storstilt politijakt på terroristene var onsdag ettermiddag i gang. Et par timer etter angrepet fant politiet rømningsbilen ikke langt unna åstedet. Gjerningsmennene er fortsatt på frifot, og innenriksminister Bernard Cazeneuve sier onsdag etter middag at politiet gjør alt for «å finne de tre kriminelle som utførte denne barbariske handlingen».
Ifølge avisa Le Parisien tok drapsmennene med seg et gissel idet de forsvant, men opplysningen er ikke bekreftet av politiet. Tolv mennesker ble drept og mer enn 20 er såret. Situasjonen er kritisk for fem, ifølge sykehuskilder.
Les også: PST følger trusselbildet tett etter terroren i Paris
– Sjefredaktør drept
Charlie Hebdos sjefredaktør Stéphane Charbonnier og tre av magasinets tegnere er blant de drepte, opplyser en kilde ved den franske påtalemyndigheten. Også to politimenn ble drept.
Det venstreorienterte satiremagasinet har flere ganger provosert muslimer ved å trykke karikaturtegninger av profeten Muhammed.
Ifølge fransk TV satt redaksjonen i Charlie Hebdo i et møte der de planla et spesialnummer av satiremagasinet viet islam, da terroristene angrep. Spesialutgaven skulle hete «Sharia Hebdo».
Tegnet IS-leder
Få minutter før onsdagens angrep, la magasinet ut en tegning av IS-lederen Abubakr al-Baghdadi med følgeteksten «Beste hilsener, forresten» på Twitter.
En rystet og tydelig preget president François Hollande var kort tid etter terrorangrepet på åstedet.
– Dette er en barbarisk handling og et angrep på ytringsfriheten, sa han.
Beredskapen er hevet til høyeste nivå i hele Paris-regionen, og folk bes være forsiktige og vise aktsomhet. Sikkerheten er også skjerpet ved flere av landets største aviser, radio- og TV-redaksjoner og andre medier.
Les også: - Et angrep på ytringsfriheten
Ropte om hevn
Øyenvitner forteller at de to maskerte gjerningsmennene hadde en kalasjnikov og en pumpehagle da de stormet redaksjonslokalene ved lunsjtid onsdag.
«Vi har hevnet profeten Muhammed. Charlie Hebdo er død» skal en av dem ha ropt mot politiet som forsøkte å stanse dem. Det brøt ut en skuddveksling, og det skal ha blitt løsnet over 50 skudd.
Flere øyenvitner har lagt ut bilder og videoopptak av angrepet på Twitter og andre sosiale medier. På opptakene høres skuddsalver og rop mens bilder viser de to gjerningsmennene springe ut av en bil og inn i bygningen før de etter en kort stund springer ut igjen og forsvinner med bilen.
Et annet øyenvitne sier at en mann kom og ropte etter Charlie Hebdo. Vitnet hørte deretter skudd og kunne gjennom et vindu se to menn i lokalene. Deretter forlot en person bygningen med hendene dekket av blod og ropte at en kollega var skadd, ifølge avisen France Info.
Protester og trusler
Charlie Hebdo trykket i 2006 Muhammed-karikaturene som tidligere hadde stått på trykk i Jyllands-Posten. Senere har magasinet flere ganger trykket karikaturer av den muslimske profeten, ett der han er naken, ett annet der han sitter i rullestol.
I november 2011 ble det kastet en brannbombe inn i redaksjonslokalene, men ingen kom til skade.
Til tross for demonstrasjoner og trusler, fortsatte bladet å trykke omstridte Muhammed-karikaturer, og i januar 2013 ga det ut et spesialnummer som inneholdt karikaturer om profetens liv. Dette vakte igjen sterke reaksjoner.
Spesialnummeret ble fordømt av mange muslimer, samt av tyrkiske ledere.
Myndighetene skeptiske
Redaktøren Stéphane Charbonnier uttalte for to år siden at hvis folk ønsket å bli sjokkert, så fikk de bare bli det. Franske myndigheter har vært skeptiske til tegningene, som de mener er provoserende.
– Det er ikke nødvendig å helle bensin på bålet, sa en talskvinne for den franske regjeringen for to år siden. (NTB)
Tegner: – De påsto de var fra al-Qaida
De væpnede mennene som angrep satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris onsdag, kom seg inn i redaksjonen ved å true en kvinnelig tegner til å slippe dem inn.
Det sier tegneren til avisen l'Humanité.
– Jeg var på vei for å hente datteren min i barnehagen og hadde kommet til inngangsdøren, da to væpnede menn brutalt truet oss. De ville slippe inn og gå opp. Jeg tastet inn koden, forteller hun.
– De skjøt på Wolinski og Cabu. Det varte i fem minutter. Jeg søkte tilflukt under et skrivebord. De snakket perfekt fransk. De påsto de var fra al-Qaida.
Minst tolv mennesker ble drept i angrepet, deriblant fire av Frankrikes mest berømte tegnere. (NTB)
Paris-politiet sikrer omstridt forfatters forlag etter angrepet
Politiet i Paris sikret kort tid etter angrepet mot Charlie Hebdo også forlaget Flammarion, som onsdag skulle gi ut den siste romanen til omstridte Michel Houellebecq.
Romanen «Underkastelse», som skildrer hvordan Frankrike i 2022 får en islamsk president, har vakt omfattende diskusjon lenge før den planlagte utgivelsen onsdag. Forfatteren som beskrives som høyreliberal og tidligere er beskyldt for å være muslimkritisk, har blitt møtt med kritikker om at han nører opp under islamfiedtligheten i Frankrike.
Forlaget hadde onsdag ikke offentliggjort noe i forbindelse med angrepet mot Charlie Hebdo, men politiet satte forlaget under høyeste vakthold, melder avisa Le Parisien. (NTB)
Jyllands-Posten trapper opp sikkerheten
Jyllands-Posten har hevet sikkerhetsnivået etter angrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris onsdag.
Det kommer fram av en epost til de ansatte.
Jyllands-Posten publiserte i 2005 flere Muhammed-karikaturer. Dette førte til store protester i den muslimske verden, og minst 50 mennesker ble drept.
Da NTB kontaktet Jyllands-Posten tidligere onsdag ønsket ikke avisen å kommentere noe rundt angrepet i Paris. (NTB)
Hebdo-journalister planla spesialnummer om sharia
Redaksjonen i Charlie Hebdo satt i et møte der de planla et spesialnummer av satiremagasinet viet islam, da terroristene angrep, melder fransk TV.
Minst tolv mennesker ble drept i angrepet onsdag. Tre av dem var tegnere i Charlie Hebdo, ifølge avisa Le Figaro.
Ifølge fransk TV og BBC satt de ansatte i satiremagasinet i et redaksjonsmøte der de planla en spesialutgave av magasinet som skulle ta for seg islamisme. Spesialutgaven skulle hete «Sharia Hebdo». (NTB)
Andre angrep mot Charlie Hebdo
Av André Lorentsen
Det venstreorienterte franske satiremagasinet Charlie Hebdo har flere ganger provosert muslimer ved å trykke karikaturtegninger av profeten Muhammed. I 2011 ble kontorene til magasinet angrepet med en brannbombe.
Få minutter før onsdagens angrep, la magasinet ut en tegning av IS-lederen Abubakr al-Baghdadi med følgeteksten «Beste hilsener, forresten» på Twitter.
I januar 2013 ga magasinet ut et 64 sider langt spesialnummer med karikaturer om profeten Muhammeds liv.
– Hvis folk ønsker å bli sjokkert, så blir de det, sa redaktør i Charlie Hebdo, Stéphane Charbonnier, da.
Brannbombe
Ingen ble skadd da det i november 2011 ble kastet en brannbombe mot Paris-kontorene til tidsskriftet etter at de hadde en Muhammed-karikatur på forsiden.
I 2006 trykket bladet karikaturene som sto på trykk i Jyllands-Posten i 2005. Dette ble senere fulgt opp av en rekke religionskritiske utgaver og flere utgaver med tegninger av Muhammed.
Høsten 2012 trykket magasinet tegninger av en naken Muhammed. Den gang fryktet franske myndigheter angrep på ambassader og franske skoler. Ambassader og skoler i rundt 20 land ble stengt etter at bladet kom ut.
«Latterlige klovner»
Samtidig anklaget redaktøren i Charlie Hebdo den franske regjeringen for å gi etter for «latterlige klovner», en betegnelse han brukte på muslimene som demonstrerte mot den islamkritiske filmen «Innocence of Muslims».
– En tegning har aldri drept noen, sa redaktøren til Der Spiegel samme høst.
Flere franske ministre rykket ut og tok avstand fra det de kalte «provokasjoner» og «overdrivelser». Statsminister Jean-Marc Ayrault ba samtidig folk om å opptre ansvarsfullt.
Magasinets sjefredaktør, Stéphane Charbonnier, slo tilbake og ba Ayrault forsvare pressefriheten.
– Slutt for satirisk presse
At tegningene ikke burde vært trykket avviste han tvert.
– Hvis vi vurderer ting opp mot konteksten, vil vi ikke kunne snakke om noe som helst lenger, det vil være slutt på den satiriske pressen, sa han.
Han innrømmet at enkelte av tegningene kunne oppfattes som provoserende, men mente beskyldningene om at han bidro til å hisse opp stemningen, var irrelevante.
– Det er som å si til en kvinne som er blitt voldtatt, at det er hennes skyld fordi hun hadde på seg miniskjørt. Vi er provokatører, vi er kledd i miniskjørt, men hvem er skyldig, personen i miniskjørt eller voldtektsmannen, spurte han. (NTB)
Saken oppdateres
