Uro og konflikt på hjemmebane

Etiopias statsminister Abiy Ahmed får særlig prisen for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea, opplyste Nobelkomiteen i oktober (se faktaboks nederst for mer).

Da årets tildeling ble kjent var det flere som mente at det var en fortjent pris, samtidig som det var et modig valg fra komiteens side, ettersom det ennå er mye som gjenstår. En av dem var forskningsdirektør Lovise Aalen ved Chr. Michelsens Institutt (CMI).

– Jeg mener fremdeles at det var et modig valg, sier hun nå til Dagsavisen.

Aalen har Afrikas horn som sitt spesialfelt, og i november var hun selv i Etiopia.

– Det er to ting som har skjedd etter tildelingen, som kan ha innflytelse på hva som skjer videre. Det første var uro i Oromia-regionen i oktober, der 86 mennesker ble drept, sier hun.

Les også: – Nobelprisen kan gjøre det vanskeligere å få fred

Vil samle

Det andre er etableringen av et nytt samlingsparti, Det etiopiske framgangspartiet (EPP).

I november omgjorde Abiy regjeringskoalisjonen Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF) til ett parti. Målet er å integrere alle landets folkegrupper i partiets politikk. Framstøtet har gjort at Abiy har lagt seg ut med sine egne, som ikke alle ønsker et sterkere fokus på nasjonal identitet.

Jawar Mohammed (midten) er en av kritikerne av årets fredsprisvinner. Her fra en protest i Addis Abeba i oktober. Foto: AFP/NTB scanpix

EPRDF er en koalisjon av fire partier med ulike etniske profiler. Etiopia består av rundt 90 ulike etniske grupper, den største av dem er statsministerens oromo, som utgjør rundt en tredel av befolkningen.

– Uroen i Oromia i slutten av oktober var ikke direkte knyttet til fredsprisen, men det viser tydelig hvilke utfordringer Abiy har overfor sin egen etniske gruppe, sier Aalen.

En utfordring er at etniske konflikter og uro har økt i styrke og omfang siden han overtok.

Les også: Han kommer for å motta fredspris, men på hjemmebane er det bare trøbbel

Blusser opp

Aalen argumenterer med at de etniske konfliktene ikke er noe Abiy eller hans politikk har framprovosert, men heller en del av det politiske systemet statsministeren arvet.

– Regjeringspartiet har tidligere villet undertrykke konflikter og krav som har truet deres interesser. Hva skjer da når det kommer en åpning? sier Aalen, og fortsetter:

– Da dukker gamle krav opp igjen. «Endelig er det vår mulighet til å få våre krav imøtegått» tenker folk.

Konflikter som har blitt lagt under lokk, har plutselig blusset opp igjen.

– Det har ført til at Etiopia er det landet med størst antall internt fordrevne flyktninger, sier Aalen.

Om lag 3 millioner mennesker er drevet på flukt, ifølge NTB.

Fortsatt optimisme

Det var voldsom optimisme i Etiopia da Abiy først ble utpekt til statsminister i april i fjor, sier Stine Paus i Flyktninghjelpen.

Den samme optimismen fulgte en rekke reformer Abiy innførte i løpet av sine første 100 dager, deriblant amnesti for flere tusen politiske fanger og avvikling av pressesensur.

– Optimismen er til dels fortsatt der, tross utfordringene, sier Paus, som i juli flyttet tilbake til Norge etter 2,5 år som Flyktninghjelpens landdirektør i Etiopia.

Abiy Ahmed prydet avisforsidene i hjemlandet etter at han ble kunngjort som årets fredsprismottaker i oktober. Foto: Michael Tewelde/NTB scanpix

Hjelpeorganisasjonen har vært på plass i landet siden 2011, der de startet med å jobbe i flyktningleirer ved Etiopias grenser.

– Siden 2015 har vi blitt mer engasjert i også å drive hjelpearbeid mot internt fordrevne, som har vært et økende fenomen, sier Paus.

Først på grunn av vedvarende tørke, men siden 2017 har de flere eskalerende interne konfliktene også drevet folk på flukt. For Flyktninghjelpen er det nå en bekymring hvordan rettighetene til de internt fordrevne ivaretas.

– Det som er viktig er at folk som er i stor nød får tilgang på den hjelpen de trenger, og at humanitære organisasjoner har fri tilgang til å gi nødhjelp. Vi har det i stor grad nå, og det må opprettholdes, sier Paus.

Les også: Stoltenberg hyller fredsprisvinneren: – Du har vist at fred er mulig

Demokratisering

Paus sier fredsavtalen som i fjor kom på plass med Eritrea, som formelt avsluttet en krig som hadde vart siden 1998, var et veldig positivt steg fra Abiy.

– Det blir interessant å se hvordan han klarer den demokratiske overgangen framover, sier Paus.

Halvannet år etter at avtalen ble signert har imidlertid prosessen gått i stå. Grensa har igjen blitt stengt, men det har ikke kommet signaler om at partene har gitt opp.

Et av de neste stegene i demokratiseringen er valget på ny nasjonalforsamling i mai 2020. Enkelte analytikere tviler imidlertid på at Abiy vil klare å gjennomføre valget.

Selv om det er politisk vilje på toppen, skal det en del til for at det blir et fullstendig fritt og rettferdig valg, sier Aalen, som likevel mener Etiopia er på rett vei.

– Jeg tror vi må ha litt is i magen. Vi kan ikke forvente at ting skjer over natta. Når du ser på andre overgangsperioder rundt i verden har det vært mye usikkerhet og kaos, fortsetter hun.

Les også: Etter nobelprisen: – Eritrea er fortsatt et brutalt diktatur

Ytringsfrihet

Når Abiy tirsdag mottar årets fredspris, har han allerede skapt kontrovers ved ikke å stille opp for pressen i Norge.

Abiy Ahmed sammen med Sveriges statsminister Stefan Löfven i Stockholm mandag. Foto: Anders Wiklund/NTB scanpix

I forbindelse med møtet med statsminister Erna Solberg onsdag er det lagt opp til at han vil komme med en uttalelse, men ikke ta imot spørsmål, har NTB fått opplyst.

Siden Abiy har snakket om betydningen av ytringsfrihet og behovet for å åpne mer for det, er det skuffende at han ikke vil snakke med pressen, sier Aalen ved CMI.

– Samtidig kan uttalelser bli tatt ut av kontekst og misbrukt i den veldig polariserte situasjonen i Etiopia, fortsetter hun.

Leder:Taus vinner

Nobelprisvinner Abiy Ahmed

* Abiy Ahmed Ali ble født 15. august 1976 i Beshasha, Etiopia.

* Han er leder av Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) og Oromo Democratic Party (ODP), og er også medlem av landets nasjonalforsamling.

* Statsminister i Etiopia siden 2. april 2018. Som statsminister har han startet opp en rekke oppsiktsvekkende liberaliseringsprosesser i etiopisk politikk. Han har også inngått en fredsavtale med nabolandet Eritreas president Isaias Afwerki etter flere tiårs krigstilstand.

* Abiy lanserte raskt et omfattende reformprogram. Flere tusen politiske fanger ble løslatt, opposisjonelle med dødsdom ble benådet, forbudte medier ble gjort lovlige, og tidligere ulovlige opposisjonspartier og bevegelser ble invitert tilbake.

* Han har også engasjert seg i andre forsoningsprosesser i Øst- og Nordøst-Afrika, som å aktivt bidra til å bedre diplomatiske forbindelser mellom Eritrea og Djibouti og å mekle i striden mellom Somalia og Kenya om et omstridt havområde. Han har også spilt en viktig rolle i fredsprosessen i Sudan.

* Tidligere jobbet han som etterretningsoffiser i den militære etterretningstjenesten og var en av grunnleggerne av etterretningsorganet Information Network Security Agency (INSA) i 2018.

* Abiy Ahmed ble nominert til Nobels fredspris av den svenske riksdagspolitikeren Anders Österberg (S) og en norsk førsteamanuensis, og han var blant favorittene til å få årets fredspris.

* 10. oktober 2019 ble det klart at han blir tildelt Nobels fredspris.

(Kilde: NTB)