Radesyken oppsto som en skremmende smittsom sykdom fra begynnelsen av 1700-tallet. Sykdommen liknet på syfilis, spedalskhet og skjørbuk, men ble sett på som noe annet. Symptomene har likhet med noma, en bakteriesykdom som i dag rammer i katastrofeområder med ekstrem fattigdom. Ordet radesyke ble først brukt på 1750-tallet og kom fra det sørvestnorske ordet rata eller rada, og betydde den stygge eller urene sykdommen. Andre navn var saltflod, fillesjuka og den norske sykdommen.
Ansikter som gikk i oppløsning
Radesyken rammet med væskende sår som spiste seg inn til beinet, ansikter som gikk i oppløsning og tenner som løsnet. Mennesker ble blinde og beina knakk i kroppen. Kroppens forråtnelse ga inntrykk av at den syke var en levende død. Presten og folkeminnesamleren Andreas Faye beskrev de syke som «Overmaade spectaculeuse og miserable som Dødens virkelige fanger».
I 1755 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at det skulle etableres et radesykehus i Christiania. Sykehuset ble lagt ved Akerselva i enden av Storgata i forstaden Fokkfjerdingen eller Fjerdingen året etter. Sykehuset skulle pleie «veneriske og flodagtige Personer». 16 senger ga plass til 32 pasienter, to i hver seng. På folkemunne ble sykehuset kalt Salivationshuset, eller spyttehuset. Radesykehusene ble starten på det moderne sykehusvesenet og fram til 1795 ble det etablert radesykehus i mange av landets amt.
I 1778 ble det opprettet en radesykekommisjon i København som skulle «undersøge Rade-Sygdommens Beskaffenhed». Kommisjonen var usikre om hva radesyken skyldtes, men mente det var en tilstand «hvorunder også Spedalskheden og den veneriske Sygdom begribes». Tiltakene de foreslo var rapportering om syke og fortsatt behandling på sykehus.
Sykehuset i Fjerdingen brant i 1791. I 1793 ga overhoffrettsprokurator Christian Hjort en toetasjes bindingsverksgård på Galgeberg, ved dagens St. Halvardsgate, i gave til det offentlige. I 1794 ble radesykehuset gjenåpnet her. Her var det 80 senger fordelt på fire sykestuer i hver etasje. I 1800 ble sykehuset autorisert som sykehus for hele Akershus amt. I 1801 lå 119 pasienter her.
I 1822 var hele seksten av Norges tretti sykehus for «venerisk Syge, Radesyge og andre ondartede Hudsygdomme». 31. desember 1826 ble amtssykehuset på Galgeberg lagt ned. Bygget var i dårlig stand til tross for at bygget var reparert i 1800. Etter det ble venerisk syke og radesyke lagt inn på Rikshospitalets hudavdeling, kalt Filialen eller Fila.
Koke gran- og furuskudd
Medisinerne var ikke enige om hva radesyken skyldtes, eller om det var én enkeltsykdom. Legen ved sykehuset i Fjerdingen uttalte til Radesykekommisjonen i 1778 at han ikke hadde sett noen radesyke pasienter i sine 25 år som sykehuslege her. Flere mente sykdommen skyldtes skjørbuk, altså alvorlig C-vitaminmangel. Kuren for de fattige som ikke hadde råd til frukt og grønnsaker var da å koke gran- og furuskudd, slik sognepresten i Drangedal foreslo. Senere stadsfysikus i Christiania, Frederik Holst, tok i 1817 doktorgraden med en avhandling om radesyken. Han mente at radesyke og spedalskhet var to «arter af enn Slægt». Utover 1800-tallet mente legene bestemt at radesyken skyldtes syfilis som ikke ble overført gjennom seksuell kontakt, men smittet gjennom hudkontakt i trangbodde og vanskelige kår.
Historiker Ole Georg Moseng mener det ikke er noen grunn til å overdrive hva legene i praksis kunne utrette på sykehusene. Legene ble lønnet etter antall kurerte pasienter, og oppsiktsvekkende mange ble dermed skrevet ut som friske. Det er også mulig at radesyken aldri var én spesifikk epidemisk sykdom, men mange ulike lidelser knyttet til dårlig helse på grunn av fattigdom, feilernæring og svekket immunforsvar. Med strengere diagnosekriterier ved sykehusene forsvant sykdommen helt på 1840-tallet.
---
KILDER
Eyr: Et medicinsk Tidsskrift. 2/1827
Ole Fyrand, Sykehus og hudsykdommer: En historisk oversikt fra Egypt til Egersund gjennom 2500 år, O. Fyrand, 2010
Frederik Holst, Hva er sykdommen som kalles Radesyge, og på hvilken måte kan den utryddes fra Skandinavia? Utgivelse og innledning ved Anne Kveim Lie mfl., Det norske medicinske Selskab, 2005
Anne Kveim Lie, Radesykens tilblivelse: Historien om en sykdom, Universitetet i Oslo, 2008
Ole Georg Moseng, Ansvaret for undersåttenes helse 1603-1850, Universitetsforlaget, 2003
Ingjald Reichborn-Kjennerud, Vår gamle trolldomsmedisin, 1944
Uddrag af Beretninger om Sygehuse for veneriske Syge, Radesyge og andre ondartede Hudsygdomme i Norge i Decenniet fra 1822 til 1831: indsendte til den Kgl. Norske Regjerings Departement for Kirke- og Underviisnings-Væsenet, Christiania, 1835
Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Radesygen i Norge
Riksarkivet, Justisdepartementet, Medisinalkontoret M, Veneriske sykdommer og radesyken
Statsarkivet i Oslo, Kristiania stiftsamt, Helse og sosial, Helsevesen 1713–1805
---
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
