Südøst Asian Crossover
Tlf 23353070
Mat 3
Meny 2
Miljø 5
Service 2
Prisnivå 4
For hva skal du si når servitøren setter deg i en knipe som dette? På Byløvenes bord kom det fire retter samtidig. Tre asiatiske varmretter og et stort fat med husets sashimi. Det både luktet godt og så innbydende ut. Men hvor skulle vi begynne? Med de varme thairettene, og så gå over til sashimien? I så fall ville fisken bli perler for svin, i hvert fall smaksmessig. Eller skulle vi ta det i riktig rekkefølge, altså fisken først og varmrettene etterpå. Og så heller leve med at skålene med sprøstekt tempura, vårruller og innbakte friterte scampi ble kalde og dvaske.
Vi gjorde motsatt. Med det som resultat at da vi omsider var klare for å gyve løs på sashimien, var det som å henge tunga ut av vinduet. Smaksløkene var i fyr og flamme etter thairettene, og den renskårne fisken smakte som luft.
- Det er en kardinalblemme, og ganske utrolig med tanke på det som står i menyen, sa Løven og leste høyt fra menyen: «Servitørene våre er behjelpelige med å sette sammen en god kombinasjon av retter og vil påse at våre gjester får alle rettene til riktig tid og i riktig rekkefølge.»
Men det var ikke bare timingen som Byløvene hadde problemer med å få til å henge på greip. Südøst var tidligere en kombinert restaurant og nattklubb med høy champagne- og partyfaktor. Men stedet gikk til grunne med finanskrisen, og først på nyåret åpnet dørene igjen. Det staselige hjørnelokalet i bunnen av Trondheimsveien har fått en solid ansiktsløftning, men har beholdt navnet. Dette til tross for at Südøst har fått nye eiere, som for øvrig også driver to av byens aller beste asiatiske restauranter, Nodee og Dinner. Men dette slektskapet var det ikke så lett å se spor etter.
Lokalet er fortsatt det beste ved Südøst. Høyt og luftig under taket og med søyler fra gulv til tak, en etterlevning fra den gangen det var Aker Sparebank som holdt til her. Søylene er nå delvis tildekket med asiatisk inspirerte skjermbrett. Smakfullt og lunt innredet er det også blitt, en miks av robuste skinnstoler og sofakroker med myke puter i duse jordfarger under dempet takbelysning. Samt en diger bardisk ut mot Akerselva flankert av et stort åpent kjøkken på motsatt side.
Südøst tar fortsatt sikte på å være et kombinert utested og restaurant, en hybridløsning som også gjør at stedet faller mellom to stoler. Det kaster lys over den snodige crossovermenyen, som i tillegg til sushi og noen asiatiske småretter fra grillen består av thaiinspirert pasta og pizza. Men har man som Byløvene ikke hug på tung deigmat, er det sushi og thai som gjelder. Og da blir det fint lite igjen å velge mellom.
Men det var også lyspunkter. Den friterte tempuraen med scampi, squash og asparges smakte godt. Det samme gjorde vårrullene med svinekjøtt, sopp, kål og andre godsaker. Knasende sprø og varme rett fra frityrgryta. Også retten med innbakte friterte babyscampi på en grønn salat var ok. Men sausene ble vi ikke like kloke på. Til vårrullene en «hjemmelaget dip» som smakte altfor mye av fiskesaus. Til babyscampiene en fet dressing med crème fraîche og tom yam som minnet mest om Thousand Island. Og som for øvrig var mer eller mindre den samme sausen som ble servert til tempuraen. Når samtlige av de fire asiatiske smårettene dessuten er friterte, ble det ensformig på smak og konsistens ganske så overveldende fett.
Det sier seg selv at fatet med sashimi ble kveldens store taper. Muligens litt ufortjent, for visuelt så det fint ut på tallerkenen, med tykke skiver av kveite, kongereke, laks, ørret og tunfisk i to varianter. Smaken skal vi ikke uttale oss om, men vi har opplevd langt bedre andre steder. Her framsto fisken som slapp og vassen og ga lite tyggemotstand. Et tegn på at den har vært frosset og tint for raskt? Ikke forsto vi mye av den tilhørende ponzusausen med hvitløk heller. For når hvitløken smaker brent, smaker jo også alt annet brent.
I et forsøk på å bestille mer drikke forsøkte vi å få kontakt med vår servitør, som på tross av alle gode intensjoner tidvis forsvant når vi trengte henne aller mest. Og dessuten distré. Som da vi etter en god stund omsider fikk grillrettene på bordet. Den ene viste seg å være en halv hummer, som vi ikke hadde bestilt. Ut med hummeren, og inn med vår grillede tigerscampi. Som var kald ved ankomst. Løvinnen skjønte hvorfor, hun hadde observert tallerkenen med tigerscampi mens den lå på kjøkkenbenken og ventet på å bli servert. Igjen, dette med «riktig tid og i riktig rekkefølge» kan være helt avgjørende.
Derimot var de to skålene med grillet kylling og lammekjøtt varme. Mens kyllingbrystet var gjennomstekt og tørt, servert med en saus som smakte mest som en blanding av ketsjup og Heinz barbecuesaus. Godt nok, men ikke det man forventer på en restaurant som dette. Begge rettene kom med en enkel miks av wokede grønnsaker som heller ikke ga noe løft, med biter av poteter, løk og grønne bønner.
Vi avsluttet med dessertsymfoni på deling, et utvalg av husets desserter. Det var kveldens største og eneste høydepunkt, ikke minst på takket være skålen med tilslørte asiatiske bondepiker. En nydelig miks av krem, saus og sorbé laget på mango og pasjonsfrukt, ispedd knasende sprø sjokoladesmuler. Regningen var det for så vidt ikke noe å utsette på. 1.100 kroner for sju småretter, fire glass vin og en dessert. Men er du villig til å grave litt dypere i lommeboka finnes det mange gode alternativer å velge mellom.
