– Jeg ønsker ikke at barna mine skal bli utsatt for de spørsmålene, sier Groth.
Dette er saken: Ber 6-åringer sette surefjes på seg selv
Hun lot sine to barn på 6 og 11 bli med på den første delen av undersøkelsen i fjor. Den yngste skjønte lite av hva det gikk ut på.
– Han fortalte meg: «Jeg vet ikke helt hva det var, mamma, men jeg satte ikke noen sure fjes i hvert fall». Han ønsket ikke å si noe negativt, forteller moren.
Hun er kritisk til måten barna skal bruke smilefjes til å svare, og særlig innholdet i noen av spørsmålene.
– Jeg ble litt skremt da jeg så spørsmålene. Sønnen min kjente seg ikke igjen i dem, men hva hvis et sårbart barn får spørsmål om hvorvidt de forstyrrer de andre barna? Da kan de gå rundt å tenke at «ja, kanskje jeg faktisk gjør det». Du putter negative tanker i hodene deres, sier Groth.
[ Slik forsvares kartleggingen ]
Sto ikke noe om «nei»
I informasjonsbrevet de mottok sto det ingenting om at det var mulig å takke nei til å delta, forteller foreldrene.
De visste ikke helt hva undersøkelsen gikk ut på, og dermed hva de sa ja til.
– Vi fikk veldig lite informasjon i forkant. Hadde vi visst hva spørsmålene var, ville vi ikke latt barna våre blitt med, sier Pedersen.
Hun legger til at det var mulig å få sett spørsmålene i forkant, men at de da måtte be om det.
– De burde vært lagt ved påmeldingen, mener Narum.
– Det hele oppleves som et hasteprosjekt, legger hun til.
Fikk purringer
Groth forteller også at hun aldri ville latt barna sine delta, dersom hun visste hva undersøkelsen gikk ut på. Selv i starten var hun skeptisk og nølende. Hun drøyde lenge med å svare på påmeldingen.
– Jeg fikk til slutt purringer på at jeg ikke hadde godkjent at barna mine deltok i undersøkelsen. Jeg følte meg presset til å si ja, sier hun.
Det var ikke bare spørsmålene barna måtte svare på som fikk foreldrene til å reagere. Også spørsmålene rettet mot foreldrene fikk varsellampene til å lyse.
[ Lærerleder: Ber lærere om å si nei ]
– Et av standpunktene vi måtte ta stilling til var hvorvidt jeg er opptatt av at vårt barn skal gjøre det bra på skolen, skolefaglig sett. Det var provoserende. Jeg er opptatt av at han gjør det beste han klarer, sier Groth.
Inntrykket ble ikke noe bedre da foreldrene bestemte seg for å melde barna av undersøkelsen. Det skulle nemlig ikke vise seg å være enkelt. På grunn av sammenslåingen mellom Moss og Rygge, fikk noen av beboerne i Rygge problemer med å komme seg inn i den nye kommunens digitale skoleportal. Én av dem, Groth, endte opp med å kontakte skolen direkte, med krav om avmelding.
– Snakk med barna
Foreldrene fra Moss mener undersøkelsen bruker feil innfallsvinkel for å måle barnas tilfredshet.
– Dersom de vil finne ut av hvordan barna har det, må de sette seg ned og snakke med barna. Ikke sette dem foran en PC og be dem trykke på smilefjes, sier Groth.
Narum bringer også opp en annen bekymring hun har.
– Hvis det kommer flere runder med spørsmål, hva gjør lærerne da med barnet mitt som ikke er med? De som har blitt avmeldt kan fort føle seg ekskludert, sier hun.
