Lørdag kunne Dagbladet forteller om at antirasister som kastet egg og tomater mot demonstranter fra Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) på Mortensrud for noen uker siden er blitt forelagt bøter på 12 000 kroner. I følge Dagbladet kom politiet hjem til folk og leverte foreleggene.
Under demonstasjonen ble leder Lars Thorsen og de andre SIAN-deltakerne bombardert av gjenstander, i følge Dagbladet hovedsakelig egg og tomater, men at også en kasserolle, bokser og plastflasker ble brukt som kastevåpen som førte til at demonstasjonen til slutt ble avbrutt av politiet. Flere av de tilstedeværende så en drone som fløy over området.
– Var det politiets drone som filmet slik at dere kunne identifisere demonstrantene?
– Identifiseringen har vi kunnet gjøre med en kombinasjon av personkunnskap og ulik metodebruk som er vanlig i politiet, sier enhetsleder for operativ tjeneste i oslopolitiet, Johan Fredriksen til Dagsavisen.
På Dagsavisens spørsmål om hvorvidt folk er blitt identifisert utfra bilder tatt av en av politiets droner ønsker ikke å kommentere dette. Dagsavisen har tidligere henvendt seg til politiet i Oslo for å spørre om det var deres drone som ble sett av folk som var tilstede under denne demonstrasjonen på Mortensrud, men har fått beskjed om at politiet av sikkerhetshensyn ikke ønsker å kommentere sine etterforskningsmetoder.
Les også: To pågrepet etter Sian-demonstrasjon i Oslo
Ny type strategi
Lederen for Oslo Rødt Siavash Mobasheri er provosert over at politiet bruker ressurser på antirasistene framfor de som spre rasistiske budskap. Mobasheri var selv tilstede under demonstrasjonen og så dronen som svevde over folkemengden.
– Og den var mistenkelig lik den samme som politiet selv viste fram i Aftenposten for noen uker siden, sier Siavash Mobasheri.
– Jeg stiller meg undrende til hvordan politiet har kunnet identifisere folk godt nok med vanlige politimetoder siden det var så mange mennesker der og mange som bar munnbind. Politiet ser ut til å ha lagt seg på en avskrekkings-strategi der de gir høye bøter på tynt juridisk grunnlag. Dette for å skremme antirasister fra å demonstrere og overdøve rasismen.
Les også: SIAN-demonstrasjon på Mortensrud torg i Oslo
Prøvde ikke stanse
– Politiet har selv sagt at de ikke akter å bruke drone over store folkemengder av sikkerhetshensyn. Vi lever i en rettsstat der også politiet må etterleve prinsipper om folks rettsvern, og vise handlekraft dersom kriminelle handlinger foregår, sier Mobasheri.
– Dersom det var noe under demonstrasjonen som de mener var straffbart nok til å skrive ut forelegg synes jeg det er merkelig at de ikke gjorde noen forsøk på å stanse det der og da. Dette er jo noe som tidligere har blitt løst med advarsel på stedet eller bortvisning. Men det ble ikke sagt ett ord, ikke brukt megafon eller andre metoder for å forsøke å få folk til å ikke kaste egg og tomater. Isteden lot de det skje for så å skrive ut forelegg i etterkant, det syns jeg er provoserende og spesielt.
– Men det er ikke lov å kaste ting, heller ikke egg og tomater – er ikke det politiets oppgave å gripe inn når det skjer?
– Det mener jeg er en total avsporing av debatten. Vi skal ikke glemme at det er rasismen som er problemet her, ikke antirasisme. Egg hindrer ikke rasisme, og heller ikke tomater. Folks brettigede sinne og en folkelig antirasistisk bevegelse hindrer rasisme. Vi snakker om ungdom som opplever rasisme og forskjellsbehandling hver dag, også fra politiet, som har et berettiget raseri når de ikke tolererer at rasismen sprer seg i deres nærmiljø, sier Mobasheri.
Lars Thorsen.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Les også: SIAN vil utfordre Deichman igjen – vil leie lokaler til møte
Kraftig provosert
Siavash Mobasheri frykter nå at mye av politiets dialog og forebyggende arbeid i bydel Mortensrud kan være ødelagt.
– Å bruke ressurser på å dra hjem på døra til folk for å overrekke dem forelegg i 12 000 kroners klassen er en merkelig form for prioritering som provoserer meg kraftig. Dette er ikke måten å bygger tillit og gode relasjoner til folk i bydelene på. Hvorfor ikke heller prioritere å forebygge og stanse høyreekstreme angrep på moskeer, eller stoppe kriminelle som henger rundt på idrettsanlegg og skoler og selger narkotika, framfor å sløse bort ressurser på å bøtelegge antirasister på usaklig grunnlag, sier Mobasheri til Dagsavisen.
Kan bruke drone og kamera
Hva er hjemmelsgrunnlaget for politiets bruk av droner? I følge Politidirektoratet og Per Øyvind Haugen, prosjektleder for droner er politiets adgang til å bruke droner regulert gjennom luftfartsregelverket, og droneforskriften.
– Men de har fått dispensasjon til å fravike de alminnelige reglene om droneflyvning, slik at politiet kan fly droner når det er behov for det i konkrete oppdrag, sier Per Øyvind Haugen.
I følge han kan politiet bruke kamera på droner, og dermed bruke dronen som plattform for informasjonsinnhenting.
– Det er ingen særskilt lov som regulerer informasjonsinnhenting ved bruk av droner. Det er heller ikke nødvendig med en særskilt lovregulering for å bruke droner på den måten politiet gjør i dag. I følge politilovens paragraf 7 kan politiet iverksette ulike tiltak for å opprettholde orden og sikkerhet, avverge og stanse lovbrudd mv, og dronen vil være et virkemiddel for å forbedre og effektivisere politiets oppdragsløsning, sier Per Øyvind Haugen.
Kan bruke sensorer
Haugen sier følgende at politiet kan bruke sensorer på droner for å gjennomføre konkrete politioppdrag etter politiloven, f.eks. for å etablere situasjonsforståelse, i søk- og redningsoperasjoner eller ved dokumentasjon av skadested osv. Politiet vil på denne måten få en bedre oversikt over situasjonen på bakken, og vil dermed ha et bedre grunnlag for å løse oppdraget, herunder styre ressursene på bakken. Dronene kan ikke brukes til generell personovervåking.
– Hvilken informasjon har offentligheten krav på når politiet kjører droner?
– Det er ikke et krav at offentligheten skal varsles når politiet bruker droner i oppdragsløsningen. Droner er et av mange virkemidler som politiet kan benytte for å gjennomføre et politioppdrag, og det vurderes konkret i hvert oppdrag hvilke virkemidler som skal benyttes. Det er utviklet et prosedyresett slik at de aktører som har behov for varsling om politiets dronebruk blir varslet om dette. Når politiet bruker droner i oppdragene, er det snakk om relativt kortvarig bruk for å øke situasjonsforståelsen og dermed forbedre og effektivisere politiets tiltak og oppdragsløsning. Dronene kan ikke brukes til generell personovervåking, dette fremgår eksplisitt av instruksen, sier Øyvind Haugen.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
Valgte å være åpne
I forbindelse med testing av droner over Oslo sentrum valgte politiet likevel å legge ut Twitter-meldinger om dronebruken selv om det ikke er noe krav til dette. Det er naturlig at ulike varslingsrutiner er en del av diskusjonen i forbindelse med evalueringen av droneprosjektet som avsluttetes innen utgangen av året.
– Hvis man har sett en drone og lurer på hvem som kjører den, vil da politiet bekrefte om det er deres?
– Politiets droner brukes åpenlyst i forbindelse med konkrete politioppdrag. Gjennom ulik programvare har politiet full oversikt over hvor og når dronen har vært i bruk, samt hvilke områder de ulike sensorene har dekket. Oppdragets art vil da vurderes før man bekrefter dronebruk eller ikke, sier Øyvind Haugen.
Luftfartstilsynet har ikke oversikt
– Vi har ingen mulighet eller oversikt til å finne ut hvem som fløy over demonstrasjonen. sier Kjell-Sture Johansen, fungerende seksjonssjef for ubemannet luftfart til Dagsavisen.
Men politiet – som alle andre profesjonelle droneoperatører – er nødt til å ha og forholde seg til operasjonsmanualer og prosedyrer som er godkjent av Luftfartstilsynet.
– Det er med andre ord ikke fritt frem, selv om de kan gjøre mer enn den alminnelige borger. Luftfartstilsynet har godkjent politiets prosedyrer som er utviklet over tid, og som skal sikre at borgerne ikke utsettes for unødvendig risiko, sier Sture Johansen.
– De aller fleste av politiets flyvninger gjennomføres etter gjeldende regelverk for sivile operasjoner. Luftfartstilsynet fører kontroll med politiets virksomhet i form av tilsyn, hvor vi sikrer at politiet gjennomfører sine operasjoner innenfor gitt tillatelse.
