[ Her kan du lese alle Dagsavisen saker i serien «Slik formes skolene» ]
I kjølvannet av den opphetede debatten om kartlegging av små barn ved hjelp av sure- og smilefjes, har Lærerprofesjonens etiske råd nylig gjort en grundig vurdering av etiske spørsmål knyttet til den stadig økende bruken av måling, testing og kartlegging av barn både i skole og barnehage.
– Vi har over tid fått inn en rekke saker der ansatte i barnehage og skole uttrykker stor bekymring for barns ve og vel. Bruk av kartleggingsverktøy, kompetansehevingsprogrammer, miljøutviklingstiltak og antimobbeprogrammer settes ofte i gang uten at det er gjort noen etisk vurdering i forkant, sier Hilde W. Afdal, leder i Lærerprofesjonens etiske råd Norge.
Les også: Etaten var to år på «selvstyr», nå tar fylkesmannen grep
Må vurderes
Som en følge av at flere programmer og aktører opererer i skjæringspunktet mellom salg av kartlegginger, kompetanseheving, kursvirksomhet og forskning ønsker Lærerprofesjonsetisk råd å løfte fram sentrale etiske problemstillinger:
- Verdigrunnlag: Lærere og ledere bør vurdere hvilket verdigrunnlag, menneskesyn og syn på sosialisering, lek og læring opplegget bygger på.
- Samtykke: Flere programmer som kombinerer forskning med kurs og skoleutvikling har neglisjert foreldresamtykke. Dette er ikke gyldig praksis.
- Personvern: Det stilles strenge krav til vern og bruk av personopplysninger. Anonymisering, tilgang, bruk og innsyn må vurderes. Ansvar avklares.
- Informanten: Metode og spørsmål som brukes på barn må ikke være krenkende eller påvirke deres selvfølelse negativt. Medvirkning skal være reell.
- Metodefrihet: Om man som pedagog mener programmet bryter med formål og verdigrunnlag i rammeplan, læreplan eller opplæringslov, bør man ikke bidra til å gjennomføre det.
- Salg/forskning: Det bør vurderes hvilke kommersielle krefter som er involvert. Videre om programmene er forskningsbasert og kan vise til vitenskapelig publisering.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
«Bøllete bråkebøtter»
Afdal forteller at rådet mener det har vært helt nødvendig å utarbeide en etisk sjekkliste med spørsmål rektorer, barnehagestyrere og lærere i skole og barnehage bør stille seg (se egen sak). Også eiersiden må på banen i en «etisk dugnad», ifølge profesjonsetisk råd.
– Ledere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har vært altfor lite på banen. De beslutter og vedtar inngripende tiltak uten å gjøre helt vesentlige undersøkelser i forkant. Det er på høy tid at de tar et større etisk ansvar. Hvor mye Høgskolen i Innlandet eller andre aktører i dette markedet blir brukt, er ofte avgjort over hodet på lærerne, sier Afdal, som har følgende oppfordring til ledere og lærere i skole og barnehage:
– Gjør etiske vurderinger og sett ned foten når det er nødvendig, sier rådslederen.
Afdal forteller at mange lærere direkte eller indirekte føler seg presset og tvunget til å gjennomføre det de blir pålagt av egen arbeidsgiver:
– Til dem vil jeg si; stå sammen og sørg for å ha en god faglig begrunnelse. Vi har tiltro til at lærerne setter ned foten når de mener at noe ikke gagner barna. Vi har sett saker der enkeltlærere blir hengt ut. Men jo oftere denne debatten reises desto enklere vil det være å si ifra uten å bli stemplet som «bøllete», «oppvigler» eller «bråkebøtte», mener Hilde W. Afdal i Lærerprofesjonens etiske råd.
Bekymret
Hun forteller at mange opplever å bli pålagt ting uten at de får være med og vurdere kvaliteten:
– Mange opplever at programmer som brukes i barnehage og skole har lite fokus på hva det skal brukes til og om det faktisk bidrar til bedre praksis for barns lek og læring, forteller Afdal.
Afdal understreker at rådet ikke avviser verken kartlegginger eller forskning med barn som informanter.
– Nei, tvert imot. Det er både viktig og nødvendig. Men det må være gjort en del grundige vurderinger før man sier at dette vil vi være med på, fremholder Afdal.
– Vil du si at dere er bekymret for barnas ve og vel?
– Ja, i dette vellet av opplegg og programmer er vi det. Måling, testing og kartlegging er i ferd med å ta fullstendig overhånd både i skole og barnehage. Debatten som nå herjer er helt på sin plass, fastslår Hilde Afdal i Lærerprofesjonens etiske råd, som ble opprettet i 2016 som et uavhengig råd for å støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren.
[ Slik fikk Thomas Nordahl rollen som Osloskolens redningsmann (+) ]
Etisk sjekkliste
20 spørsmål ledere og lærere i skole og barnehage bør stille seg:
- Er dette i samsvar med barnehagens eller skolens verdigrunnlag og menneskesyn?
- Har det pedagogiske personalet fått mulighet til å sette seg inn/uttale seg om programmer som eventuelt skal innføres?
- Er de faglige vurderingene til lærere og pedagogiske ledere tillagt vekt i beslutningsprosessene?
- Dekker bruken av programmet behov det pedagogiske personalet ikke kan ivareta selv?
- Har barna fått alderstilpasset og god nok informasjon om det de eventuelt skal være med på?
- Er «informert samtykke» innhentet bra både barn og foreldre?
- Er det åpenbart for alle involverte at de når som helst kan trekke seg?
- Er det gitt god nok informasjon fra tilbyder om hva dataene skal brukes til?
- Hvordan lagres og behandler de innsamlede dataene?
- Er personvern godt nok ivaretatt?
- Er metoden for datainnsamlingen tilpasset alder og målgruppe?
- Er barn og unge som «særskilt sårbar gruppe» ivaretatt?
- Har mulige skadevirkninger og behov for oppfølging blitt drøftet og vurdert?
- Skal pedagogiske personale bidra til datainnsamling og er de gitt mulighet til å uttale seg om det?
- Hvis programmet hevder å være forskningsbasert; kan det vise til dokumentert effekt?
- Hvordan skal de etiske vurderingene sikres underveis i prosjektet?
- Hvor lenge skal programmet pågå?
- Er det knyttet bindingstid til programmet?
- Hva slags evaluering følger med programmet?
- Hvilke mulige kommersielle interesser finnes i programmet og hvilke konsekvenser har det?
Kilde: Lærerprofesjonens etiske råd
(Dagsavisen har forenklet ordlyden i spørsmålene. Hos Lærerprofesjonsetisk råd kan du lese hele uttalelsen)
