Av Johanne Bergkvist
I 1873 stilte «Christiania Is-Export Selskab» ut et monter med en stor isblokk kalt «Kohinor», den hvite diamant, på verdensutstillinga i Wien. Mellom 1880 og 1920 var is en viktig eksportvare fra Norge. I toppåret 1898 ble 500.000 tonn is sendt fra Norge. Mye av isen ble produsert ved Oslofjorden og ble sendt til det engelske kongehuset så vel som til portugisisk sardinfiske.
En vanlig vinter ble isen opp mot seksti centimeter tykk. I februar og mars var den klar for å sages opp. Blokkene ble skåret ut for hånd med grovtannete stålsager nærmere 1,8 meter. Isskjærerne sto på rekke og rad, gjerne tolv til fjorten mann. På Smestaddammen var isskjæring en del av husmennenes pliktarbeid til Smestad gård. Arbeidet var tungt, og farlig. Det var alltid en risiko å ramle i det iskalde vannet eller få en blokk over seg.
Saken fortsetter under bildet.
Isskjæring av blokker på over hundre kilo fraktes om bord i seilskip i Oslofjorden ca. 1900. Foto: Oslo Museum
Martin Nord etablerte i 1859 Nords Ismagazin, senere Christiania Ismagazin. De første åra hentet han isen fra Akerselva, men fra 1860-åra anla han to dammer på sin eiendom i Iladalen nedenfor Maridalsveien 78-84. Tidlig på vinteren gikk folk på skøyter her på Nordishavet som dammene ble kalt.
Nord anla to «ispavillioner» i Christiania der det ble solgt kalde leskedrikker. Et glass isvann kostet to øre. Paviljongene ble fra 1870 utstyrt med isskap som Nord tok patent på. Skapene var kledd med sink innvendig, og hadde plass til en isblokk øverst og nederst. Avløpsrør for smeltevann hørte med, og isen måtte fornyes hver uke.
Les reportasje: Da kjøleskap var riksmannsluksus (+)
Kristiania hadde ni bryggerier som alle trengte mengder av is. Frydenlund bryggerier bestilte 150 isskap til en pris på 170 kroner stykket. Ringnes bryggeri hentet is fra Svartkulp, rett øst for Sognsvann. Nord hadde fra 1877 fått retten av grunneieren til å skjære isen her og bortforpaktet denne retten til Ringnes som hentet is her helt til 1931. Bryggeriene holdt egne ishus som holdt opp mot 40.000 isblokker helt fram til sommersesongen.
Gårdbruker Carl Smestad anla Smestaddammen i 1890-åra. Her ble det skåret isblokker helt fram til midten av andre verdenskrig da tyskerne rekvirerte gården. Smestad leverte is hver uke om sommeren til hotellene Bristol og Grand, til Ullevål sykehus og andre kunder i byen som melkebutikker og kjøtt- og fiskeforretninger.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Apotekene hadde plikt til å holde isskap til medisiner som måtte oppbevares kjølig. Ved Smestaddammen var det store ishus som holdt på isen fra vinteren til sommeren. For å bevare isen underveis ble den pakket i sagmugg. På skip lå isen også godt beskyttet, og det var ofte ikke mer enn to-tre prosent svinn under overfarten.
I 1921 ble håndkraft byttet ut med en bensindrevet sirkelsag på øvre Smestaddam. Med den kunne det skjæres 1500 blokker per dag, det vil si så mye som det tidobbelte av hva man klarte med håndkraft. På Valle-Hovin ble det anlagt store isdammer på jordene. Hovin Isforretning startet i 1907 og ekspederte is til en rekke hoteller, restauranter og husholdninger.
Saken fortsetter under bildet.
Gårdbruker Carl Smestad anla Smestaddammen i 1890-åra. Her ble de hundrekilos isblokkene saget løs for hånd, slik som på bildet fra 1912, til 1921 da en bensindrevet sag ble tatt i bruk. Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum
Isproduksjon var en stor geskjeft i Aker kommune som lå rundt hovedstaden. Det ble produsert is fra Steinbruvannet ved Grorud, Lilletjern på Ammerud og Alnasjøen og andre vann i Lillomarka. På Østensjøvannet ble det skåret is fram til 1920-tallet. Rundt 1900 ble det etablert en ny iskilde i Holmendammen ved vestre Holmen gård og det ble bygget et ishus like nedenfor dammen på vestsida av Holmenkolldammen, hvor svingplassen for Holmenkollbakken er i dag. I 1920-åra ble Misletmyra gjort om til Øvre isdam på Årvoll.
Det moderne kjøleskapet kom gradvis på markedet fra 1930, men overgang til fryser og kjøleskap kom sent i Norge. På Årvoll stoppet ikke produksjonen før 1968. Da fikk den siste melkebutikken i byen mekanisk kjøling, og naturisen gikk ut av bruk.
Kilder: Oslo byarkiv, Arkivet etter Smestad isforretning 1916 - 1938, Oslo byleksikon, Gro Hoddevik, «Oslo
ismagasin på Årvoll», Groruddalen historielag, årbok 1987, Jakob Vaage, «En utdødd virksomhet: Isskjæring og iseksport», Byminner 1/1979
Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv.
