– Byene våre har i altfor lang tid blitt bygget på bilens premisser. Det er på tide at vi tar tilbake byen til menneskene som bor her og gjør det tryggere å ferdes til fots. Da er det viktig at vi sørger for at de som kjører rundt i biler følger trafikkreglene, sier stortingslistetopp og miljøbyråd for Oslo MDG, Lan Marie Berg, til Dagsavisen.
Automatisk trafikkontroll (ATK) er i stor grad det vi i dag kjenner som fotobokser. Altså et apparat som fakker og bøtelegger trafikksyndere automatisk når de kjører for fort. Berg ønsker seg nå at dette brukes i langt større grad i Oslos og andre norske byers gater.
Saken fortsetter under videoen
Hun vil ha en omfattende endring av regelverket, slik at det ikke bare kan settes opp flere fotobokser, men også ATK-er ved lyskryss og veier med innkjøring forbudt, slik at folk som kjører på rødt lys eller blåser i skiltingen også automatisk får en trafikkbot i posten. Dette er teknologi som finnes, det blir brukt i andre land, men ikke i Norge.
[ Guri fikk ikke sørgehjelp etter mannens død: – At han ble syk kom som lyn fra klar himmel (+) ]
Politiressurser
– Politiet i storbyene har mange store oppgaver, og har for lite ressurser til å håndheve trafikkreglene. Automatisk trafikkontroll er en god løsning på dette, siden det koster mindre og ikke tar politiressurser bort fra andre oppgaver, sier Berg.
I dag er det også slik, som Aftenposten skreiv om før påske, at fotobokser er skrudd av det meste av tiden. Dette vil Berg også gjøre noe med, og mener de bør stå på hele tiden.
– Mange steder i Oslo ønsker vi å få de fleste bilene ut av flere gater i byene, samtidig som det er helt nødvendig unntak for enkelte typer kjøretøy. Da er automatisk trafikkontroll en god løsning, sier MDG-politikeren.
Problemet? Det er ikke lov. Bruken av ATK er strengt regulert, og man må blant annet kunne dokumentere at det er flere lovbrudd og ulykker et sted det skal settes opp fotoboks. Det er disse reglene Berg nå vil at man skal lempe på. Hun vil også at kommunene selv skal kunne ta initiativ til å sette opp slike bokser, selv om det fortsatt er staten som skal administrere disse.
– Regelverket for etablering av fotobokser er alt for strengt. Vi har vært i kontakt med statlige myndigheter om dette flere ganger, men vi har så langt ikke fått lov. Nå er det på tide at regjeringen tar tak i dette slik at vi kan bruke fotobokser til å gjøre skoleveien litt tryggere, sier hun.
Men er dette et nødvendig tiltak? I Oslo i 2019 var det én dødsulykke i trafikken. I fjor var det 6.
– Målet vårt er at det ikke skal være noen ulykker i byen. Det jobbes mye med å gjøre veiene i Oslo tryggere, spesielt skoleveiene. Vi har etablert og oppgradert over 80 km med sykkelvei de siste årene, fått på plass flere hundre fartsdumper og redusert fartsgrensen mange steder. Det er mange politikere rundt om i landet som vil juble om regelverket for fotobokser myknes opp, men det er regjeringen som må fikse dette.
[ Eks-sykepleier tar knallhardt oppgjør med uverdig eldreomsorg: – Altfor mange dør aleine ]
– Ikke nødvendig
Gruppeleder i Oslo bystyre for Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) Bjørn Revil er skeptisk til mer ATK i Oslos gater. Han mener det først og fremst er unødvendig.
– Selv bor jeg i en trafikkert del av Oslo, og ser også mange syklister som bryter trafikkreglene. Det gjør det også ubehagelig å være fotgjenger. De fleste bilister følger loven, og det er svært få trafikkulykker i Oslo-området. Jeg tror dette først og fremst er et unødvendig tiltak, sier Revil.
I stedet peker Revil på et annet trafikkproblem han mener det er langt mer presserende å løse: El-sparkesyklene.
– Det er stort sett trygt å gå og sykle i Oslo slik ting fungerer i dag. Det er svært få ulykker hvor barn blir påkjørt på vei til skolen. Det er snakk om å løse et problem som ikke finnes. Det er fornuftige fartsgrenser i Oslo, og det er fartsdumper de fleste steder der det ferdes folk. Hvis Berg vil begrense skader i trafikken bør hun i stedet gjøre noe med el-sparkesyklene som står for flere skader hver dag. Folk kjører på fortau og dytter folk over ende. Det må være bedre å løse de problemene som faktisk er store først, sier Revil, og legger til:
– Det handler også om overvåking. Det får være grenser for hvor mye folk skal overvåkes.
[ Arild Knutsen advarer mot skjult smitte i Oslos rusmiljø: – Folk er livredde for å teste seg ]
