Jordmødre slutter ved Ullevål sykehus: – Det er bare et spørsmål om tid før noe ordentlig alvorlig skjer

– Det er bare et spørsmål om tid før noe ordentlig alvorlig skjer på fødeavdelingene. Man må føle seg trygg på jobben sin. Det er en kjempeheftig oppgave vi har.

Siden «Johanne» sa opp jobben som jordmor på Ullevål sykehus har hun kjent på dårlig samvittighet for hennes medjordmødre som mangler enda en jordmor på gulvet.

Både ansatte og nybakte mødre har varslet om arbeidsforholdene og pasientsikkerheten i fødselsomsorgen i flere år, og i november i fjor skrev to overleger ved fødeavdelingen til Ullevål sykehus en kronikk i Aftenposten der de reagerte på mengden av advarsler fra fagfolk, uten at noe endrer seg. Det mangler jordmødre ved avdelingene i flere av landets sykehus, og det utdannes samtidig for få nye jordmødre.

Nå slår Jordmorforbundet alarm. De jobber med å skaffe seg oversikt over hvor mange som har sluttet å jobbe i fødselsomsorgen de siste årene.

[ Fødetilbudet under press: - Vi trenger mer ressurser i hele landet ]

– Jeg blir forbanna på vegne av jordmødrene, og ikke minst på vegne av landets fødende og nybakte familier fordi vi ikke får på plass et system som duger. Jordmødrene blir ikke hørt når vi har varsla og dokumentert faktiske forhold over flere år. Svarteperspillet mellom foretak og helsemyndigheter må ta slutt. Politikerne og myndighetene har et ansvar for å rydde opp, og det er på tide, sier forbundsleder Hanne Charlotte Schjelderup.

Dagsavisen har snakket med tre av de som har sluttet ved Oslo Universitetssykehus. De ønsker ikke stå fram med navn fordi de opplever det som en stor belastning.

Bekymra for fødetilbudet

«Johanne», «Lise» og «Julie» jobbet alle tre på fødeavdelingene på Ullevål som tilhører Oslo Universitetssykehus (OUS).

«Johanne» sluttet nylig. Hun understreker også at det ikke bare var bekymringen for pasientsikkerhet og egen helse som førte til at hun slutta.

– Jeg tenkte på det i mange år. Da jeg kom tilbake fra permisjon for flere år siden merka jeg en stor forskjell. Bare måneder etter at jeg kom tilbake begynte jeg å føle meg utrygg. Jeg visste ikke hva som møtte meg, eller hvor mange vi var på jobb. Jeg søkte masse jobber, men det var det jo også mange andre jordmødre som gjorde, så det var ikke lett å finne. Jeg synes også det var vanskelig å bestemme meg for å slutte fordi jeg hadde solidaritet med mine medjordmødre. Man sitter igjen med blanda følelser når man drar derfra. Ovenfor mine kolleger som jeg forlot, men også fordi jeg vet at de ikke kommer til å få inn en ny. For de damene som skal føde kan det bli enda litt kjipere. Risikoen for at noe galt skal skje blir enda bitte litt høyere, sier hun.

[ Oslos nye sykehus blir bygget uten kjøkken ]

Syke og friske sammen

Alle tre forteller at andelen gravide som blir satt i gang har økt drastisk de siste ti årene. Det krever mer arbeid og oppfølging, men ingen av dem sier at avdelingene har blitt oppbemannet.

– På observasjonsposten har vi syke og friske gravide sammen. Vi vet at hvis vi skiller de friske fra de syke så får de det bedre. På observasjon ligger de som har mistet barnet sitt, sammen med høygravide og kvinner som skal settes i gang. På observasjon går de rundt og ser på hverandre. Dette systemet skaper traumatiske opplevelser, sier «Johanne».

Hun har opplevd at samtidig som stadig flere jordmødre slutter, er det vanskelig å finne nye jordmødre som vil inn i jobben fordi de vet at arbeidsbelastningen er så stor, og forholdene dårlige.

[ Jordmorstyrte fødestuer er et trygt fødetilbud ]

Sykepleiere, ikke jordmødre

Resultatet blir ofte at det settes inn sykepleiere i stedet for jordmødre, og av og til nyutdannede jordmødre som ikke har erfaring.

– Nå er det kun nyutdanna jordmødre som takker ja til å jobbe på Ullevål. Det er veldig komplisert å jobbe med fødsler og syke gravide, og det krever lang erfaring. Med omtrent bare nyutdanna jordmødre der, blir det høyere risiko for at alvorlige ting skjer, som kanskje ikke hadde vært der om de sikret trygge arbeidsforhold.

– Gjelder dette problemet bare på observasjon, eller på hele fødeavdelingen?

– Det gjelder på hele kvinneklinikken. På barsel er det enda verre. Sykepleierne blir kasta inn på barsel med veldig lite opplæring. Mange av dem er sykepleiere som vil bli jordmødre, og så kommer de inn i et kaos. De føler seg utrygge, og i verste fall ombestemmer de seg.

– Hvor viktig er det å ha erfarne jordmødre på jobb når man begynner som nyutdanna?

– Det er alfa omega. På observasjon er det heldigvis fortsatt noen som har jobba der i alle år som holder fortet. Og det skal Ullevål være glad for. På fødeavdelingene begynner det å tynnes ut. De får godt lønna dagjobber på helsestasjonene i stedet, sier «Johanne».

I dag jobber hun med nye mødre på helsestasjonen. Hun gruer seg hver gang det kommer en pasient som har født på Ullevål.

– Ullevål er arbeidsplassen som jeg egentlig har lyst til å være stolt av. Det jobber så utrolig mye bra folk der. Nå er jeg bare bekymra for hva de som har født der har opplevd. Ingen har tid til å gi den pleien som jeg vet at de har så lyst til å gi. Den følelsen er skikkelig vond, sier hun og legger til:

– Problemet er at vi ikke blir hørt. Vi blir faen ikke hørt. Jeg skjønner ikke hvor de vil eller hva slags tilbud de ser for seg at kvinner skal få. At vi ikke har råd til et fødselstilbud i dette landet henger ikke på grep.

[ Nye sykehus i Oslo: Barberer antallet parkeringsplasser kraftig ]

Feil informasjon

«Lise» sluttet i jordmorjobben ved Ullevål for noen år siden. Hun sier at hovedårsaken til at hun slutta var at det i løpet av flere år ble veldig utfordrende å gjøre jobben sin på en trygg og forsvarlig måte.

– Det kjente jeg at jeg ikke orket å stå i mer. De som føder og skal bli en ny familie fortjener en god oppfølging. Jeg tenkte også på at jeg for egen del kunne komme i en situasjon hvor det skulle komme en katastrofe. Da hjelper det ikke å si at det var en systemfeil. Det er du selv som opplever den store sorgen hvis noe gikk fatalt feil, sier hun.

«Lise» tenkte jevnlig på at hun var med på fødsler som kunne gått veldig galt.

– Det var mangel på hender. Vi kan ikke være flere steder samtidig. Samtidighetskonflikter kaller vi det når vi skriver avvik. Det ble et hyppig brukt ord, sier hun.

[ «Planen for Oslo universitetssykehus er ubrukelig» ]

– Opplevde du at det var mange sykepleiere som jobbet som erstatning for jordmødre?

– Jeg opplevde ikke det. Jeg gikk før det ble som aller verst. Jeg snakket med en kollega senest i går, og situasjonen har endret seg dramatisk på de tre årene som er gått. Nå er det stort sett bare sykepleiere som jobber på barselavdelingene. Som jordmor så tenker jeg at det er helt uakseptabelt, sier hun.

Alle tre jobber på helsestasjon i dag og følger opp nye mødre etter at de har født.

– De får ikke god nok ammeveiledning, og ofte blir det gitt feil informasjon. Mødrene vet altfor lite, og de er overhodet ikke klare når de reiser hjem. På helsestasjonen prøver vi å reparere veldig mye av dette hver dag. Noe av det kan ikke repareres, sier «Lise»

– Hvorfor ikke?

– Det er noen ganger kommet så skjevt ut allerede fra barseloppholdet av, og det kan ikke rettes opp. I ytterste konsekvens kan man ende opp med at mor ikke får til ammingen fordi starten ble helt feil. Faglig sett kan det ikke forsvares på noe vis. Anbefalingen i Norge fra Helsedirektoratet er fullamming de første seks månedene, dette fremmer folkehelse generelt. Om mødre skal lykkes med det, har de behov for veiledning gitt av jordmødre. Det er vi som har erfaring og kompetanse på dette.

[ Jordmødre varsler om krise på fødeavdelingene – flere slutter ]

Gråt på jobb

«Julie» sluttet også for et par år siden. Hun tror hun kanskje kunne stått i jobben lenger om det ikke var for ansvar for barn som ble vanskelig med turnusen. Men hun opplevde arbeidspresset som ekstremt på fødeavdelingen fra første stund.

Da flere kolleger sluttet ble hun sjokkert over at ledelsen mente det ikke var noe problem å erstatte dem.

– Det er kolleger som jeg hadde lent meg mye på. Og så sier de at det har ingenting å si om de slutter. Jeg skjønner at det er noe ledelsen sier for trygge de andre ansatte. Men, selvfølgelig har det noe å si, sier «Julie».

– Ble du betrygget da de sa det?

– Nei. Jeg føler at det er trygt å føde på sykehuset. Men det endrer hele dynamikken når de med mest erfaring forsvinner. Det må vi erkjenne. Når de som har 20 års erfaring slutter så har det en effekt på hvordan avdelingen fungerer.

Ofte var hun bekymret for å møte pasienter på gata, fordi hun ikke følte at hun rakk å gi dem den pleien og hjelpen de trengte på jobb.

– Jeg var alltid sjokkert over hvor lite tid pasientene fikk. Det er flott kolleger, men det var veldig mange vakter på barsel der jeg kjente at jeg måtte gråte da jeg gikk går derfra. Jeg sa at jeg skulle komme tilbake til dem, men rakk det aldri. Du får ikke tiden til å være hos kvinnene og barna som trenger det, sier hun.

Samtidig som hun kjente at hun ikke rakk å gi pasientene den faglige oppfølingen de trengte, rakk hun sjeldent å gå på do eller spise.

«Julie» mener ledelsen ved OUS må gjøre drastiske ting for ikke å miste flere jordmødre.

– Det er en akuttenhet. Det er ingen tvil om at ledelsen må tenke annerledes om hvordan man skal hjelpe folk å stå i et yrke som er tungt. Hvordan skal vi gjøre en innsats for å få til å bli. Budsjetter er én ting, men man må også anerkjenne og legge til rette for folk. De må ha flere folk på jobb. Jeg sier ikke at det er lett, men jeg tror det er ganske mange ting man kan gjøre uten å bruke for mye penger, sier «Julie».

[ Jordmødre fortviler over lav bemanning: – Vi er hele tiden redde for å gjøre noe feil ]

Øremerking

Jordmorforbundet mener det haster med tiltak, og mener øremerkede midler til å sikre flere jordmødre på jobb er veien å gå politisk.

– Vi varsler gang etter gang tjenestevei om at vi trenger mer ressurser og midler. Samtidig opplever vi kutt i tilbud og en kunstig lav jordmorbemanning. Det vi erfarer er at dagens finansieringsmodell gjør at det blir fristende for økonomene å kutte i fødetilbud. Vi er ferdig med å leke butikk i fødselsomsorgen. Helsedirektoratet har slått fast at dagens finansieringsmodell ikke egner seg for fødselsomsorgen og Riksrevisjonen viser at systemet fører til sparetiltak som reduserer kvaliteten på fødetilbudet, sier Hanne Charlotte Schjelderup.

Hun forteller at sykefraværet blant medlemmene til Jordmorforbundet er høyt.

– Det er ikke tvil om at det et får helsemessige konsekvenser. Sykefraværet er oppe i 20 prosent. Da bør alarmklokkene ringe. Det må legges inn ressurser for å sikre at vi får jordmødrene tilbake i arbeid, sier hun.

[ Raymond tar saken i egne hender: Kaller inn til kreftsenter-møte ]

Svarer

Dagsavisen har framlagt jordmødrenes betraktinger for Ullevål sykehus, og avdelingsleder Miriam Nyberg ved fødeavdelingen, understreker i en e-post til Dagsavisen at fødeavdelingen yter høy kvalitet.

– På en fødeavdeling må man sikre at det er kvalifisert personell på jobb – 24 timer i døgnet; på julaften og midt på sommeren når resten av landet har sommerferie. For at vi skal klare å levere god fødselshjelp, må fødeavdelingen få høyere prioritet i budsjettene til helsetjenestene i årene som kommer, slik at det er attraktivt og godt for alle helsefaggrupper å jobbe hos oss, skriver Nyberg, og fortsetter:

– Vi har i tillegg blitt rammet av en nasjonal jordmormangel, og det har fødeavdelingen OUS fått merke de siste årene. Vi har ikke søkere til ledige jordmorstillinger, og vi får ikke søkere til vikariater. Dette har tvunget oss til harde prioriteringer, noe som dessverre også har fått følger for vår drift. Vi er avhengig av tilstrekkelig økonomiske rammer og bemanning som gjør at fødeavdelingen kan fortsette å tilby fødende og deres partnere et godt tilbud av høy kvalitet, avslutter Nyberg.

[ Bekymret for en million nordmenn: – De som har det vanskelig i dag, vil få det enda vanskeligere ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen