Dette er noen av utviklingstrekkene direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) ser for seg:
- En stor del av bilene vi kjøper i 2025-2030 vil være helt eller tilnærmet utslippsfrie.
- Bildeling vil få langt større utbredelse, særlig i byer og blant yngre personer.
- Den hurtig voksende delingsøkonomien vil også gjøre samkjøring langt vanligere.
- Færre husholdninger vil ha to eller flere biler.
- Selvkjørende biler vil ikke være uvanlig på motorveier og i byområder.
- Elsykler blir et langt vanligere transportmiddel.
- Veksten i antallet privatbiler kan stanse opp.
LES OGSÅ; Venstre varsler mer avgiftsbråk
– Bare begynnelsen
Hvordan vi flytter oss fra A til B har lenge vært sentralt i arbeidet med å få ned utslippene av klimagasser. Fly, båter og privatbiler bidrar i stor grad til verdens klimaproblemer.
Fortsatt er de aller fleste av de om lag 2,5 millionene privatbiler her til lands bensin- eller dieselbiler. Selv om Norge er elbilland nummer 1, er det ikke mer enn om lag 70.000 elbiler på norske veier.
– Men i løpet av de neste 10-15 årene kommer det til å skje mye. Vi har bare sett begynnelsen på en endring av bilen med tanke på drivverk og energikilder. Utviklingen kommer til å gå fortere enn det vi har sett for oss, tror Thorsen.
Forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt (TØI) er enig.
– I vår mest optimistiske beregning utgjør nullutslippsbiler 500.000, eller snaut 20 prosent av bilparken i 2028. Men mye tyder på at denne beregningen ikke er optimistisk nok. Det kan gå enda fortere dersom prisen på elbiler går raskt ned og antallet modeller på markedet øker kraftig, samtidig som virkemiddelbruken forsterkes, mener han.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Sterkere virkemidler
Blant politikernes virkemidler er blant annet en fortsatt utbygging av ladestasjoner for elbiler og fyllestasjoner for hydrogen og biodrivstoff. Innretningen på bilavgiftene er også av veldig stor betydning, etter som det årlig selges over 100.000 nye privatbiler her til lands.
– I prinsippet er det mulig å fase bensin- og dieselbilene ut av nybilsalget, men det krever nok enda sterkere virkemidler enn i dag, primært i form av enda høyere engangsavgift på bensin- og dieselbiler, sier Fridstrøm.
Selv om regjeringen vil gjøre Norge karbonnøytralt innen 2050, og Oslo vil kutte utslippene med 50 prosent innen 2030, kan det ta lang tid før de tradisjonelle bilene blir borte.
– Det tar 15-20 år å skifte ut personbilparken, så hvis bensin og dieselbilene skal være nesten borte fra veiene i 2030, må vi kun selge nullutslippsbiler fra i morgen. Per i dag er markedsandelen for nullutslippsbiler på 17 prosent, påpeker Fridstrøm.
Hans prognoser tilsier at det fortsatt er om lag 1,2 millioner diesel- og personbiler i 2050, av en bilpark på 2,8 millioner.
LES OGSÅ: Europa bremser - Norge bare kjører på
– Motkrefter til veksten
Denne prognosen tilsier også en stagnasjon i veksten i bilparken rundt 2030.
– Man kan vente seg en utflating, og kanskje en svak nedgang regnet per capita, men neppe noen vesentlig nedgang i absolutt antall, med den befolkningsveksten vi har nå, utdyper Fridstrøm.
Heller ikke Thorsen i OFV tror på en fortsatt vekst i bilparken.
– Nettoveksten i antallet personbiler er på 50-60.000 i året. Hvis vi ganger det opp vil det være godt over 1 million flere biler i 2030 enn nå. Det er det vanskelig å se for seg, rett og slett på grunn av plassmangel. Motkrefter vil nok påvirke en slik vekst, slik at den ikke blir like kraftig etter 2020 som den har vært.
Trender som foreløpig er sterkere i andre land enn i Norge, vil kunne bidra i så måte.
– Tyske «Auto, motor und sport» skriver i sitt siste nummer om bildeling og samkjøring. Der går det fram at bildeling øker med 30 prosent i året, og at man regner med at omsetningen knyttet til dette i 2020 vil bli på 5,6 milliarder euro i Tyskland. Samkjøring kan bli nesten like stort med en omsetning på 5,2 milliarder euro samme år. Bilfabrikanter som BMW og Mercedes samarbeider nå med tyske myndigheter og private selskaper om å lage bildelingsordninger i de store byene, forteller Thorsen.
LES OGSÅ: Det skal bli bilfritt i Oslo sentrum
Helge solgte bilen sin – og startet bilutleie
Formiddag på Oppsal i Oslo. Helge Vivaas møter Jørgen Østensen for første gang. Snart skal Vivaas kjøre av sted i Østensens Ford Mondeo.
– Hva er det som skjer her?
– Jeg solgte bilen min og har ikke somlet meg til å kjøpe en ny. I stedet har jeg begynt å leie bilen til andre. To selskaper, GoMore og Nabobil, formidler slik privat bilutleie og står ansvarlig for forsikringen. Prinsippet er at de som vil leie ut bilen sin, legger ut informasjon om dette på nettsidene til et av disse selskapene, og så finner de som vil leie bil, en egnet bil der, forklarer Vivaas.
– Fungerer det?
– Konseptet fungerer utmerket. Jeg har leid bil flere ganger og tror absolutt at jeg kommer til å fortsette med det. Dette er langt billigere enn å eie bil selv, svarer Vivaas.
– Hvor mye betaler du?
– 3-500 kroner per dag. Ved langtidsleie blir det billigere.
Bileieren er også fornøyd.
– Hvorfor leier du ut bilen din?
– Fordi den ellers ville ha stått helt stille. Vanligvis er det bare datteren min som bruker den litt, svarer Østensen.
– Fungerer det?
– Jeg har bare gode erfaringer.
GoMore har allerede 30.000 medlemmer i Norge etter bare tre måneders drift, får Dagsavisen opplyst. Selskapet formidler også samkjøring og starter med leasing av biler som kan leies ut videre, på nyåret. GoMore var blant de nominerte til Nordisk Råds natur- og miljøpris, som ble delt ut i oktober.
10 på gata om klima, miljø og bilbruk
- Hvordan kommer du deg til og fra jobb og fritid?
- Hvor miljøbevisst er du?
Harald Waage (38): – Jeg kjører bil med fossilt brennstoff, og jeg må være ærlig og si at jeg ikke kommer til å ta kollektivtransport med mindre jeg blir kjørt til døra. Det er rett og slett upraktisk med kollektivalternativet når man har småbarn. Men neste gang jeg kjøper bil kommer jeg til å kjøpe el-bil.
Dimitra Biclis (59): – Jeg bor veldig sentralt. Jeg har alltid likt å gå, og går ofte til jobb. Det hender at jeg tar trikken eller T-banen også. Å ha bil er veldig dyrt, og er også skadelig for miljøet. De som ikke trenger bil bør ikke å ha det.
Christian Andresen (27): – Bil i Oslo er dyrt og unødvendig. Jeg bor sentralt, og går til jobb hver dag. Men de gangene jeg reiser litt lengre så er effektivitet det viktigste. Jeg tror ikke jeg ville valgt en mer tidkrevende transportløsning bare for å være miljøvennlig.
Louisa Augoustakis (25): – Jeg prøver å være miljøbevisst så langt budsjettet holder. Jeg har ikke bil, og ser ikke behovet heller. Jeg har kollektivløsningen som jeg er fornøyd med, og jeg har også beina mine!
Julenissen (alderløs): – Jeg trenger ikke noe annet transportmiddel enn reinsdyrene mine, noe som jo er et miljøvennlig alternativ. Samtidig må vi jo passe på miljøet før jeg snart er tom for is og snø. Det er ikke jul uten snø!
Marit Magdalena Morset (32): – Fra en skala på 1 til 10 vil jeg vel plassere meg midt på treet når det kommer til miljøbevissthet. Jeg pleier å gå eller sykle til jobb, men det er fordi jeg ikke bor langt unna jobben, og ikke fordi jeg er så miljøbevisst egentlig.
Anders Henriksen (27): – Jeg har ikke bil selv, og går eller tar kollektiv til jobb. Jeg ser egentlig ikke behovet for bil i Oslo. Jeg synes kollektivtilbudet er meget godt og effektivt. I tillegg så er det mer miljøvennlig.
Sissel Rasmussen (59): – Jeg trenger absolutt bilen min. Nesoddenbussen går en gang i timen, og det er mange hverdagslige oppgaver som ikke lar seg vente så lenge. Et bedre kollektivtilbud ville jo gjort det enklere for meg å velge bort privatbilen. Akkurat nå kjører jeg en hybridbil, fordi el-bilene foreløpig ikke er ideell.
Allan Laursen (27): – Jeg har ikke råd til bil, men bor uansett ikke så langt unna studieplass eller fritidsaktiviteter. Jeg vil jo si at jeg er miljøbevisst, men det er sikkert mye jeg gjør feil også. Når kollektivtilbudet er så godt i storbyene synes jeg uansett at de fleste bør benytte seg av den.
Rune Larsen (41): – Jeg bor på Oppegård og trenger bil til og fra jobb. I tillegg har jeg småbarn som må bli kjørt til og fra barnehage. Det lar seg ikke gjøre med kollektivtransport. Likevel vil jeg si at jeg er miljøbevisst. Jeg kjører el-bil, og det var et valg jeg tok nettopp på grunn av miljø.
