– Jeg reagerer på uttalelsene til Bjørnbeth. Jeg syntes han driver med dobbeltkommunikasjon. I den ene setningen sier han at han er glad for debatt, men samtidig omtaler han dette som demonisering og polarisering, Bjørnbeth påstår også at utbygging på Ullevål vil være dyrere og forsinke utviklingen med 15 år. Dette er påstander han må vite at er feil, og det er nylig publisert en rapport som dokumenterer dette, sier Christian Grimsgaard til Dagsavisen.
Les bakgrunn for saken: OUS-direktør maner til ro rundt Ullevål (+)
Han er lege ved Rikshospitalet og konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Sør-Øst. I en årrekke har han vært en av de mange tillitsvalgte som har kjempet hardt mot planene om å legge ned Ullevål sykehus.
– Uavklart
I et langt intervju i Dagsavisen mandag ba direktør ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Bjørn Atle Bjørnbeth om ro rundt Ullevål-saken. Han forklarte hvorfor han har snudd i spørsmålet om Ullevål, og nå gjennomfører jobben han har fått med å sikre planene om Oslos sykehusstruktur med nedleggelse av Ullevål og nye sykehusbygg på Rikshospitalet og på Aker.
[ Frykter Oslo-borgere må nøye seg med kun en legevakt (+) ]
Men den roen har ikke Grimsgaard planer om å gi han.
– De manglene og svakhetene ansatte har pekt på i flere år er akkurat de samme nå. Det har ikke kommet noen avklaringer. Arealspørsmålet og reguleringssaken er fortsatt uavklart. Økonomien i prosjektet er fortsatt uavklart. Og virksomhetsplanen er fortsatt uavklart, sier Grimsgaard, og legger til, i stedet for å karakterisere debatten synes jeg Bjørnbeth burde forsøke å løse de faktiske problemene denne planen er beheftet med.
–Bjørnbeth var en uttalt kritikere av dette prosjektet helt til Erikstein måtte gå og han selv tiltrådte som direktør i februar. Det eneste som er endret i dette prosjektet er at han nå selv sitter i direktørstolen. Han kan ikke vente seg at ansatte som har fulgt prosjektet i 10 år nå skal endre syn fordi det er en annen person i direktørstolen. Innvendingene har aldri dreiet seg om person, men om planene vil bidra til å utvikle sykehusene i riktig retning, om tomtene er store nok, om økonomien bærer, og om vi kan få til gode løsninger for virksomheten.
[ Midt i Oslo sentrum ligger det en mørk hemmelighet (+) ]
Politisk usikkerhet
Selv om Stortinget ga en lånegaranti til Helse Sør-Øst for gjennomføringen av planene i statsbudsjettet for 2020 påpeker Grimsgaard at prosjektet likevel ikke er politisk avklart. Han peker blant annet på at reguleringsprosessen står i stampe, at bystyrepolitikerne i Oslo ikke har sagt sitt.
Kommentar: Milliardsprekk, protester og rot. Her blir det ka-OUS
– Bjørnbeth sier at sånn ble det og vi må videre fordi Stortinget har vedtatt dette, men Stortinget har bare vedtatt et punkt i en budsjettsak. Oslo kommune har ikke gitt de grønne lysene som trengs, og de ubesvarte spørsmålene er ikke svart ut, sier legen.
– Fire år etter at disse planene ble bestemt av helseministeren er det stadig helt uavklart om tomtene kan romme byggene vi trenger, og om Oslo vil godkjenne et planforslag som er brukbart. Hvordan vi skal håndtere framtidig økt behov for en by i vekst er også helt i det blå, legger Grimsgaard til.
Avviser dobbeltkommunikasjon
Dagsavisen har konfrontert OUS-direktøren med Grimsgaards uttalelser. Han presiserer at han ønsker å føre debatten om framtidas sykehus og andre diskusjoner rundt OUS på en måte som gjør at ledelse og ansatte kan jobbe videre sammen etterpå.
– Å ønske seg en debatt uten polarisering og demonisering er ikke dobbeltkommunikasjon, sier Bjørn Atle Bjørnbeth. Han fastholder at hvis dagens sykehusplan blir lagt til side, så vil det føre til usikkerhet og forsinkelser.
– De 15 årene det refereres til er det tidsrommet som er angitt i rapporten «Sykehusplaner for Oslo» fra Holte, Jensen, Christiansen og Winsnes og er den ekstra tiden det vil ta før de regionale funksjonene vil være samlet. Dette er unøyaktig gjengitt i intervjuet. Poenget fra min side her var at i denne perioden vil vi ha til dels dublerte regionale funksjoner som medfører økt bruk av spesialisert personell, sier Bjørnbeth. Han understreker at ingen vet hvor lang tid en eventuell forsinkelse ville blitt hvis prosjektet må tilbake til start.
Foto: Mimsy Møller
– Vil koste mer
– Et bestefallsgjett er 5-7 år. En rapport fra Helse Sør-Øst RHF viste at en samling av de regionale funksjonene på Ullevål ville ta 7 år ekstra og koste betydelig mer enn dagens planer. Den nevnte rapporten fra Holte mv hevder at vi kan ha nye sykehus i drift i 2025-2028. Dette er urealistisk. Vi vil ved replanlegging ha nye sykehus i drift tidligst 2035-2038. Og vi er avhengig av ny reguleringsprosess og ny Stortingsbehandling, sier Bjørnbeth.
Han mener også at det er mye som er endret i prosjektet, som er direkte svar på innvendinger. Dette er blant annet akuttmandatet, fagfordelingsmandatet, smittevern på sykehuset, med mer. Og han avviser at Stortinget kun har vedtatt et punkt i en budsjettsak.
Ikke det samme som å bygge
– Vurderingen av hvor langt et prosjekt skal være kommet før man går i forprosjekt er litt ulike. Det er nå slik at to styrebehandlinger har ment at prosjektet er klart for forprosjekt, men mot ansatterepresentantenes stemme. Det reflekterer for meg en alvorlig situasjon. Ansattes representasjon i styrene mener det er uklokt å gå videre med forprosjekt, sier Bjørnbeth. Han mener ledelse og ansatte nå må finne gode måter å jobbe sammen på, fram til ferdig behandlet reguleringssak.
– Vi er enig om at det ikke skal gjøres strukturelle endringer i sykehuset (riving/ombygging) før vi har et endelig reguleringsvedtak, sier Bjørnbeth, som også understreker at å gå i forprosjekt ikke er det samme som å ta endelig beslutning om bygging.
– Forprosjektet skal jobbes med i 18 måneder og gi oss mange av de avklaringer som nå er etterlyst. Jeg håper forprosjektet kan frigjøre den energien jeg vet finnes i denne organisasjonen og som er nødvendig for å nå de til dels krevende oppgavene vi har foran oss, sier han.
