Døra er låst, og det er ingen å se i resepsjonen. Det er heller ingen å se utenfor bygningen som til vanlig huser flere hundre Nav-ansatte.
Det blir tid til å sjekke mailboksen. Den er som vanlig full av bekmørke historier fra folk som vil fortelle om sitt forhold til Nav. De forteller om langvarig sykdom, om ikke å bli trodd, om å miste alt. Det handler ikke om den store skandalen som alle kjenner til, men om dem som har mistet sin trygdeytelse, som har endt opp på sosialen selv om de er syke – med alt det innebærer av nedverdigelse.
De siste to årene har Dagsavisen mottatt utallige rop om hjelp fra folk som har mistet all tiltro til Nav og velferdsstaten. Mange har sagt rett ut at de ikke orker å leve mer. Det er alle disse historiene som kverner i hodet før møtet med Sigrun Vågeng, som har ledet Nav i snart fem år.
Vågeng ville egentlig møte oss på et hotell i byen. Når vi kommer opp i etasjen der hun holder til, skjønner vi hvorfor hun ville ut. Det er knapt noe direktorat igjen. Cellekontorene står tomme. Det meste er pakket ned. Den skrikende stillheten skyldes ikke bare koronaen og at Nav-ansatte fortsatt jobber på hjemmekontor. Hele direktoratet skal flytte inn i nye lokaler over sommeren. Vågeng skal ikke være med på flyttelasset. Hun er ferdig om en uke.
Nav-sjef Sigrun Vågeng har sine siste dager på jobb. Foto: Mimsy Møller
Vi setter oss ned på det store møterommet, som ligger vegg i vegg med Vågengs kontor. Det kan ikke ha vært få krisemøter i dette rommet det siste året. For snart åtte måneder siden ble trygdeskandalen rullet ut i all sin gru. Gjennom mange år hadde Nav feiltolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg trygdeytelser til andre EØS-land. Minst 78 personer antas å være uriktig dømt for trygdesvindel, og rundt 2.000 trygdemottakere fikk urettmessige tilbakebetalingskrav fra Nav. Vågeng sa unnskyld til alle som var rammet. Mange mente det ikke var nok og at hun burde gått av. Det ble startet et omfattende opprydningsarbeid for å rette opp alle feilene som var begått. For Vågeng var det uaktuelt å forlate Nav-skuta midt i stormen. Hun ville stå i det, rydde opp og være der for de ansatte. Så kom koronapandemien som sendte mer enn 400.000 nordmenn ut i ledighet nærmest over natta.
I flere måneder har Nav-ansatte på hjemmekontor jobbet tusenvis av overtidstimer for å løse oppdraget med å sikre folk en inntekt gjennom krisen, og sist uke kom de endelig i mål med ordningen for lønnskompensasjon.
Vågeng forteller at det har gått døgnet rundt i ukevis med kveldsmøter og nattmeldinger. Merkelig nok ser hun ikke sliten ut i det hele tatt.
– Som alle andre mennesker blir jeg sliten. Jeg er ingen maskin, og jeg har hatt dager hvor jeg har kjent på at trøkket har vært enormt. Men jeg har aldri vært der at jeg har tenkt: «Nå orker jeg ikke mer». Jeg tror vi tåler forskjellige ting som mennesker, og jeg har tålt å stå i det vi har vært igjennom.
Det siste året må ha fortonet seg som et annus horribilis for ansatte i Nav, som sliter mer enn nok med å betjene 2,8 millioner brukere uten skandaler og kriser. Vågeng har egentlig ledet en stat i staten, som forvalter over en tredel av statsbudsjettet. Stillingen er kalt en uriaspost og Norges verste jobb.
– Har du sett fram til å slippe alt?
– Helt ærlig, det har jeg ikke.
Blikket viker ikke, og svaret kommer kontant når hun blir spurt om hva som har vært den beste jobben hun har hatt.
– Å være leder for Nav. Det er helt sant. Jeg startet livet i frivillig sektor, jeg har jobbet i det private, i kommune og stat. Men det å være toppleder i Nav, er det fineste, både ut fra samfunnsoppdraget og det å få jobbe med alle de fantastiske medarbeiderne i denne organisasjonen. Det har vært en stor ære.
Les også portrettet med Kalle Moene: Kalles koronakur
Vågeng ble headhuntet til jobben som Nav-direktør. Det skjedde etter at hun ledet et ekspertutvalg som skulle finne ut hva som var galt med Nav. Oppdraget var gitt av tidligere arbeidsminister Robert Eriksson (Frp), som mente A-en i Nav hadde forsvunnet. Nå skulle det kjøres arbeidslinje for alle penga, og ekspertutvalget konkluderte da også med at Nav var altfor dårlige på å få folk i arbeid. Rapporten ble til stortingsmeldingen «Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet». Dagen etter at ekspertutvalget publiserte rapporten, fikk Joakim Lystad sparken som Nav-direktør, og 18. september 2015 var erstatteren på plass:
– Jeg har lett etter en direktør som kan gi Nav ny kraft og energi og er overbevist om at Sigrun Vågeng er rett person som ny direktør i Nav, sa Eriksson på pressekonferansen.
Vågeng uttalte:
– Ethvert møte med brukerne er syretesten på om vi klarer å gjøre jobben vår.
Så, hva er fasiten fem år etter? Har Nav under Vågeng bestått syretesten? Én gruppe vil svare et rungende nei, og det er de menneskene som Dagsavisen har satt søkelyset på de siste to årene – de som er syke og mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Denne ytelsen skal sikre at de som blir langvarig syke får en inntekt å leve av mens de utredes og avklares mot arbeid eller uføretrygd. Ordningen har vært en bunnplanke i velferdsstaten. Men for tre år siden vedtok regjeringen at det skulle gjøres store endringer i ordningen. Stønadsperioden ble kuttet ned til tre år og det ble langt vanskeligere å få forlengelse. Innstrammingen har ført til at flere tusen personer har mistet sin inntekt. Syke og arbeidsuføre mennesker har solgt sine hjem. Familier har gått i oppløsning. Mange av dem som mistet alt, har knapt blitt fulgt opp av Nav i perioden de mottok AAP. Verken regjeringen eller Nav har gitt noe godt svar på hvorfor det er riktig at arbeidsuføre mennesker, som verken er avklart mot arbeid eller uføretrygd, skal miste folketrygdytelsen. Innstrammingene var en politisk beslutning, men eksperter på trygderett mener Nav også har skyld i at konsekvensene ble så dramatiske. Flere har pekt på at Nav har praktisert det nye regelverket altfor strengt.
– Har det plaget deg som leder av Nav at så mange syke mennesker har mistet sin inntekt og havnet i en desperat situasjon?
– Jeg ble en gang spurt om det store ansvaret og alle milliardene vi forvalter og om det har gjort meg søvnløs. Jeg sover generelt godt om natta, men er det noe som av og til har gjort meg søvnløs, så er det tanken på at vi ikke har greid å følge opp enkeltmennesker godt nok og hva slags konsekvenser det har fått. Det er klart at jeg tenker på enkeltmenneskene. Jeg kunne ikke vært toppleder i Nav om jeg ikke gjorde det, og jeg skjønner at mange kom i en vanskelig situasjon. Men dette var en politisk beslutning.
Det er ikke bare AAP-mottakere som klager på Nav. På sosiale medier florerer det med historier fra folk som ikke skjønner hva Nav holder på med når de fatter sine vedtak. Ofte er ikke Nav enige med seg selv heller. En saksbehandler på et lokalkontor kan si én ting, instansen som skal godkjenne et vedtak noe helt annet. Så har du Nav-legene som overprøver det fastleger og spesialister sier, selvsagt uten å ha møtt pasienten. Og så er det den endeløse saksbehandlingstiden på klagesaker, som aldri ser ut til å gå ned.
– Det er veldig mange mennesker der ute som sier at kontakten med Nav gjør dem sykere. Hva sier du til dem?
– Det er veldig sterkt å høre det når noen sier de blir sykere av Nav. Vi i Nav ønsker å legge til rette for at folk skal komme seg videre, noen ganger klarer vi det ikke. Men jeg må balansere bildet litt, ikke til forsvar for det vi ikke lykkes med. Nav betjener til enhver tid halve befolkningen. Det er veldig mange som opplever at de blir godt hjulpet. Noen ganger er forventningene for store, andre ganger tillater ikke regelverket at vi kan gjøre mer, og noen ganger håndterer vi ikke sakene godt nok. Når vi gjør feil, forsøker vi å lære av dem og gå videre.
Vågeng forteller at en av hovedsatsingene for 2020 var å finne ut hvordan Nav kan bli bedre på å møte dem som er minst fornøyd.
– Vi satte oss ned og spurte: «Hva skal vi gjøre med dem som blir mer misfornøyd jo oftere de er i kontakt med oss? Hvordan skal vi håndtere dem som har sammensatte ting, de kompliserte sakene?» Vi var godt i gang med dette arbeidet – så traff koronaen oss. Men dette blir et viktig arbeid framover.
Vågeng har aldri selv oppsøkt Nav for å få hjelp. I voksen alder har hun kun gått ledig i en kort periode etter at hun gikk av som direktør i KS etter en langvarig konflikt med styrelederen. Jobbene har stort sett kommet til henne, og det er leder hun har ønsket å være.
– Jeg har vært opptatt av ledelse hele mitt liv, helt fra jeg var liten.
Foreldrene var offiserer i Frelsesarmeen. De flyttet dit de ble beordret og måtte synge inn sin egen inntekt på gata. Når sommeren nærmet seg, måtte barna forberede seg på å bryte opp fra stedet de hadde bodd det siste året. De måtte derfor stadig lære seg nye sosiale koder og dialekter. Vågeng har i dag ingen nære venner fra barndommen.
– Når du går på fem forskjellige barneskoler i løpet av sju år, er det ikke lett å holde kontakten. Det tar lang tid å få en gammel venn.
Hun ble oppdratt i den kristne tro og forsakelse. Det fantes bare én Gud og én sannhet. Som ung stilte hun ikke spørsmål ved det. Hun tok aktivt del i miljøet, og det falt henne naturlig å ta lederroller både i Frelsesarmeen og i andre aktiviteter hun var med på.
– I Frelsesarmeen får du bokstavelig talt en talerstol om du vil ha det. Det var en fin ting for meg.
På videregående tok hun brevkurs i møte- og taleteknikk, og ble selvsagt elevrådsleder. Hun forteller at foreldrene lærte henne at det følger et stort ansvar med det å ta en lederrolle.
– De lærte meg at jeg skulle ta de mulighetene jeg fikk, men at jeg også hadde et ansvar for å bidra til at andre lykkes. Det har jeg forsøkt å ta med meg inn i de lederrollene jeg har hatt.
I Nav har hun hatt som motto at lederne i organisasjonen skal våge, tåle og bry seg. Nære medarbeidere sier hun har vært en fantastisk god sjef, at hun har en enorm arbeidskapasitet, lytter og bryr seg om folk. Hun har visst også en helt egen evne til å huske navn på folk og hva de har fortalt. Fagforeningene til de ansatte gir henne også gode skussmål. Kunnskapsrik, nærværende, opptatt av de ansattes perspektiv, flink til å kommunisere, er beskrivelser som gis.
Les også: Sykepleiersjefen: – Det hadde nok ikke gått så bra med faren min, hadde ikke jeg vært sykepleier
Vågeng var trofast mot Frelsesarmeens 11 bud til hun nærmet seg 30. Da var det slutt. Hun skilte seg fra mannen og brøt ut av trossamfunnet. På denne tida hadde hun fått jobb som personalsjef på Grand Hotel i Oslo.
– Jeg kjente at Frelsesarmeen ikke var meg mer. Jeg hadde vokst opp med at jeg hadde funnet sannheten med stor S. Hvis alle levde som meg, ville verden bli et godt sted å være. Så kom jeg til Grand, der traff jeg mennesker som var helt annerledes enn meg. Jeg så mennesker i alle situasjoner. Alle hadde sine utfordringer, de tok sine valg og levde lykkelig selv om de ikke var som meg. Intet menneske var meg lenger fremmed. Jeg hadde blitt en del av noe, uten å ta et personlig valg på om jeg ville stå i det hele livet. Jeg kjente at jeg måtte ut av det. Sånn var det.
– Hvordan reagerte foreldrene dine?
– De var nok triste og lei seg for det. Jeg skilte meg jo samtidig, og moren min uroet seg mye i den perioden, men de respekterte mitt valg og vi hadde et godt forhold.
Noen år etter bruddet, giftet hun seg med advokat Trond Hellum. De fikk en datter sammen. Vågeng ble aldri en del av miljøet i Frelsesarmeen igjen, men hun har beholdt sin barnetro.
– Du har uttalt at du har et praktisk forhold til Gud i dag, hva betyr det?
– Jeg tror ikke på den typen kristendom som handler om at alt ordner seg bare man setter seg ned og folder hender. Du må selv ha styrken i deg, men jeg har hatt et behov for å tro på noe som er større enn meg selv.
– Har troen vært ekstra viktig når du har stått i stormen?
– Ikke for å be om ting, men for å takke. Jeg tror vi står oss på å takke for det vi har. Det har gitt meg styrke – og det har vært godt å ha et Fadervår.
Vi må innom den store skandalen. Vågeng snakker gjerne om den, bare ikke kall den Nav-skandalen. Hun mener det som skjedde var en «kollektiv misforståelse» av EØS-reglene, at både Nav, dommere, advokater og politikere må ta sin del av ansvaret – og at det derfor er meningsløst å bare snakke om Nav-skandalen.
– Jeg skal ikke si at vi ikke har gjort feil, det har vi helt klart gjort. Men det er en trygdeskandale mer enn en Nav-skandale. Hvorfor var det sånn at vi ikke oppfattet at vi var EØS-borgere, det er det store spørsmålet.
Vågeng fikk utrolig nok saken på sitt bord først i august 2019. Da hadde det gått brev mellom Nav og departementet i mange måneder. Vågeng ville ha en full gjennomgang av alt som hadde skjedd, og internrevisjonens rapport viste med all tydelighet at veldig mye hadde gått galt i Nav. Det var for dårlig EØS-kompetanse, for dårlig kapasitet og for dårlig kommunikasjon. Vågeng sier det var svært viktig for henne å få alt fram i lyset.
– Men det jeg var aller mest opptatt av, var å gi dem som var rammet en ordentlig unnskyldning. Det synes jeg andre også kunne gjort.
– Hvem tenker du på da?
– Domstolene, advokatene – alle som har vært involvert. Jeg har sett at noen har vært ute og beklaget, men de kunne sagt det tydeligere.
– Var det noen som tok kontakt med deg og diskuterte om du burde gå av?
– Jeg diskuterte det med meg selv. Men det var et massivt trøkk i organisasjonen for at det ikke var det de trengte. De ville ha oversikt, slik at vi kunne komme oss videre. Det var enkeltmennesker som hadde jobbet med dette, som hadde det veldig vanskelig. Men det viktigste for meg var at jeg hadde tillit fra statsråden. Det var det jeg forholdt meg til, og da ble det riktig for meg å stå i det. Det enkleste du kan gjøre er å gå fra ting når noe blir vanskelig.
– Hvordan var forholdet ditt til statsråd Anniken Hauglie?
– Det var helt utmerket.
– Snakker du sant nå?
– Hør her: Vi hadde én episode som du henviser til. Mye var medieskapt, det må du tro meg på. Vi hadde utrolig mange innsynsbegjæringer, dere fikk vel hele pakka som alle andre. Det var en e-post som en ansatt hadde skrevet, som kunne misforstås. Hvis man ikke visste bakgrunnen for den, kunne man få inntrykk av at vi visste om straffesakene før vi gjorde det. Dette måtte vi forklare for departementet. Det var sikkert morsomt å jakte på om statsråden hadde tillit, men hun sa ikke noe annet enn at hun hadde det. Dere spurte og hun svarte.
– Det gikk noen dager før hun svarte på det spørsmålet.
– Ok, det må du spørre henne om. Jeg opplevde det ikke som noe annet enn at hun hadde tillit, og jeg trengte ikke bekreftelse på det gjennom pressen.
– Hva var det vanskeligste med Nav-skandalen?
Vågeng stopper opp. Hun ser ordentlig streng ut nå.
– Jeg svarer ikke hvis du kaller det Nav-skandalen.
Hun svarer likevel.
– Det vanskeligste var å tenke på enkeltmenneskene som hadde havnet i høyrisikofengsel. Jeg har truffet en som satt inne i fire måneder. Det var tøft. Vi tolket loven feil og domstolene dømte ut fra det. Det er det som har vært det vanskeligste.
Les også: FHI-sjef Camilla Stoltenberg: – Alle i familien min har hatt dramatiske opplevelser
På nyåret varslet Vågeng at hun går av 1. august, og før det skal hun ha ferie. Hun har derfor ikke mange dagene igjen.
Vågeng mener selv at det er mye å glede seg over når hun ser tilbake på årene i Nav.
– Vi har oppnådd mye bra. Forholdet til arbeidsgiverne er bedre. Vi har jobbet mye med IT-løsningene. Det har gjort at vi kunne jobbe hjemmefra over natta da koronakrisen kom. Jeg mener også at vi er blitt bedre på brukermøtene. Og så synes jeg vi kom godt i gang med å hjelpe de unge. Men med den situasjonen vi står i nå, rykker mange av dem tilbake til start. Jeg er litt urolig for om vi klarer å få ungdommen inn i arbeidslivet. Det blir den største utfordringen i tida framover.
– Hva skal du gjøre nå?
– Jeg har en familie jeg er glad i, og jeg håper å følge opp barnebarna. Men jeg har ikke lagt noen stor plan. Ærlig snakka.
– Hvem skal du sjefe over nå?
– Det må bli Trond, da. Han får det tøft. Det er noen venninner som har sagt at jeg må få meg en hobby.
Vågeng smiler.
– Er du ferdig i arbeidslivet?
– Det blir en brå overgang, og jeg tror jeg vil synes det er hyggelig om jeg kan gjøre litt. Først skal jeg uansett ta litt ferie. Men én ting har jeg bestemt meg for: Jeg skal ikke ha kjedelige dager.
Sigrun Elisabeth Vågeng
* Født 29. oktober 1950 i Kristiansund.
* Gift med advokat Trond Hellum, ett barn, to barnebarn.
* Utnevnt til arbeids- og velferdsdirektør (Nav-sjef) i 2015.
* Utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo. Mastergrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole.
* Personalsjef i ti år på Grand Hotel i Oslo. Har ledet flere arbeidsgiverorganisasjoner. Administrerende direktør i KS i perioden 2009–2013. Etter det var hun daglig leder i Statens institutt for forbruksforskning.
* Ledet arbeidet med å rydde opp etter trygdeskandalen i Nav.
* Går av som Nav-sjef 1. august. Erstattes av Hans Christian Holte, som har vært skattedirektør siden 2013
Les også: Camilla Stoltenberg trodde hun kunne ta seg en liten pause. Så smalt det.
