Nyheter

«Påfallende» få gjør som Alf Erik (61): − Vi fikk forvarsel

Nå er fastrentene i mange tilfeller lavere enn de flytende boliglånsrentene. Men betyr dette at det er smart å binde renten nå?

Alf Erik Skuland har gått for fastrente. Akkurat nå er faktisk fastrentene lavere enn de flytende. Likevel er det få nordmenn som binder renten.

− Jeg har hatt fastrentelån tidligere, og da var det ikke særlig lønnsomt. Nå har jeg bundet renten på to boliglån jeg har, på det ene for ett år siden til 2,3 prosent rente, og det andre nå nylig til drøyt fire prosent rente. Begge fastrenteavtalene varer i tre år, sier Alf Erik Skuland (61) til Rogalands Avis.

Han håper at fastrente blir mer lønnsomt for ham denne gangen, men det er først og fremst for forutsigbarheten at han har bundet rentene.

− Nå vet jeg hva jeg skal betale hver måned. Jeg har tatt en vurdering på bakgrunn av erfaringer fra tidligere og risikobildet. Vi har vært vant til lave renter og billig strøm i flere år, men for noen år siden så jeg at dette var i ferd med å endre seg. Så vi fikk forvarsel da strømprisene og inflasjonen begynte å øke, men det er en annen ting å reagere, da, sier Skuland videre.

− Jeg har imidlertid levd noen år, og opplevd renter på 18 prosent. Sånn sett er ikke dagens renter så høye, legger han til.

Lavere fastrente enn flytende

Etter en lang lavrenteperiode under pandemien, har Norges Bank hevet styringsrenten steg for steg siden september 2021, og bankene har fulgt etter og, blant annet, økt sine boliglånsrenter.

Under siste rentemøte 4. mai kom nok en renteøkning fra sentralbanken. Bakgrunnen for de hyppige renteøkningene, er at Norges Bank vil kjøle ned den norske økonomien som for tiden er preget av skyhøy prisvekst. I tillegg har kronekursen svekket seg betydelig, noe som kan gjøre det nødvendig med en høyere rente enn Norges Bank tidligere har sett for seg.

Det betyr at vi per nå har den høyeste styringsrenten på 15 år med sine 3,25 prosent. De flytende boliglånsrentene vaker mellom fire og fem prosent effektivt for de fleste forbrukere.

Fastrentene, derimot, begynner på 4,28 prosent for bindingstid på ti år, 4,33 prosent for fem år og 4,43 prosent for tre års binding, ifølge prisene på Finansportalen 11. mai 2023. Dersom du er medlem i boligbyggelag, kan du binde renten til 4,10 prosent i fem eller ti år, eller 4,26 prosent i tre år.

− Sjelden fastrente-situasjon

Det vil si at fastrentene i flere tilfeller faktisk er lavere enn de flytende boliglånsrentene.

− De siste 15 årene har det vært historisk lave flytende renter, og det er 15 år siden forrige gang fastrentene var lavere enn de flytende. Vi er altså i en sjelden situasjon. I 2008 var det imidlertid bare i en kort periode fastrentene var lavere enn de flytende, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank til RA.

− Nå tyder mye på at differansen kan vare lenger, dersom vi legger til grunn dagens fastrente og Norges Banks rentebane for flytende rente. Siden de flytende rentene har økt, vil forskjellen mellom flytende og fastrente trolig være mindre framover enn den har vært de siste 15 årene, sier Knudsen.

Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, forstår at etter et langvarig lavrenteregime er det som skjer nå med fastrentene en ganske uvant situasjon for forbrukere.

− Når fastrentelånene er priset lavere enn lånene med flytende rentene, henger det sammen med at bankene antar at rentenivået på sikt vil justeres ned. Det er ingen som vet om det er riktig eller feil, i alle fall for fastrentelånene med lang bindingstid. Mye kan skje på ti år, eller kortere tid, sier Jensen til RA, og eksemplifiserer:

− I mai 2020 ble forbrukere tilbudt fastrentelån til under to prosent. Lite visste bankene eller kundene da at flytende rente på boliglån tre år senere skulle ligge rundt fem prosent.

Kyrre Knudsen, sjeføkonom i Sparebanken 1 SR-Bank.

Lav andel fastrentekunder

Sjeføkonom Knudsen mener de lave rentene vi har vennet oss til de siste årene, har gjort at mange nærmest har «glemt» rentebekymringen og åpenbart ikke tatt stilling til om de burde binde renten på hele eller deler av boliglånet sitt.

− Norge har en påfallende lav andel fastrentekunder sammenlignet med andre land. Vi har også en påfallende høy gjeldsgrad. I sum er vi derfor unødvendig sårbare for rentehopp, sier Knudsen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det kun fem prosent av nordmenn som har fastrentelån. Fastrente-tallene i SR-Bank lå ganske stabilt på seks prosent til starten av 2021, før den begynte å peke nedover til i underkant av 4,60 prosent per i dag.

− Når vi snakker med andre forbrukerorganisasjoner i Europa, blir de gjerne forbauset over hvor stor andel av husholdningene som har flytende renter. De synes rett og slett det er uansvarlig, sier Jensen i Forbrukerrådet.

– Vi ser ingen kostnadsmessig begrunnelse for at det skal koste mer å administrere et pensjonskapitalbevis enn en selvvalgt pensjonskonto når sparebeløpet og fondet er identisk, sier fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Stina Månestråle Hopsdal, banksjef for DNB Stavanger, framholder også at norske lånekunder benytter seg lite av fastrente. Selv om etterspørselen har økt noe, er det fremdeles flytende rente som oftest gjelder for deres kunder. Det er om lag ti prosent av porteføljen som har fastrente. Dette har holdt seg stabilt over tid, ifølge henne.

− Det er ingen spesiell kundegruppe som skiller seg ut når det gjelder fastrente, men vi ser at yngre kunder er mer opptatt av en prat rundt egen økonomi før de kjøper sin første bolig. De ønsker informasjon om mulig avdragsfrihet og muligheten for å ta billån inn i boliglånet. Videre ser vi at flere setter opp budsjett og er mer bevisste på potensielt flere renteøkninger, sier Hopsdal til RA.

Liv Helene Roverud, banksjef i Sparebanken Vest Stavanger, forteller at fastrentekundene deres ikke kan settes i én bås:

− Unge nyetablerte kan ønske fastrente som forutsigbarhet, mens voksne og etablerte, som kanskje har noe svak betjeningsevne, også ønsker denne forutsigbarheten. Andre ønsker fastrente fordi det er signaler om at rentenivået skal videre opp, sier Roverud til RA.

Fordeler og ulemper med fastrente

Men fastrente er ikke for alle, ifølge Knudsen. Han mener likevel at fastrente bør være aktuelt for langt flere enn i dag.

− Den store fordelen med fastrente er at skaper forutsigbarhet og at du vet hva du har å forholde deg til. Alle som har høye lån med lite å gå på, bør vurdere om fastrente er noe for dem. Ulempene med fastrente, derimot, er at både flytende og fast rente kan falle mens renten din er bundet, og du får mindre fleksibilitet med fastrente. Det er derfor viktig å tenke på fastrente som en forsikring for å ha forutsigbarhet, sier Knudsen.

Roverud i Sparebanken Vest framholder at fastrente gir forutsigbare utgifter til de som trenger det. Til og med små justeringer av flytende rente kan ha stor effekt på de månedlige lånekostnadene, og fastrente kan derfor regnes som en god forsikring mot endringer i rentene, ifølge henne.

Hopsdal i DNB Stavanger er enig i at fastrente bør brukes som en forsikring mot uforutsette renteøkninger dersom du har en økonomi som ikke tåler dette. Du kan flytte med deg fastrentelånet hvis du bytter bolig, opplyser hun.

Dersom du bryter fastrenteavtaler før bindingstiden går ut, kan du måtte betale banken overkurs dersom de taper penger på at du sier opp avtalen. Men hvis fastrenten du betaler er lavere enn den banken tilbyr til nye kunder, kan banken tjene penger på at du betaler inn ekstra. Denne gevinsten kan du få utbetalt, noe som kalles underkurs, og det kan komme som fratrekk i restgjelden din.

Stina Månestråle Hopsdal, banksjef i DNB Stavanger

Jorge Jensen er også tydelig på at selv om forholdet mellom fastrentelånene og lånene med flytende renter er uvanlig for folk flest nå, endrer ikke det vurderingen av fastrente versus flytende rente i Forbrukerrådet.

− Velger du fastrentelån, får du forutsigbar og mer stabil økonomi. Om det lønner seg eller ikke i det lange løp, vet vi ikke. Dersom forbruker merker at det kniper i økonomien, kan et fastrentelån tilføre mer stabilitet i økonomien. Det er også mulig å omgjøre deler av boliglånet til fastrentelån, og du kan velge mellom ulik varighet på binding. Da sprer du risikoen ved å binde renten, sier han.

Mer fra Dagsavisen