Nyheter

Statsbudsjettet: Dette får Rogaland

Statsbudsjettet for 2024 er nå klart. NHO Rogaland mener mange lokale bedrifter har grunn til å være skuffet.

Regjeringen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i spissen presenterte i dag statsbudsjettet for 2024. På regjeringens nettsider blir det også lagt ut oversikter over alle prosjekter og tildelinger fylkesvis.

Sjekk full oversikt over alle midler, bevilgninger og tildelinger som tilfaller Rogaland nederst i saken.

NHO Rogaland: – Mange bedrifter er skuffet

Regiondirektør NHO Rogaland, Tone Grindland, mener mange bedrifter i Rogaland har grunn til å være skuffet i dag.

– Mange er nå skuffet over at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften ikke ble fjernet. Rogaland er et fylke med en høyt utdannet og lønnet arbeidsstyrke. Den ekstra arbeidsgiveravgiften er derfor en høy utgiftspost for mange bedrifter. Når avgiftene øker, hindrer det i sin tur at bedriftene kan investere i omstillingen vi nå trenger, sier Grindland.

Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland.

For at næringslivet i Rogaland skal lykkes, og at arbeidsplasser skal sikres, er man helt avhengige av at folk har penger å bruke, mener hun.

– At vi går på restauranter, vedlikeholder huset og kjøper tjenester i lokalmiljøet er avgjørende. Det blir spennende å se hvordan dette statsbudsjettet påvirker rentene og lommeboken til folk, sier Grindland.

NHO-direktøren finner også positive overraskelser, blant annet på E134 og i fjerning av av ekstra kraftskatt.

– Blant de positive grepene er at vi endelig får på plass Røldal-tunnelen på E134. Det gjør at veien mellom vest og øst i landet blir tryggere, samtidig som det blir mindre støy og gjennomgangstrafikk i Røldal. Varer og mennesker kommer raskere og tryggere fram, og dette er noe både næringslivet og innbyggere har ventet lenge på, og legger til:

- Det er bra at høyprisbidraget for kraft er fjernet. Det betyr at Lyse, Haugaland Kraft og andre i kraftbransjen igjen kan investere i vannkraft og at vi kan få på plass mer fornybar kraft.

Sjeføkonom: – Liten påvirkning på rentemøtet

Sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, Kyrre Knudsen, mener statsbudsjettet som ble presentert har liten påvirkning på rentemøtet i desember. Han tror at rentetoppen nå er nådd og at det ikke blir flere økninger.

– Dette er på linje med Norges Banks forventninger. Dette påvirker derfor i liten grad Norges Bank før rentemøtet i desember, og jeg tror fortsatt at rentetoppen er nådd og at vi ikke får et rentehopp på rentemøte i desember. Regjeringen har vært veldig redde for å gå utenom Norges Banks prognoser. Her har nok noen snakket sammen for å unngå usikkerhet rundt statsbudsjettet, sier Knudsen og legger til:

Sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen, sier flere bør vurdere fastrente framover. - Spesielt om du har høy gjeld og er i etableringsfasen i livet. Han har gjort det selv.

– I fjor var vi mange som var svært kritiske til statsbudsjettet ettersom de la til grunn en prisvekst vi allerede da visste kom til å bli feil. Nå ser forutsetningene for budsjettet ut til å være mer fornuftige og det er betryggende.

Bankdirektør: – Boliglånsrentene vil forbli høye

Elisabeth Gilje Pedersen, direktør for personmarked i SpareBank 1 SR-Bank, tror budsjettet indikerer at boliglånsrentene vil forbli høye en periode framover.

– Det blir da viktig for folk flest å ha kontroll og oversikt over egen økonomi, sånn at vi kan fortsette å tilpasse oss i den krevende tiden vi er inne i, sier hun.

Elisabeth Gilje Pedersen, direktør for personmarkedet i Sparebank 1 SR-Bank.

Gilje Pedersen mener budsjettet er bra for barnefamiliene, men at det gjør lite for de mest sårbare med lavest inntekt.

– Barnefamiliene vil merke kutte i barnehagepris og rimelige SFO gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett. En forbedret strømstøtteordning vil også bety mye for denne gruppen, og andre, inn mot vinteren. For de med lavest inntekt, legger regjeringen blant annet opp til noen få hundrelapper i skattelette, økt bostøtte og økte satser for økonomisk sosialhjelp. Det er bra, men det er ingen tvil om at det er de med lavest inntekt som fortsatt vil kjenne dyrtiden mest på kroppen.

Under følger en tematisk inndelt oversikt over det som tilfaller Rogaland i statsbudsjettet:

Forsvar

  • Regjeringen planlegger å bruke om lag 50 millioner kroner til planlegging og gjennomføring av investeringer i forsvarssektorens eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter i Rogaland i 2024. Hoveddelen av pengene skal gå til etablering av en mannskapsforlegning på Madla.
  • Kriminalitetsforebygging: Regjeringen foreslår å etablere seksjoner for risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner i tre politidistrikt. Sør-Vest politidistrikt er ett av dem, og deler av Rogaland fylke er under dette politidistriktet. Det er foreløpig ikke avgjort hvor i politidistriktet dette skal etableres. Seksjonene skal etableres etter modell fra RISK i Oslo Politidistrikt som allerede som har god erfaring med denne arbeidsformen.
  • Områdesatsinger i Stavanger: Regjeringen foreslår å bevilge 13,7 millioner kroner til eksisterende avtaler om områdesatsinger i Stavanger og 10 millioner kroner til ny femårig avtale i 2024. Områdesatsingene skal utgjøre en ekstra innsats for tjenesteutvikling og bedre nærmiljøkvaliteter i levekårsutsatte områder. Det er staten og den enkelte kommunen som inngår avtaler om langsiktig samarbeid om slike områdesatsinger.
  • Regionale utviklingsmidler: Regjeringen foreslår å bevilge 39,4 millioner kroner til Rogaland fylkeskommune. Regionale utviklingsmidler skal gå til bedriftsutvikling og bedriftsretta tiltak i regi av Innovasjon Norge, næringshager og inkubatorprogram i regi av SIVA, omstillings- og utviklingsmidler til kommuner og midler til å stimulere til forskning. Noen fylkeskommuner mottar også midler til internasjonalt samarbeid.

Kultur

Regjeringen foreslår:

  • å bevilge 2 millioner kroner i økt tilskudd til Dalane museum til drift av museets nye formidlingsarena Jøssingfjord vitenmuseum. Midlene er en videreføring av bevilgningen museet fikk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.
  • å bevilge 2 millioner kroner i økt tilskudd til IRMAS - interregionalt marinarkeologisk samarbeid mellom de maritime avdelingene ved Norsk Folkemuseum, Museum Stavanger og Museum Vest. Det er fra før tildelt 1 million kroner til tiltaket som ble kanalisert via Museum Stavanger og fordelt mellom de tre museene. Det samlede tilskuddet på 3 millioner kroner til IRMAS fordeles fra 2024 likt på de tre museene.
  • å bevilge 50 millioner kroner i engangstilskudd til lokale kulturtiltak og prosjekter over hele landet, fordelt med 2 millioner kroner til Stavanger kommune til prosjektering av Kulturhøyden i Stavanger for samlokalisering av Museum Stavanger og Rogaland Teater.

Høgskulen for grøn utvikling

  • Regjeringen foreslår 3,1 millioner kroner i rammebevilgning til Høgskulen for grøn utvikling i Bryne.

Universitetet i Stavanger

  • Regjeringen foreslår 2 milliarder kroner i rammebevilgning til Universitetet i Stavanger.

Universitetet i Bergen

  • Regjeringen foreslår 20 nye studieplasser i medisin til Vestlandslegen, med studietid i Stavanger. Regjeringen foreslår samlet sett 4,3 milliarder kroner i rammebevilgning til Universitetet i Bergen.

Batteriprosjekter

  • Regjeringen foreslår å bevilge et innovasjonstilskudd til større og viktige batteriprosjekter av allmenneuropeisk interesse. Innovasjonstilskuddet har en øvre ramme på én milliard kroner over fem år, og vil ligge under Innovasjon Norge.

Geoparker

  • Regjeringen foreslår å bevilge 4 millioner kroner til Norges fire UNESCO-geoparker: Gea Norvegica i Vestfold og Telemark, Magma i Rogaland og Vest-Agder, Trollfjell i Nordland og Trøndelag, samt Geopark Sunnhordaland i Vestland.

Samferdsel: Vei

  • E39 Sørmarka–Smeaheia (Sykkelstamveien) i Sandnes og Stavanger kommune: Regjeringen prioriterer midler til videreføring av prosjektet, som inngår i Bypakke Nord-Jæren, en del av byvekstavtalen for Nord-Jæren. Prosjektet er en av tre delstrekninger av en høystandard sykkelvei langs E39 mellom Sandnes og Stavanger. Prosjektet omfatter utbygging av sykkelvei på en strekning på 12 kilometer. Anleggsarbeidene startet i september 2018. Deler av prosjektet ble åpnet for trafikk mellom 2020 og 2023, mens hele delstrekningen er planlagt åpnet for trafikk i 2024.
  • E39 Eiganestunnelen i Stavanger kommune: Regjeringen prioriterer midler til sluttoppgjør for prosjektet. Prosjektet inngår i Nord-Jærenpakken. Midlene i 2024 settes av til sluttfinansiering på utbedringen av Byhaugtunnelen, som er en del av prosjektet.
  • 509 Sør-Tjora–Kontinentalvegen (Transportkorridor vest) i Sola kommune: Regjeringen prioriterer midler til å videreføre prosjektet. Det inngår i Bypakke Nord-Jæren, en del av byvekstavtalen for Nord-Jæren. Prosjektet omfatter utvidelse av om lag 2,5 kilometerav dagens vei fra to til fire kjørefelt og sykkelvei/fortau fra Sør-Tjora til Kontinentalvegen på riksvei 509, med en arm ned mot havn og næringsområder i Risavika i Tananger. Risavika er sentralhavn for Rogaland og et viktig knutepunkt for flere transportformer. Høyre kjørefelt i hver kjøreretning forbeholdes buss og tyngre næringskjøretøy. Anleggsarbeidene startet opp vinteren 2022, og prosjektet er planlagt åpnet for trafikk i 2024.
  • E39 Rogfast i Bokn, Kvitsøy og Randaberg kommuner: Regjeringen prioriterer midler til å videreføre utbyggingen av prosjektet. Prosjektet omfatter bygging av en 26,7 kilometerlang undersjøisk tunnel i to løp mellom Harestad og Laupland og en 3,7 kilometerlang tunnelarm til Kvitsøy. I Bokn blir det bygd 2,7 kilometervei i dagen, og dagens kryss blir bygd om. Tilknytning til eksisterende E39 i Randaberg skjer i Harestadkrysset, som er planlagt gjennomført som del av prosjektet E39 Smiene–Harestad innenfor Bypakke Nord-Jæren. Anleggsarbeidene startet i 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2033.
  • 13 Ryfast i Strand og Stavanger kommuner: Regjeringen prioriterer midler til restfinansiering av prosjektet. Anleggsarbeidene startet i 2012. Ryfylketunnelen mellom Solbakk i Strand kommune og Hundvåg i Stavanger kommune ble åpnet for trafikk i 2019, mens Hundvågtunnelen mellom Hundvåg og Stavanger sentrum ble åpnet for trafikk i 2020. I 2024 pågår det restarbeider, i hovedsak utbedring av Hølleslitunnelen i Strand kommune.
  • 13 Lovraeidet–Rødsliane i Suldal kommune: Regjeringen prioriterer midler til å fortsette forberedende arbeider. Prosjektet omfatter skredsikring av strekningen fra Lovraeidet til Rødsliane i Suldal kommune, og omfatter bygging av en tunnel på om lag 3 kilometer, 1,2 kilometerhovedvei og 310 meter med sideveier. I forbindelse med krysset i Lovraeidet bygges det også en kollektivterminal, og ved krysset og tunnelpåhugg må det bygges en stor veifylling med støttefylling. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for prosjektet. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2). Samferdselsdepartementet vil komme tilbake med forslag til kostnadsramme så raskt som mulig. Det legges opp til forberedende arbeider i 2024, og anleggsarbeidene ventes startet opp ved årsskiftet 2024/2025. Prosjektet er planlagt åpnet for trafikk i 2028.

Diverse utbedringstiltak

Regjeringen setter av penger som hovedsakelig skal gå til trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak og tiltak for gående og syklende. Blant annet planlegges det å bruke penger på:

  • Videreføring av arbeidene på E39 Osli–Hove i Sandnes kommune. Prosjektet er første byggetrinn av E39 Ålgård–Hove og inngår i Bypakke Nord-Jæren.
  • Restfinansiering av prosjektet Espelandssvingene på E134 i Vindafjord kommune.
  • Videreføring av arbeidet med reguleringsplaner for prosjektet E39 Bokn–Bømlafjorden i Bokn, Tysvær og Sveio kommuner i Vestland og Rogaland fylkeskommuner.

Ferjesamband på riks- og fylkesveinettet

  • Regjeringen foreslår å videreføre ordningene med halvering av ferjetakster og gratis ferjer i 2024. Ordningene ble innført 16. august 2023, og gjelder ferjer til øyer og samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og ferjesamband som årlig har under 100 000 passasjerer. Regjeringen har dermed innfridd målet i Hurdalsplattformen om halvering av ferjetakster og gratis ferje til øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet, og å gjøre alle ferjesamband som årlig har under 100 000 passasjer, gratis.

Byområder og kollektivtransport

  • Byvekstavtale for Nord-Jæren for perioden 2019-2029 mellom staten, Rogaland fylkeskommune og Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommuner. Byvekstavtalen ble inngått i 2020. Regjeringen prioriterer statlige midler til å følge opp forpliktelsene i avtalen. I tillegg er det statlige bidraget til Bussveien økt fra og med 2023.
  • Foreløpig fordeling av midler er som følger:
  • 340 millioner kroner til gang-, sykkel- og kollektivtiltak langs riksvei. Midlene skal brukes til E39 Sykkelstamveien.
  • 176 millioner kroner til stasjons- og knutepunktutvikling på jernbane. Midlene skal gå til oppgraderinger på Sandnes stasjon.
  • 807 millioner kroner til Bussveien. Prosjektet omfatter bygging av et sammenhengende høykvalitets bussystem på om lag 50 kilometerfordelt på fire korridorer på Nord-Jæren. Beløpet inkluderer økt statlig tilskudd til de store kollektivprosjektene som er under bygging.
  • 267 millioner kroner i belønningsmidler som i hovedsak vil bli brukt til drift av kollektivtransporten.
  • 58 millioner kroner til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk. Midlene vil bli brukt til reduserte billettpriser, takstsamarbeid tog/buss/båt/kystbuss og plassbestilling hurtigbåt.
  • 193 millioner kroner i tilskudd til reduserte bompenger og bedre kollektivtilbud. Midlene skal gå til økt ruteproduksjon og til å kompensere for reduserte bompengeinntekter etter fjerning av rushtidsavgiften.
  • 58 millioner kroner til fjerning av rushtidsavgiften på Nord-Jæren. Midlene vil bli brukt til å kompensere for lavere bompengeinntekter.
  • 209 millioner kroner til mindre investeringstiltak på kommunal og fylkeskommunal vei. Midlene vil bli brukt på kollektivtraseen mellom Jåttå og Ullandhaug, som er planlagt åpnet for trafikk i desember 2024.
  • Tilskudd til mindre byområder utenfor ordningen med byvekstavtalerRegjeringen viderefører en tilskuddsordning som legger til rette for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet, gjennom å styrke satsingen på kollektivtransport, sykling og gange. Ordningen er øremerket byområdene Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik). I 2024 settes det av 31 millioner kroner. Det vil være aktuelt å tildele midler til 2-3 byer som engangsutbetalinger. Samferdselsdepartementet vil vurdere nærmere hvilke byer som er aktuelle. Tildeling forutsetter blant annet at Stortinget har behandlet en bypakke for den aktuelle byen.

Jernbane: Fornying og vedlikehold

  • Midtlivsoppgraderte togsett type 72. Regjeringen prioriterer oppgradering av togsett type 72 som benyttes på Jærbanen
  • Det er satt av 3,7 milliarder kroner til fornying av jernbanenettet i 2024.
  • Dette omfatter kontaktledning mellom Neslandsvatn og Kristiansand, som er fortsettelse av omfattende fornyelse av kontaktledning på Sørlandsbanen. Tiltaket strekker seg frem til 2026.
  • Sporfornyelse på Sørlandsbanen og Arendalsbanen.
  • Det videreføres arbeid med flomsikring og drenering.

Kommunene i Rogaland: Vekst i frie inntekter fra 2023 til 2024

  • Fra 2023 til 2024 er det på landsbasis nominell vekst i de frie inntektene til kommunene på 4,7 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2023. Det er anslått at kommunene i Rogaland samla sett vil få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 prosent.
  • I Rogaland har 8 av 23 kommunar en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Suldal kommune med 6,2 prosent, mens Hjelmeland kommune har lavest vekst med 3,1 prosent. Veksten er regnet fra anslag på regnskap for 2023.

Rogaland fylkeskommune: Vekst i frie inntekter fra 2023 til 2024

  • Den nominelle veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene er anslått til 5,2 prosent på landsbasis fra 2023 til 2024. Det er anslått at Rogaland fylkeskommune vil få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent. Veksten er regnet fra anslag på regnskap for 2023.


Mer fra Dagsavisen