Stavanger

Dyrt for barnløse

Egenandelene for kunstig befruktning varierer mye fra sykehus til sykehus.

En kartlegging Sosial- og Helsedirektoratet har gjort, avdekker store forskjeller i hvor mye barnløse par må betale for å få hjelp.

Sykehusene har laget egenbetaling for en rekke behandlingsmetoder - og variasjonene er store fra sykehus til sykehus.

Nå har Helse- og omsorgsdepartementet bedt direktoratet lage en ny og bedre ordning.

- Vi har fått i oppdrag både å gjøre det likere og mer hensiktsmessig, sier avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth i Sosial- og Helsedirektoratet.

Store variasjoner

Prisen for å sette et befruktet egg som har vært nedfryst inn i kvinnens livmor, koster fra 2500 kroner til 5000 kroner på de offentlige sykehusene.

Enkelte steder koster det også penger hvis kvinnen skal insemineres med sæd fra sin egen partner. Her varierer egenandelen fra 4000 til 5000 kroner.

Noen av sykehusene har også innført ekstra betaling for inseminasjon av sæd fra donor. Det innebærer at egenandelen for inseminasjon kan komme opp i 6500 kroner på enkelte sykehus.

Vurderer "pakketilbud"

Egenandelen for prøverørsbefruktning er på 18.000 kroner. Summen skal dekke tre forsøk.

Nå skal direktoratet vurdere om denne ordningen skal avvikles.

Mange eksperter på området mener nemlig det er uklokt å garantere barnløse par tre forsøk.

"For noen pasientgrupper, for eksempel de som responderer dårlig på hormonstimulering, kan det ut fra en medisinsk begrunnelse være uaktuelt å utføre tre behandlingsforsøk.

Ingen sykdom

Et "pakketilbud" med inntil tre behandlingsforsøk kan imidlertid gi inntrykk av at man har krav på tre forsøk", skriver direktoratet i et brev til Helsedepartementet.

Alternativet er at det innføres en fast pris for hvert enkelt prøverørsforsøk.

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å ha den nye ordningen klar i budsjettet for 2006 - det vil si til høsten.

Det ble innført egenandeler på kunstig befruktning 1. januar 2002. Flertallet på Stortinget mente nemlig at barnløshet ikke er en sykdom - og at hjelp til barnløse derfor må regnes som en lavt prioritert helsetjeneste som pasientene selv må betale for.

Dette førte til en storm av protester fra ufrivillig barnløse. (ANB)

Mer fra Dagsavisen