Det er i dag om lag 100.000 som arbeider ufrivillig deltid. I all hovedsak er dette kvinner.
Historisk ser vi at arbeidstidsnedsetting har startet i de yrkene og de næringene der det var mest behov for dette. Den forrige reduksjonen i normalarbeidsdagen var i 1976. Gjennom tariffoppgjøret i 1986 skjedde det en arbeidstidsreduksjon, for å likebehandle arbeidere og funksjonærer. At det blir debatt om reduksjon i arbeidstiden er ikke noe nytt. Når man gjennom tariffavtalen i 1919 fikk 8-timersdagen, skjedde det til store protester. Argumentasjonen for denne reduksjonen var 8 timers arbeid, 8 timers fritid/hvile og 8 timers søvn.
Arbeidslivet har forandret seg mye de senere årene. Langt flere kvinner er i arbeid, og at menn i større grad tar sitt ansvar for hjem og barn. Ikke minst den teknologiske utviklingen, gjør at man også må diskutere hvordan arbeidslivet skal organiseres. Fagforbundet mener et viktig bidrag vil være å innføre 6-timersdagen. Men vi ser at det er behov for å gjøre dette gradvis. Dessuten er det behov for forsøk og ulike prøveprosjekter. Det er derfor bra at regjeringen har satt av 10 millioner til forsøk med 6-timersdag i staten.
Mer enn hver tredje kvinne er sysselsatt innenfor helse og omsorg. Full stilling er unntaket blant annet fordi yrkene er så belastende at de fleste ikke har overskudd og krefter til full tid. Mange av de ansatte i helse og omsorg ender opp som uføre lenge før pensjonsalderen. Hvis de kunne holdt løpet ut med en 30 timers arbeidsuke, ville det trolig spart samfunnet for store summer i uføretrygd i det store samfunnsregnskapet.
Sykefraværet er høyt innenfor helse og omsorg. Dette vil trolig gå ned med færre arbeidstimer per dag/per uke. Dersom fraværet går ned, vil dette virke positivt på arbeidsmiljøet, på trivsel og på kontinuiteten i bemanningen og dermed påvirke tjenesten til innbyggerne/pasientene/de eldre på en positiv måte. Dersom man ikke gjør noe med arbeidsforholdene innenfor helse og omsorg vil kommunene trolig få store rekrutteringsproblemer
Det er i dag om lag 100.000 som arbeider ufrivillig deltid. I all hovedsak er dette kvinner. Dette utgjør en skjult arbeidsledighet eller en arbeidskraftreserve, som man liker å kalle det i næringslivskretser. I tillegg vet vi at mange kvinner går ned til 80 prosent stilling mens de har små barn. For det er vanskelig å få tidskabalen til å gå opp hvis man begge foreldrene skal arbeid full tid og må levere barn i barnehage et stykke unna hjemmet. 6-timersdagen vil kunne være et viktig bidrag for at flere skal kunne arbeide heltid.
Kortere arbeidsdag gir rom for færre pauser, men økt overskudd hos den enkelte vil også gi rom for økt produktivitet. Aktiviteter som de ansatte i dag må utføre i arbeidstiden, (som å oppsøke tannlege, offentlige kontorer mv. ) kan med 6-timersdag gjøres etter arbeidstid. Vi begynner å få flere positive eksempler på forsøk med 6-timersdag. Trondheim kommune har vedtatt å starte et prøveprosjekt med 6 - timersdag. I første omgang i kommunens parkeringsselskap. Også Kristiansand kommune planlegger et prosjekt med 6-timersdag i pleie- og omsorgssektoren.
Ved Toyotas verksted i Göteborg har det i flere år vært forsøk med 6-timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Bilmekanikerne går nå to skift, fra 0600 til 1200 og fra 1200 til 1800. De andre ansatte (ledelsen, kontorpersonale, selgere etc.) jobber fortsatt åtte timers dag. Bedriften utnytter nå verkstedet i 12 timer mot åtte timer per dag. Gevinsten er en drastisk reduksjon i sykefraværet, halvert ventetid på verkstedet, flere fornøyde kunder, færre klager fra disse, økt bilsalg og økt fortjeneste til tross for at man har ansatt ti-femten flere.
