Terningkast: 5
Det finnes en del livsransakende tanker som drøftes langt bortenfor både berget det blå og Stortinget. For eksempel disse: «Hvordan er det å være gift med Julenissen? Kan det bli litt mye jul? Det syntes Juliett Bankenes Tjør, som faktisk er kona til Julenissen. Men når Svartnissen lager Joikakaker av Reinsdyret Rudolf og sørger for at Julenissen havner på sykehus med gips fra topp til tå, må Juliett trø til, være sledefører og redde julen. Men vil hun det? Orker hun? Våre venner Ove Rocketroll, Mr. Caboom og Kissa Nissemann tar på seg oppdraget. Og har som vanlig ingen tid å miste dersom de skal klare å redde julen for 20nde året på rad! Hvordan vil det gå?»
Det går jo som det pleier å gå i de årene som er gått siden 2002 da Sola kulturhus ble åsted for en høyst spesiell nissekvartetts verbale - og stundom ganske så plastiske - før-juls akrobatikk. Den har funnet sin formel og åpenbart erfart at salig sir Alf Ramseys budskap – «never change a winning team» - også er svært anvendelig utenfor fotballbanen. Sergei Rakhmaninov laget for 120 år siden 22 variasjoner over Chopins preludium i c-moll, så det kan jo være en første variasjonsrekord å slå.
[ Jubileums-jul med skadd nisse, forsvunnet Rudolf og mye fising ]
Det som en gang het «Barnas stooore julerevy», er i anledning jubileumsmarkeringen også oppsatt med noen ekstra forestillinger som beskrives som: «Julefjerten – voksenshow» – og som det heter i voksenbudskapet – «vi utvider moroa til en helaften med pause, hvor det er mulig å kjøpe en forfriskning i baren». Sånn sett kan det formodentlig tas som en bekreftelse på at også nisser eldes – og at det derfor ikke alltid er tilstrekkelig med julegrøt som føde…
Hvis min mentale minnebok ikke spiller meg et førjuls-puss, er «Svartnissen» og hans tre musketerer en slags seiglivet konsekvens av at den enes død, kan bli den andres brød. Hvis ikke datidens radarpar Bente og Oli hadde flyttet sin juleforestilling fra Sola kulturhus etter det som ble avisstemplet som «en uenighet», hadde vel ikke kulturhusets ledelse bedt Hans Petter Jørgensen om å forvandle seg til en reddende juleengel.
Siden Jørgensen hadde familiære bånd til Hillevåg – og ellers banjohjelp av en prediker som derfor visste at det var en tid for alt - ordnet selvsagt den saken seg. Grunnlaget var dermed lagt for en levedyktig førjuls-moro i Sola som formodentlig også kan spilles når aktørene er kommet i den alder at de foretrekker å tilbringe sine formiddager på Skipper Worse..
De medvirkende – denne gang med støtte fra Julenissens hittil ukjente hustru, fremstilt av Nina Ellen Ødegård - repeterer sine gamle roller som best de kan – og det er åpenbart og svært så hørbart - mer enn godt nok for den oppvoksende slekt som med entusiasme følger alle sceniske oppfordringer om å bidra til handlingsgangen med heftig bruk av stemmebånd og armbevegelser.
De har det kjekt – og det er vel det som er hele vitsen med den drøye timen i nissenes Sola-selskap. Så får det heller våge seg at noen av oss med stundom stiv overleppe, får lyst til å hviske hva vi mumlet også for ørten år siden: det er ikke naude å jobbe mer med teksten….
Et lite orkester som brakte minner fra tidligere tiders øst-europeiske sirkusorkester med sin tette klang og sitt årvåkne akkompagnement – med en batterist som med slagferdighet var den sceniske frontfiguren mens kapellmesteren overvåket fra bakerste benk – satte sitt absolutte kvalitetsstempel på nissene oppstandelse fra koronaens fjorårs-favntak.
Anmeldt på grunnlag av generalprøven.
---
Fakta: «Julefjerten» i Sola kulturhus
Generalprøve i Sola kulturhus. De fleste barn i salen i Sola kulturhus – (og noen voksne…)
Medvirkende:
- Nina Ellen Ødegård
- Christian Eriksen
- Kristian Arntzen
- Ove Storland
- Hans Petter Jørgensen
Regimessig støttekontakt: Pål M. Kvammen
Spilletid: Ca 1 time
---
